Den afrikanske rota

• Sjamanmedisin mot heroin

• Fått kummerlig mottakelse

• Russpesialist: – Spennende

 

Gardinene er dratt for og vinduene lukket. På telefonen i hotellsengen ligger det klart seks timer med meditativ zen-musikk.

Alexander har sju brune kapsler i hånden.

En etter en glir de forbi svelget. De inneholder den afrikanske rota ibogain. En rot som kan gjøre slutt på hans ti år lange avhengighet til heroin. Men pulveret er langt fra ufarlig.

Behandlingen kan være en enorm belastning på både hjerte og hjernen. Senest i fjor vår døde en norsk kvinne i Costa Rica under en ibogain-behandling.

Sjamaner i Vest-Afrika bruker akkurat den samme oppmalte rota til å drive bort onde ånder og oppnå ekstase. Heroinister har de siste årene fått øynene opp for ibogains effekt mot såkalt «cold turkey» – de kroppslige smertene ved avvenning.

Alexander svelger den første runden av fem ned med vann. Ved siden av 28-åringen sitter moren. Hun puster tungt. Hun vet at kuren vil være en stor påkjenning. Men hun tror at det kan være sønnens siste sjanse til å berge livet.

Hør dokumentaren | Les alle sakene

– Å ha en narkoman sønn påvirker alt. Hodet, tankene dine og når du skal sove. Absolutt alt.

– Alexanders mor

 

 


Alexanders siste døgn som narkoman?

 

Vi fikk være med da Alexander skulle løsrive seg fra heroinavhengigheten sin.

 

Fredag, 01:30. Alexander tar 2-bussen til et busstopp. En heroinselger med afrikansk bakgrunn møter ham, de går noen titalls meter bort fra busstoppet og bytter diskret 500 kroner mot ett gram heroin. Etter at Nygårdsparken ble stengt har heroinprisen i Bergen blitt halvparten av prisen i Oslo. Alexander mener det er fordi selgerne i Bergen nå må lokke folk til seg og tar større risiko.

03:30. Han setter det som etter planen er hans siste skudd. 20 centimeter over håndleddet, på venstre arm, under den tatoverte indianerhøvdingen på bicepsen. Det gjøres på «hans rom» i første etasje av foreldrenes røde rekkehus på Åsane. Han sovner kort tid etterpå.

14:45. Mor i huset vekker Alexander fordi P3 Dokumentar har kommet på besøk. Han tar en dusj.

15:05. «Det var ikke noe gøy faktisk, jeg spydde som en gris. Likevel gjorde jeg det igjen.»
Alexander forteller om første gang han røykte heroin – på 18-årsdagen til en kamerat.
Hvorfor prøvde du heroin?
– Jeg har alltid vært nysgjerrig på å prøve ting, og alltid tenkt at «pøsj, det klarer jeg å kontrollere». Men det gjorde jeg tydeligvis ikke.

15:15. Alexander tømmer ut kapsler med det rosa kosttilskuddet açai, og fyller kapslene med brunt pulver. Det er malt rotbark fra den Vest-afrikanske busken iboga, bestilt via nettet fra Nederland.
– Pulveret ser ut som heroin, men det smaker helt annerledes. Det smaker beiskt og jævlig, jeg hadde aldri klart og fått ned mange gram av det der uten kapsler.

15:30. Alexander er på kjøkkenet og fyller et glass med vann.
Du har et barn?
– Ja. Jeg har en datter på fem år. Hun har to eldre halvbrødre som jeg har bodd med i nesten fem år. Men nå har jeg ikke bodd med dem på over et år. Det er jo kjipt. Men det er jo ikke så lurt å bo med unge når du ruser deg.
Det er anslått at rundt 100 000 barn vokser opp i hjem med rusmisbruk.

15:40. Alexander og hans mor snakker om risikoen ved å ta den afrikanske rota.
Hva tenker du om at flere, blant annet en norsk dame i Costa Rica, har dødd av en slik kur som du skal gjennom?
– Da tenker jeg at de enten ikke har testa hjertet på forhånd, sånn som jeg har. Eller så har de vært ruset på heroin eller kokain. For når du er påvirket av ibogain tåler du mindre heroin enn vanlige folk. Og etterpå vil jeg tåle heroin like lite som deg.
Alexander sier han vet at 11 personer har dødd av det siden 1993.
– Men hvor mange tusen har ikke tatt det? Og hvor mange har ikke dødd av metadon og Subutex i Norge?

Hvor mye har du tenkt på at hjertet ditt kan stoppe i kveld?
– Det har jeg ikke tenkt på. Det gjør det ikke.
Alexanders mor puster tungt.
– Jeg har tenkt på det. Men vi har tatt EKG og prøver av leververdier, så vi må stole på testene, sier hun.
– Dessuten er det noe vennene mine sier: «Du tåler alt du, Alex». Så jeg tror nok jeg har en sterk kropp.
For du har overlevd fire overdoser?
– Ja, eller flere. To på heroin og en del på GHB.
– Hva er alternativet? Nå har han vært narkoman i så mange år, og prøvd flere behandlingstilbud, han har forsøkt å slutte selv, og det har ikke gått så bra. Så jeg føler at dette er siste sjanse, på en måte, sier Alexanders mor.

16:15. Alexander prøver å sove litt igjen. Abstinensene etter heroin begynner å gjøre seg gjeldende nå. Særlig verker det i ryggen.

18:10. Alexanders stefar, «Vaktmesteren», kjører Alexander og mor fra Åsane mot et hotell i Bergen. Han skal ta kuren der av hensyn til sin 16 år gamle halvbror. Alexander svetter og fryser samtidig nå. Det gjør vondt i store deler av kroppen.

18:30. De sjekker inn på hotellet som ligger på Bergens beste vestkant.

18:40. Han finner frem seks timer med «Zen meditational music» på den knuste Samsung-mobilen sin.

18:45. Vinduene blir lukket. Gardinene blir dradd igjen. Lyset blir slått av.

 

18:50. Alexander får sju brune kapsler med ibogain av mor, til sammen 2,8 gram, som Alexander svelger ned med vann. Han prøver å ligge stille og harmonisk i dobbeltsengen, selv om han er smått bekymra for at hjertet skal stoppe.
– Nå tenker jeg at et nytt liv begynner for Alexander, sier mor.

19:55. Ny dose med sju kapsler. Alexander mumler noe om kampen mellom heroinen og ibogainen i kroppen hans. Men han virker etter hvert ganske klar og forteller at abstinensene er på vei ut av kroppen.

21:00. Den tredje av totalt fem doser. Kroppen verker ikke lenger. Mor sier at det er lenge siden hun har sett sønnen sin så rolig og avbalansert.

22:00. Nest siste dose. Alexander er drittlei den meditative zen-musikken, og etter litt problemer med Spotify-reklame, slår han av alt som heter musikk og lyder. Abstinensene er helt borte, og hjernen jobber på spreng med gode og dårlige tanker.

Hvordan er det å ha han boende i Åsane når han er på kjøret, mor?
– Ååååh, helt ærlig? Helt forferdelig.
– Hele vårt liv stopper opp, alt dreier seg om Alexander, uten at jeg skal legge skyld på ham. Men de siste månedene, det siste året, har alt dreid seg om Alexander. Dermed kommer min yngste sønn i bakgrunnen, barnebarnet mitt kommer i bakgrunnen. Alt er på vent. Å ha en narkoman sønn påvirker alt. Hodet, tankene dine, når du skal sove. Det stjeler utrolig mye av det som kunne vært godt. Det er fryktelig tungt.

23:00. De siste sju kapslene med afrikansk går ned i svelget til Alexander. Han ser litt streker foran øynene, men har ikke de store hallusinasjonene. Han føler det går veldig bra, selv om det er kjedelig og han tviler på at det blir særlig med søvn.

Hva tenker du om han om fire måneder reiser til Bergen sentrum og setter et nytt skudd? Er du forberedt på det?
– Ja, faktisk. Når du har et narkomant barn har du alltid et håp når noe skjer, en ny behandling, en motivasjon, når han slutter på egen hånd, men i bakhodet ligger det alltid en tvil. Jeg tror det vil ta to-tre år før jeg kan virkelig stole på at han er på rett kjøl. Man må være realist.
Alexanders mor sukker.
– Men jeg vil aldri gi ham opp.

Lørdag, 09:30. Alexander sjangler litt langs frokostbuffeen. Han er kledd i joggebukse og genser. Blikkene føles mange og lange. Maten glir ikke ned. Det har vært minimalt med søvn, og ved senga oppe i fjerde etasje står det en bøtte med litt oppkast i.

09:55. Det første hint av oksygen på over femten timer gjør Alexander godt. Han har ikke veldig overskudd til å snakke, men sier at uten ibogain hadde han nå enten «reist til byen for å kjøpe heroin eller måtte vært spent fast til sengen med store smerter».

Hva blir de store utfordringene framover, Alexander?
– Å få meg en jobb og holde meg unna sentrum.
Og hva er motivasjonen?
– Å ha et godt liv og få mer tid med datteren min på fem år.

Tre dager senere ringer en overlykkelig Alexander fra grillselskap med datteren og familien. Heroinen er ute av kroppen. Han tror han snart får en jobb med fysisk arbeid. Den første kampen er vunnet.

Nå begynner en ny kamp for Alexander. Kampen for å holde seg unna gamle venner, kampen for å stå imot det psykiske suget. Den kampen er like tøff som den fysiske kampen, sier Alexander.

► Hør hele historien om Alexander i P3-dokumentaren «Den afrikanske rota»

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland


 

9 fakta om ibogain

 

Ibogain blir brukt til å oppnå ekstase, helbrede syke eller drive ut ånder under sjamanledede seremonier i naturreligionen Bwiti. De skal ha lært å bruke stoffet fra pygmeer.

Bwiti er en naturreligion i Gabon og Kamerun, og flere av stammene som praktiserer religionen bor i trær. Stammer som bor i trær, der altså.

Ibogain kommer fra barken til rota til busken iboga som vokser i regnskogen i Vest-Afrika. Planten er også kjent som svart klaseormdrue, og kan vokse opp til et ti meter høyt tre.
Busken kan bli opptil ti meter høy. Foto: Flickr Creative Commons

Katolske misjonærer har i mange tiår slåss mot bwiti-religionen og bruken av ibogain. Men Gabons første president, Léon M’ba, forsvarte både religionen og planten ovenfor franskmennene før landet ble uavhengig. Det gjorde også Gabons neste president, Omar Bongo – mannen som utenriksminister Thorbjørn Jagland famøst kalte Bongo fra Kongo.

► Hør Thorbjørn Jaglands elleville bongo-spøk!

Omtrent samtidig som Jagland holdt på med sin form for humor, ble iboga-planten erklært som nasjonalskatt av regjeringen i Gabon!

På 1930-tallet blei ibogain solgt som tabletter mot bl.a. depresjon i Frankrike, og CIA forsket på bruk av stoffet på 1950-tallet.

På 1980-tallet og 1990-tallet blei det gjort forskningsforsøk som viste at ibogain minket både heroin-, morfin-, kokain og alkoholavhengighet hos rotter.

Ibogain er forbudt i Sverige og Danmark, men lovlig i en del andre land. I Norge er ibogain ikke forbudt, men klassifisert som et legemiddel, og kan skaffes gjennom europeiske «smart shops» (men det skal dokumenteres for medisinsk bruk, ifølge legemiddelverket).

I sesong tre av tv-serien Homeland blir Nicholas Brody hentet hjem fra heroinkjøret i Venezuela og sendt på avvenning gjennom ibogain i USA.

Charlie Sheen hentet i 2011 sin eks-kone Brooke Mueller hjem fra en ibogain-klinikk i Mexico, bare 12 timer etter at hun la seg inn. Den ikke alt for nyktre skuespilleren skal ha vært bekymret for behandlingen av hans crackavhengige eks-kone, og tok henne hjem til sine egne leger, ifølge TMZ. De har nok god erfaring med å behandle rusavhengighet.

Sjekk ut! God stemning da BBCs reporter ble med på bwiti-seremoni:

 

► Hør hele historien om Alexanders ibogain-behandling i P3-dokumentaren «Den afrikanske rota»

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland


 

– Ibogain har fått kummerlig mottakelse

 

Ola Jøsendal, spesialist i rus- og samfunnsmedisin, og avdelingsdirektør ved Haukeland universitetssykehus. (Foto: Gorm Kallestad,  Scanpix)
Ola Jøsendal, spesialist i rus- og samfunnsmedisin, og avdelingsdirektør ved Haukeland universitetssykehus. (Foto: Gorm Kallestad, Scanpix)

En av Norges fremste russpesialister tror at norsk forskning kan gjøre den afrikanske rota til et godkjent legemiddel.

Ola Jøsendal er spesialist i rus- og samfunnsmedisin, og avdelingsdirektør ved Haukeland universitetssykehus. I vinter ledet han Norges innsats mot ebola i Vest-Afrika, området hvor ibogain stammer fra.

– Hva er ibogain?

– Ibogain er et hallusinogen, som forsterker sanseinntrykk og kan gi syn og stemmer som bare eksisterer inne i hodet. Sånn sett kan det ligne litt på LSD.

– Hvor lovende er bruken av ibogain?

– Det veldig mange spennende vitnesbyrd fra heroinavhengige som tar ibogain og har en tøff belastning mentalt i 48 timer, før de kommer til seg selv og lysten på rus til dels er vekk, samtidig som de har en klarere oppfattelse av hvor skadelige rusmidlene er.

– Du har fulgt forskning og nyheter rundt ibogain tett de siste årene. Hva tenker du om ibogain i avvenning av heroin?

– Det er veldig spennende. Det bare så sørgelig at det har fått en kummerlig mottakelse i forskningsmiljøene. Det har vært vanskelig å få finansiert ordentlig forskning slik at man kan finne ut om det er trygt nok til å bruke i offentlig helsevesen.

– Hvorfor har ibogain fått så dårlig mottakelse?

– For det første: Det har vært noen dødsfall ved behandling av ibogain. Men disse har sannsynligvis blitt forårsaka av annen sykdom. Og for det andre: Man påfører folk en veldig heftig hallusinogen opplevelse. Det blir beskrevet som en svært tøff mental belastning å gå gjennom kuren.

– Hva skal til for å få behandlingstilbud i Norge på det her?

– Da må enten norske eller utenlandske myndigheter eller et medikamentfirma gjøre et forskningsprosjekt som holder kvaliteten vi skal ha på å innføre nye legemidler. Det er fullt gjennomførbart om de som sitter på ressursene bestemmer seg for det.

– Hvor dyrt og langvarig?

– Veldig mange titalls millioner kroner og en plass mellom 5 og 8 år.

– Hva annet enn heroinavvending kan det hjelpe mot?

– Amfetamin, et stoff som virker helt annerledes enn heroin. Alkohol. Og spillavhengighet. Så det er mye som indikerer at det kan ligge en grunnleggende mekanisme bak her. Det hadde vært veldig spennende å utforske, og norske fagmiljø ville klart det om Stortinget eller regjeringen hadde syntes dette var et nødvendig og viktig prosjekt.

► Hør hele historien om Alexanders ibogain-behandling i P3-dokumentaren «Den afrikanske rota»

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland


Fra rus til rot

 

Ibogain har en fantastisk effekt mot de fysiske abstinensene, forteller norske brukere. Men da er bare halve jobben gjort. De fleste ibogain-brukerne vi har vært i kontakt med ønsker ikke å stå fram med navn eller bilde, av ulike årsaker. Men de vil gjerne fortelle om hvordan roten har hjulpet dem.

 

OLE

Ole (50) fra Bergen ønsker å være anonym av hensyn til familien.

– Hvordan tok du ibogain?

– Tok det under en seremoni på en klinikk på Østlandet. Kostet rundt 5000 kroner. Deretter kjøpte jeg noen gram ibogain-pulver på nettet som jeg tok noen uker etterpå.

– Og hvordan funket det?

– Det funket jo, de fysiske abstinensene forsvant. Jeg slapp å være syk etterpå, med smertene og den jævlige følelsen i kroppen jeg ellers ville hatt. Men det er ikke bare, bare.

– Hva er vanskelig?

– Man må jo skygge unna gamle venner og miljøet man hang i. Det er veldig vanskelig. Men jeg har klart meg godt til nå, i over et halvt år.

– Hva er ditt råd til andre heroinavhengige som vil slutte?

– Det er flere klinikker, både i Norge og nedover i Europa som tilbyr seremonier til en grei pris. Det anbefaler jeg. Men du er nødt til å kutte ut gamle venner umiddelbart.

TRØNDEREN

Her er en skjermdump av en samtale med en trønder i slutten av tjueårene:

Internett bugner av folk som har erfaringer med ibogain og om heroinister som har tatt problemet ved rota – så å si:

JULIA

En artikkel publisert i Aftonbladet i 2007 omtaler 25 år gamle Julia, som dro til Praha for å legges inn på ibogain-klinikk. Julia forteller i intervjuet at hun har vært rusmisbruker i 15 år, hovedsakelig av heroin og morfin. Siden ibogain er kriminalisert i Sverige ble Praha-klinikken hennes siste utvei for å få bukt med avhengigheten.

Etter en obligatorisk legesjekk – ikke alle er i god nok fysisk form for ibogainrusen – fikk hun utdelt kapsler som skulle svelges under oppsyn. Etter en 40 timers tung søvn preget av det Julia beskriver som «merkelige drømmer», våknet hun og følte seg «fornøyd». I etterkant av Praha-besøket rapporterte hun etter sigende om nedsatt «dopsug», og nærere kontakt med sine egne følelser.

«PASIENT A»

På nettsidene til den britiske avisa Daily Mail i 2011 kunne vi lese om lege Dr. Peter Brackenridge, som administrerte ibogain til en 25 år gammel pasient som slet med pornoavhengighet. Brackenridge skal ha beskrevet ibogain-rusen som en 36 timer lang drømmeliknende tilstand (ikke ulikt Julias beskrivelse) samt at følelsen kan sammenlignes med «å flyte på en elv».

Den ikke navngitte «Pasient A» opplevde derimot ikke de samme gode resultatene som mange rusmisbrukere rapporterer om, men en forverring av sin mentale tilstand – komplett med søvnløshet, forfølgelsesvanvidd og psykose.

– Jeg hallusinerte, visste ikke hvor jeg var og fikk panikk. Etter en stund føltes det som om hjerterytmen min gikk ned. Det var et sant helvete, uttalte «Pasient A» til Daily Mail.

Dr. Peter Brackenridge forsvarte bruken ved å påpeke at alle de registrerte ibogain-relaterte dødsfallene han hadde hørt om på tidspunktet, skyldtes andre medisinske årsaker. Den dag i dag er rota fortsatt lovlig å innta i Storbritannia, men ulovlig å distribuere.

THILLEN NAIDOO

I 2012 publiserte BBC en artikkel om ibogain som igjen trekker frem rotas helbredende effekt. Her får vi møte sørafrikanske Thillen Naidoo, som var avhengig av crack-kokain i nesten 15 år. Naidoo var skeptisk, men inntok rota i pilleform. I senga noen timer senere kunne han rapportere om en flyvende fiskesverm over hodet, konstant ringelyd i ørene, innskutte tilbakeblikk fra barndommen og et rom som spant rundt sin egen akse. De neste dagene befant han seg i tåka. Én uke senere kjente han ikke lenger på kokainsuget. Seks måneder senere er han fortsatt rusfri.

– Noe har skjedd i sinnet mitt, forklarte Naidoo til BBC.

– Jeg kan se tilbake på barndommen min og takle problemene uten å sippe eller synes synd på meg selv.

DAVID GRAHAM SCOTT

Graham Scott er på mange måter en perfekt «posterboy» for Ibogain. Som dokumentarfilmskaper er han i posisjon til å spre budskapet sitt, som avdanket rusmisbruker har han de virkelighetsnære erfaringene fra metadon- og heroinavhengighetens dype avgrunn. I et intervju med VICE fra 2014, snakket Graham Scott om filmen «Iboga Nights» (som han har skrevet og regissert), samt sine egne opplevelser med rota.

Etter 36 timer med intense hallusinasjoner, som følelsen av å sitte i et romskip på vei gjennom tid-rom-kontinuumet og der «verdensrommet var et rutenettmønster», landet han. Etter landingen hadde den skotske dokumentarfilmskaperen en klar følelse av at rota hadde gjort jobben sin. Han er imidlertid forsiktig med å anbefale rota til gud og hvermann.

– Jeg vil ikke si «ikke gjør det, det kan drepe deg», for sannsynligvis skjer ikke det. Les deg opp og innta stoffet med hjelp fra en som har peiling. Ta en legesjekk, det er viktig at du ikke har hjerteproblemer, sa Graham Scott til VICE.

Daniel Guanio

Journalist Daniel Guanio

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland


 

Fem på plata

 

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

Matias Nordahl Carlsen

Foto Matias Nordahl Carlsen


5 klassiske låter om heroin

 

Space Oddity [1969] – David Bowie

I 1969 ga Bowie ut sin gjennombruddsingel Space Oddity, om astronauten Major Tom som drar ut i verdensrommet. Låten kan lett tolkes som en analogi på et skudd med heroin eller en syretripp. Romskipets takeoff er en mesterlig lydsekvens (rusens takeoff), før astronaut Major Tom svever rundt oppe i verdensrommet.

Låten var Bowies inngang til 70-tallet, tiåret hvor han både lagde fantastisk musikk og drukna seg i dop. Uten at det nødvendigvis hadde noen sammenheng.

«This is Major Tom to Ground Control
I’m stepping through the door
And I’m floating in the most peculiar way
And the stars look very different today»

 

Ashes to Ashes [1980] – David Bowie


Etter et tøft tiår var Bowie i 1980 ferdig med narkotika. Ashes to Ashes kan leses som et oppgjør med dopet. Også denne låten handler om astronauten Major Tom (som altså har svevd rundt i verdensrommet i 11 år), og den er langt mer mørk og pessimistisk. Låten begynner med «Do you remember a guy that’s been in such an early song?», fortsetter med strofer som «Time and again I tell myself I’ll stay clean tonight.» og «I’m stuck with a valuable friend».

Mens omkvedet går som:
Ashes to ashes, funk to funky
We know Major Tom’s a junkie
Strung out in heaven’s high
Hitting an all-time low

og avsluttes med

My mother said, to get things done
You’d better not mess with Major Tom

 

Perfect Day [1972] – Lou Reed


Min beste venn brukte denne låten i vielsen, så beklager. Men på den andre siden, giftermål bør være avhengighetsdannende – og heroin er jo også gift. Mens Bowie nok brukte mer kokain enn heroin på 70-tallet, var Lou Reed nærmere heroinist. Reed skrev allerede i 1964 låten Heroin, som er med på Velvet Undergrounds debutalbum. I 1972 kom Perfect Day på Reeds andre og ikoniske soloalbum Transformer. Låten har av mange blitt tolket til å handle om en dag på heroin, godt hjulpet av Reeds avhengighet og bruken av låten i Trainspotting-scenen der Ewan McGregor tar overdose. Reed har (som alle artister med respekt for seg selv) avvist at låten har noe med narkotika å gjøre, men ville den skarpsindige låtsmeden skrevet en så ukomplisert tekst om en fin dag med kjæresten? Kanskje.

Just a perfect day
You made me forget myself
I thought I was
Someone else, someone good

 

Under the Bridge [1991] – Red Hot Chili Peppers

Vokalist Anthony Kiedis skrev låten om ensomhet og dopavhengighet, etter at bandets gitarist Hillel Slovak døde av heroinoverdose i 1988. Selv prøvde Kiedis heroin for første gang som 14-åring, og droppet ut av universitetet i LA på grunn av avhengighet. Da han skrev Under the Bridge mente han den ikke passet stilen til Red Hot Chili Peppers, men ble overbevist av superprodusent Rick Rubin til å vise teksten til resten av bandet. Låten er fortsatt bandets klart største hit.

«Under the bridge downtown
Is where I drew some blood
Under the bridge downtown
I could not get enough

Under the bridge downtown
Forgot about my love
Under the bridge downtown
I gave my life away . . .»

 

Hurt [1995] – Nine Inch Nails (Johnny Cash)


Hurt ble først gitt ut på NINs album med den narkotreffende tittelen The Downward Spiral. Albumet ble spilt inn i samme hus som regissør Roman Polanskis modellkone Sharon Tate i 1969 brutalt ble drept av kvasi-nazi-sekten The Manson Family. Da salige Johnny Cash covret låten, med hjelp fra overnevnte Rick Rubin, endret han linjen «I wear this crown of shit» til «I wear this crown of thorns.»

«I hurt myself today
To see if I still feel
I focus on the pain
The only thing that’s real

The needle tears a hole
The old familiar sting
Try to kill it all away
But I remember everything…»

 

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland


 

P3dok som podkast

 

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)