I etteranalysen tror jeg at det var forventningen min som var galt. Etter alt, er dette en Disney-produkt. Målrettet til barn. Good, clean family fun, målrettet til Disneys kundekretser. Da var det klar at de kunne ikke skuffe religiøse grupper, skremme barn, eller vise for mye mystisk ting.

Og det var hva irriterte meg. Filmen begynner i Underland i en bra Burton-skrekkskog, og scenen med sopper er kjempebra. Men etterpå faller nivået hele veien ned til barnefilmer som Shreck – og katten hadde øyene til Garfield…
Bare epilogen hvor 3d-blomstrene kommer opp og ut av lerret viser at Burton faktisk hadde ideer – mens de sannsynligvis ikke slapp igjennom Disneys sensorene.

Filmen vet ikke hvilken historen den skulle fortelle – mystikk, action, barnefilm, 3D-film, jentefilm, dragefilm… og det går galt. Det skuffer Burton-tilhengerne, eventyr-tilhengerne, 3D-action-tilhengerne…

Slottene til de to dronningene er bare kopier av Disneyland-slottet… og ikke spøkelseslott som kunne forventes av Burton. De dataanimerte figurene minner om andre filmer… det var kjedelig. Hatt-makeren så ut som en gal kopi av Willy Wonka, mens den røde, onde dronning var den eneste figur som presenterte høyest morsommt skuespill.

Til slutt må jeg si at Terry Gilliam’s ”The cabinet of doctor Parnassus” var mye bedre, målrettet til voksne, med en historie å fortelle, og bare den bedre i denne duellen av de to Monty Python regissørene.

Jeg bare håper at Tim Burton fikk nok penger slik at han kan gå videre og lage en data- og 3D-film på hans egen nivå! Alice in Wonderland har nok antydninger at han faktisk klarer å skape et typisk Burton-verden på datamaskiner.

L.