Et av mine beste minner er fra Roskilde festivalen 2004, da Slipknot skulle spille. Jeg var ikke no ihuga fan, men dette måtte jeg få med meg. Med klissklass støvler og tuborgen på plass inntok jeg den oransje scenen. WOw! Det var et fantastisk sceneshow, og tusenvis av gærninger som hørte på. Lurer på om egentlig david bowie skulle spille, men siden han fikk en kjærlighet i øyet, kom Slipknot istedet, og jeg folk ble helt ville og løp rundt i campen og skrek og hylte når de fikk høre det..
Men uansett. Sto litt langt bak for å ikke bli flatklemt av folk med masker og slikt.. Så begynner de å spille på en låt.. og ber alle sette seg på huk. og når han sier get the fuck up! så skal alle sammen reise seg.. Å se 50000 mennesker sitte på huk,vente mens musikken bygger seg opp, og så samtidig reise seg med henda i været, hoppe og danse og ta helt av til fet musikk, DET er en uforglemmelig opplevelse. hade gåsehud overalt! Desidert det feteste konsertminne jeg har!

Den gang da jeg var 12 og Toffen annonserte Slipknot til Quart ble jeg så glad som overhodet mulig. jeg sparte alle penger så jeg kunne få råd til dagspass, mor hadde sagt ja og jeg visste allerede hvem jeg skulle gå med, men så kom den dagen jeg skulle kjøpe billett. Da ombestemte mor seg og sa nei, jeg maste og maste men til ingen nytte, jeg var for liten og det var for seint og greier, men flere fra klassen, inkl. faren til hun ene skulle jo være med oss! verden raste sammen for meg og jeg satt hele kvelden de spilte og grein, bokstavlig talt.
Det var jo deres aller første konsert i Norge og det kunne jeg absolutt ikke gå glipp av, men slik ble det. Så ble det annonsert at de skulle spille med slayer senere samme år og hun gav meg klarsignal om jegklarte å spare nok, noe jeg gjorde, men da dagen kom var det enda et nei som kom og verden raste sammen igjen.
3. gang de kom var jeg jo selvsagt ikke gammel nok fordi det var 18års grense og nok en gang sørget jeg over at jeg ikke fikk se favorittbandet mitt live.
Så, noen år senere (2008) kom de tilbake! hører ikke så mye på de nå lengre, men det at jeg endelig fikk sjansen til å se de var en av de deiligste og mest fantastiske følelsene jeg noen gang har hatt. Jeg nøt hvert sekund av konserten og jeg skulle ønske den varte lengre enn den gjorde. da den var ferdig var jeg skamslått etter pit’n og jeg hadde ikke stemme igjen, men det å få se de fremføre bl.a Spit It Out rett foran meg, i egne personer og ikke på DVD var ubeskrivelig deilig. det var som en tung byrde lettet fra skuldrene mine og jeg var i verdens vakreste lykkerus. Selv om de ikke var mitt nr. 1 favorite band der og da, var det en av de viktigste konsertene i mitt liv.
Da Toffen annonserte at de også kommer til Hove i år var en fantastisk nyhet, ser virkelig frem til å se de igjen. det er som år 2004 bakvendt. først i spektrum, så på festival. Jeg tror jeg kan leve som et lykkelig individ resten av livet…

Hove 2007. Jeg husker det så utrolig godt! Jeg satt på nettsiden til Hove døgnet rundt for å se om det ble annonsert noen band, og den dagen The Killers ble annonsert svimte jeg av av glede. jeg har aldri opplevd noe lignende, det var rett og slett helt villt. På festival, da jeg stod ved barrieren med to gode venner, og ventet på å få slippe frem til scenen, det var da rushet kom. Vi stormet til scenen, men kom dessverre ikke helt frem. Men etter den sinnsyke følelsen som var en fin blanding av “dette elsker jeg” og “jeg er så gira at jeg tror jeg kan svime av på flekken”, så var jeg absolutt frelst. Jeg tror jeg plaget vennene mine med pratet om The Killers i flere uker etterpå, så jeg var relativt lite populær. Jeg gråt, jeg lo, jeg sang og jeg hostet (Halsen min var sår og ødelagt i en uke etter konserten). Det må uten tvil være noe av det artigste jeg noengang har vært med på

Det hele startet med at besteveninnen min hadde bursdag. Vi satt på billettservice hjemme på kjøkkenet og spiste pizza med pappa:-)
Plutselig fikk Veninna mi øya opp, hun så nemlig at SlipKnot skulle ha konsert i spektrum!
Det var ett band jeg kun hadde hørt omkring 2 sanger av og jeg hadde heller aldri vært noe spesielt fan av heavymetall. Så fant jeg og pappa ut at vi skulle kjøpe en billett til Guro, som en bursdagspresang. Hun ble utrolig glad, har faktisk aldri sett henne så glad før
Men siden hun fik billett, så måtte jo jeg også ha en billett, for hun ville ikke dra alene. Så slik ble det til. Jeg og Guro skulle på Slipknot konsert. Det var egentlig bare ett impulsivt kjøp. Så kom dagen og vi tok bussen til Oslo. Vi gledet oss begge to, for jeg hadde bursdag to dager etter konserten, så det ble på en måte en liten før feiring. Vi stod i kø leeenge og endelig slap vi inn. Det var stappa emd mennesker. Utrolig trangt. Men absolutt verdt det. Jeg syntes oppvarmingsbanda var veldig bra også, husker bare ikke hva de het xD
Det var helt rått! Sykt vilt. De var seriøst bra ass. Alt Slipknot gjorde på scenen var bare helt fantastisk. Vet ikke hva de i bandet heter, men når han som spilte trommene ble “heist” opp i lufta og hele trommesettet følgte med, det var helt sykt. Han hadde den beste tromme soloen jeg har hørt omtrent. Han satt fastspendt i setet og hele trommesettet og han gikk rundt og rundt i lufta!
Når vi konserten var ferdig hadde jeg masse blåmerker og hovne føtter på grunn av all hoppinga og knuffinga. Det var så sykt verdt det. Så den dag i dag hører jeg på Slipknot og litt forskjellig metall. Utrolig bra konsert, og ikke minst, et minne for livet!

Jeg husker de aller første gangene jeg hadde begynt å høre på slipknot og den aller første sangen jeg hørte var såklart “Before I forget”. Jeg hørte mye på dem og fikk helt sjokk når jeg hørte dem skulle til spetrum, men heldig som jeg var da, klarte jeg aldri å få tak i noen billett på tross av hvor mye jeg prøvde, jeg gjorde alt og var desperat etter å få sett stjernene mine live. Jeg søkte opp på nettet og lette etter billetter men jeg var allerede for sein da sjansen bys seg og pengene var gått ut til andre ting, min siste mulighet var å få kjøpt det på svartebøs eller av privatpersoner, men jeg fant ut at det hadde jeg ikke penger til, så der gikk min sjanse til se dem. Til slutt når håpet om å få billett var ute fikk jeg jo vite at en venn hadde fått billett og gud veit hvor sur og irritert jeg var, men fortsått glad for at personen fikk sjansen til å se SLipknot live. Det vil jeg alltid misunne dem. Derfor er jeg hylendes glad for at dem nå kommer til hove, for musikken dems har fått meg igjennom gode og dårlige tider

Jeg var egentlig ikke så særlig interessert i bandet Slipknot, men da broren min skulle se dem live i Berlin den 15.11.08 spurte han meg om jeg skulle være med. Da kunne jeg bare ikke si nei. Så vi tok flyet til Berlin og jeg hadde ikke så store forventninger bare håpet på at kvelden blir bra. 3 timer før konserten begynte stilte vi oss i kø forran stadionet. Folk bare snudde seg og tilbød løl og røyk så vi ble kjent med mange forskjellige folk. Alle begynte å dytte og prøve å skyve bort døra. Teamwork. Vi fikk det til og med til, til slutt og alle løp inn. Vi sto helt forran og kunne “nesten” ta på Corey Taylor og resten av gjengen. Musikken var høy og sceneshowet bare helt genialt. Etter den konserten er Slipknot et av yndlingsbanda mine. Alle burde ha sett dem live, minne for livet!!

Mitt beste minne må være da jeg møtte Kanye West midt i Kr sand under Quart festivalen i 2006! Det er det beste jeg noen gang har opplevd! Jeg hadde en lang prat med MR.West og han tok seg god tid til fansen Utrolig fett!! Et minne for livet

Mitt minne er om en sen kveld på en ensom landeveg.
To av mine beste venner og meg selv hadde vært oppe lenge, med kun musikk og stemmebånd som selskap. Klokka var ett på natta og vi fikk den gode ideen å legge oss ned midt på vegen å se på himmelen. Venninna mi satte på mobilen, og lyden av Franz Ferdinand spredte seg over bygda. Det virker kanskje enkelt, men dette er ett av de minnene jeg setter stor pris på. Samtalen som utviklet seg hadde kanskje ikke så mye mening, siden vi til slutt fant ut at himmelen var et vakuum, og at vi egentlig bor i en fiskebolle. Jeg må tilføye at vi ikke hadde fått i oss noe merkelig, og at denne samtalen rett og slett bare oppstod på grunn av overtrøtthet og god stemning. Jeg har en del pågående som ikke er så greit i livet mitt akkurat nå, men bare slike enkle opplevelser forteller meg at det er så veldig, veldig mye bra som finnes i verden.
Hver gang jeg hører på Franz nå, kommer dette øyeblikket tilbake, og jeg kjenner at det gjør meg glad !