Den neste Johaug

− Et snørikt Val di Fiemme, med de beste på startstreken. Jeg vil vinne når alle er med. Det er den ultimate VM-drømmen min.

Drømmen til Magni Smedås (21) er like enkel som den er vanskelig: Hun vil bli verdens beste på ski. Magni var også virkelig god, så god at avisene begynte å omtale henne som den neste Therese Johaug. De er tross alt fra Dalsbygda begge to.

Så snudde plutselig alt: Magni ble sjuk, og den harde treninga måtte vente. Ganske lenge.

Det er på ski Magni beviser hva hun er god for, både ovenfor seg selv og andre. Derfor har hun bestemt seg – denne sesongen skal hun tilbake. Tilbake til seg selv og godfølelsen hun bare kjenner når hun går godt på ski.

− Det er den følelsen jeg leter etter, for det er der jeg finner svar. Den følelsen bekrefter at jeg ikke gjør noe dumt når jeg velger å satse på dette – at det er verdt det.

Vil hun få sin etterlengtede revansj i skisporet?

Hør dokumentaren | Les alle sakene

 

− Jeg klarer nesten ikke å beskrive hvor stor del av livet mitt ski er.

– Magni (21)

Magni har vært gjennom mange runder med behandling etter at hun ble syk, blant annet hos fysioterapeut. Overskuddsmåleren på magen hennes gjør at hun kan følge med på både puls, stressnivå og søvnkvalitet - hver eneste dag. Foto: Munck Studios
Magni har vært gjennom mange runder med behandling etter at hun ble syk, blant annet hos fysioterapeut. Overskuddsmåleren på magen hennes gjør at hun kan følge med på både puls, stressnivå og søvnkvalitet – hver eneste dag.Foto: Munck Studios



 

 

Gullfabrikken

 

147 medaljevinnere i langrenn og skiskyting har gått på skole i Meråker.
Magni Smedås (21) er en av dem som kom hit for å gå i verdensmesternes skispor.

 

Hvis du følger Stjørdalselva til dens utgangspunkt, kommer du til Meråker. En nordtrøndersk fjellbygd med 2500 innbyggere og et nedlagt smelteverk. Løfter du blikket, skuer du utover et spektakulært fjellandskap. Meråker er til forveksling lik utallige andre norske bygder.

Likevel er noe annerledes her – i alle fall med bygdas videregående skole. På utsiden er det et anonymt, grått bygg, men på innsiden er korridorene dekorert med bilder av skistjerner.

− Her har du Eldar og Niklas. Nå har vi akkurat hengt opp et nytt bilde på veggen, og det er av Emil, forklarer rektor Bjørg Kvannli mens hun viser rundt.

Hun bruker konsekvent fornavn på skistjernene – folka Bjørg først og fremst kjenner som tidligere elever og studenter.

Prøv P3 Dokumentar som podkast!

 

En rekke store skistjerner, deriblant Petter Northug og Eldar Rønning, har gått på Meråker videregående. Foto: Mona Sprenger
En rekke store skistjerner, deriblant Petter Northug og Eldar Rønning, har gått på Meråker videregående. Foto: Mona Sprenger

Den nye Johaug

Meråker videregående er nær sagt en ren idrettsskole, og nesten halvparten av elevene går på skilinja. Her legges forholdene til rette for at de beste kan drive med toppidrett på si. Blant annet har skolen et samarbeid med Olympiatoppen som gjør at utvalgte elever kan ta tredjeklasse over to år. Skolens merittliste gjør at elever fra hele landet søker seg til den nordtrønderske bygda for å gå i forbildenes skispor.

En av disse er 21 år gamle Magni Smedås fra Dalsbygda i Hedmark. Da hun skulle begynne på videregående ville hun gjøre noe annet enn konkurrentene, som sikta seg inn på toppidrettsgymnaset på Lillehammer.

Det første møtet med Meråker er imidlertid ikke et godt minne for Magni. Snarere tvert imot, faktisk.

− Jeg var med på en treningssamling året før jeg skulle begynne der, og det var helt forjævlig. Jeg hadde sånn hjemlengsel. Jeg var med på trening og måltider, men ellers lå jeg i senga og grein, forteller Magni.

Likevel var hun imponert over lærerne og treningsopplegget på Meråker. Siden viljen til å bli best på ski var sterkere enn hjemlengselen, valgte hun dermed å flytte nordover som 15-åring – selv om hun egentlig ikke hadde så lyst.

− Langrennstrenerne på skolen ble mildt sagt overraska over at jeg kom tilbake, for de husket for hvor forferdelig jeg hadde hatt det på den treningssamlinga, sier Magni og ler.

Ski er noe av det aller viktigste i livet til Magni, og hun er et kjent idretssnavn i hjembygda. Dette bildet ble tatt under sesongåpningen på Beitostølen i 2015, hvor Magni endte opp på 43. plass. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix
Ski er noe av det aller viktigste i livet til Magni, og hun er et kjent idretssnavn i hjembygda. Dette bildet ble tatt under sesongåpningen på Beitostølen i 2015, hvor Magni endte opp på 43. plass. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

Magni Smedås opplevde først stor sportslig framgang på skolen. Hun ble juniornorgesmester på 15 kilometer klassisk i 2014, og samme år tok hun bronsemedalje i sprintstafett i senior-NM sammen med Therese Johaug. Ting begynte å skje.

Hun ble tatt ut til junior-VM, tatt med på juniorlandslaget og fikk sponsorer. Avisene begynte å omtale henne som «den nye Therese Johaug».

Men Magnis framgang fikk en brå slutt. Det startet med et fall på sykkel uten hjelm. Hodet til Magni sprakk opp. Etter å ha vært ute av spill i et par uker, ble hun overbelastet da hun begynte å trene igjen. Deretter ble hun rammet av en uendelig rekke virusinfeksjoner.

Nå har det snart gått tre år siden Magni begynte å kjempe seg tilbake. Drømmen om å bli verdensmester lever fortsatt, motgangen til tross.

− Du kan ikke gå rundt å tenke «nja – kanskje, vi får se». Det handler om å gå «all in» eller ingenting, sier Magni.

− Ellers går det ikke.

Mer enn utklekkingsanstalt for medaljører

Hele 979 mesterskapsmedaljer er vunnet av elever og studenter tilknyttet Meråker videregående. Blant dem finner vi kjente navn som Tora Berger, Martin Johnsrud Sundby, Tor Arne Hetland og Marthe Kristoffersen. Blar du gjennom katalogen med klassebilder, er det kjente fjes på hver side. Her finner du hilsen fra elevrådsleder Niklas Dyrhaug og Emil Iversen med bleika, geléstivt hår.

Det er med andre ord ikke uten grunn at skolen har fått tilnavnet gullfabrikken – et navn tidligere elev og nåværende idrettsfaglig leder, Frode Estil, ikke er særlig begeistra for.

− Jeg føler at skolen vår er så mye mer enn en utklekkingsanstalt for medaljører. Det er stas om noen tar medaljer, men for oss er det viktigere å gi alle en ballast som de kan ta med seg videre i livet, sier Estil.

Skielevene ved Meråker har muligheten til å fullføre videregående over fire år, slik at de kan bruke mest mulig tid på trening. Foto: Mona Sprenger
Skielevene ved Meråker har muligheten til å fullføre videregående over fire år, slik at de kan bruke mest mulig tid på trening. Foto: Mona Sprenger

Likevel innrømmer lederen at han er stolt av skolens merittliste. Nåløyet for å bli toppidrettsutøver er nemlig svært trangt:

− Det er mange som kan bli habile NM-løpere, men det er bare en liten prosent som kommer inn på landslaget. Derfor er vi veldig stolte av at nesten halvparten av VM-troppen på herresiden har gått på skolen vår, sier Estil.

En god nyhet

− Det er mye som tyder på at jeg har hatt min periode som langrennsløper, og at jeg ikke kommer til å bli særlig mye bedre nå.

Magni Smedås sitter i hjørnesofaen på hybelen i Meråker. Det ble vanskelig å være på skolen da hun ikke kunne trene lenger, forteller hun. Når klassekameratene var ute i skisporet satt hun igjen på hybelen, mens tankene surret rundt i hodet. Hun spilte gitar for å dytte vekk de kjipe tankene – halvannen time, to ganger om dagen.

Samme mengde som hun før hadde brukt på trening.

− Men det var liksom ingenting som kunne gi meg det samme som det å trene gir.

I desember i fjor fikk Magni endelig beskjeden hun har venta på – hun kunne begynne å trene. En enda bedre nyhet kommer i januar: Endelig får hun lov til å gå på ski igjen.

− Jeg klarer nesten ikke å beskrive hvor stor del av livet mitt ski er. Jeg føler meg så fri når jeg får lov til å trene!

Magni er et eneste stort smil når hun endelig er tilbake på trening i skisporet. Det er en god stund siden forrige gang.  Foto: Munck Studios
Magni er et eneste stort smil når hun endelig er tilbake på trening i skisporet. Det er en god stund siden forrige gang. Foto: Munck Studios

Magni formelig lyser av glede når hun er på vei opp til skistadion i Meråker, der klassekamerater og trener venter. Hun spenner på seg skiene og blir stående et øyeblikk. Noen klassevenninner kommer bort og gir henne en klem. Så kikker hun opp i retning der skisporene forsvinner innover. Hun skyver seg i gang; sklir litt sakte på skia. Så går hun over i dobbeldans og forsvinner.

Hun lover at det bare skal bli en liten skitur, men hun blir borte lenge. Selv om hun har fått beskjed av legen om å ta det rolig, har hun likevel allerede satt seg mål om å få et godt resultat i NM på Lygna.

Det er bare tre uker til.

Vil ikke hause opp enerne

Magni er ikke den eneste som har kommet til Meråker med skyhøye ambisjoner, og risikoen for å ende opp med knuste drømmer er stor. Det er idrettsfaglig leder Frode Estil oppmerksom på.

− Det er veldig få som blir toppidrettsutøvere, og det finnes andre ting som er vel så viktige i livet. Vi er ikke opptatt av å hause opp enerne, sier han.

Estil forteller at skolens suksessoppskrift egentlig er ganske enkel: Fokuset ligger på læring og langsiktig utvikling, framfor kortsiktig gevinst − Norges Toppidrettsgymnas har langt flere juniormedaljer enn Meråker videregående skole, påpeker Estil. Ellers handler det om å være dedikert.

− Det som teller er øving og tålmodighet. Ei fem-mil kan virke endeløs når man tar det første stavtaket. Det kan sammenlignes med å plante skog. Det kan virke håpløst når man planter det første treet og vet at 5000 gjenstår – men den jobben må gjøres. Det er mye som sitter i hodet.

Ifølge idrettslederen er det ofte viljen som kjennetegner de som når lengst.

− Det er noen som er ekstra dedikerte og lærevillige. Tor Arne Hetland og Eldar Rønning, for eksempel – jeg spådde tidlig at de ville nå lagt. Emil Iversen framsto derimot som en litt ufokusert gladgutt til tider, så her er det ingen fasit, smiler Estil.

Even Northug (21) er en av Magnis medelever på Meråker. Han er lillebroren til Petter og Tomas Northug, som også har gått på skilinja. Foto: Mona Sprenger
Even Northug (21) er en av Magnis medelever på Meråker. Han er lillebroren til Petter og Tomas Northug, som også har gått på skilinja. Foto: Mona Sprenger

Meråker videregående skole

– Tilbyr fordypning innen både langrenn, skiskyting, rifleskyting, fotball, håndball og friluftsliv. De fleste elevene på skolen tar idrettsfag, men det går også an å velge vanlig studiespesialisering.

– Har rundt 200 elever, noe som betyr at den er en av landets minste videregående skoler.

– Alle kan søke seg inn på skolen, uavhengig av bosted. Toppidrettselever kan øke sjansene til å komme inn ved å dokumentere resultatene sine.

(Kilde: Meråker videregående skole)


 

Magni har valgt langrenn ved alle veiskiller i livet. Egentlig velger hun langrenn hver dag − i alle valg hun tar. Mat, hvile, trening, sosialt liv – alt handler om å yte best mulig på ski. På magen har hun til og med koblet til en såkalt overskuddsmåler, der hun kan lese av puls, søvnkvalitet og stressnivå.

Det er meningen at måleren skal gi henne overskudd, men Magni innrømmer at den iblant virker mot sin hensikt.

− Den blir fort et stressmoment. Hvis jeg sjekker den før jeg skal gå et renn og oppdager at søvnkvaliteten har vært dårlig, blir jeg lett usikker på formen min.

I januar gikk Magni sitt første skirenn i Norgescupen, og havnet på en 18. og en 35. plass. Et resultat hun selv bare er middels fornøyd med, til tross for at det bare er et par uker siden hun hadde på seg ski for første gang denne sesongen. Hun er bekymra for at prestasjonene så langt ikke er gode nok til å få fortsatt tillit hos sponsorene sine, nå når avtalene skal fornyes.

For det er nettopp de som gjør det mulig for Magni å satse.

− Jeg har ikke prestert på langt nær godt nok til at de skal ville inngå et nytt samarbeid, så jeg blir nødt til å overbevise dem. Men når jeg ikke har resultater å vise til, hva kan jeg vise til da?

Et renn fra en annen tid

På den snødekte idrettsplassen på Rena leir myldrer det av skidresser i alle farger. Midt iblant dem står Magni, i svart og signalgult. Etter det skuffende resultatet i Norgescupen har hun bestemt seg for å tenke helt annerledes i det siste løpet før NM. Hun har pekt seg ut et renn hun ikke har gått på fem år: Kretsmesterskapet.

Et renn fra en annen tid, da smøreren var pappa og den eneste sekundanten var mamma. Iblant kan ett skritt tilbake være ett skritt i riktig retning.

Men det blir ikke nødvendigvis en enkel seier. Selv om det bare er fem påmeldte i seniorklassen, er det et kjent navn der. Det navnet som gjorde at Magni valgte å reise til Meråker i utgangspunktet. Erkerivalen fra ungdomsskoletida, Anna Emilie Kant. Allerede på det første kretsmesterskapet Magni deltok på, visste hun at Anna Emilie var den som ble hardest å slå.

Magni er misfornøyd med sin egen innsats i Norgescupen, og hun har bestemt seg for å tenke nytt før neste renn - Kretsmesterskapet. Der skal hun også møte sin argeste konkurrent. Foto: Munck Studios
Magni er misfornøyd med sin egen innsats i Norgescupen, og hun har bestemt seg for å tenke nytt før neste renn – Kretsmesterskapet. Der skal hun også møte sin argeste konkurrent. Foto: Munck Studios

− Hun slo meg da vi konkurrerte forrige helg, så det kommer til å bli tøft å ta henne i dag, sier Magni.

Mamma Maj Grete har funnet plassen sin et stykke ut i løpa. Hun vet hvor tungt Magni har hatt det på skolen i Meråker, særlig etter at hun ble syk.

− Magni vil bli best på ski, og det koster. Det koster veldig mye penger, energi og oppofrelse. Det er klart at livet hadde vært enklere om hun vært frisk og holdt seg på det nivået hun var, men hun er ikke der. Da må hun ta et valg: Gi alt og fortsette, eller droppe ut, sier Maj Grete.

− Men for henne har det ikke vært et valg – hun er skiløper.

Plutselig er Magni der. Men hun er ikke først. Hun er i rygg på lederen – den gamle rivalen, Anna Emilie Kant.

− Ta henne på oppløpet, roper mamma Maj Grete fra sidelinja.

Snaue hundre meter fra mål står pappa Inge Morten. Sekundene går så uendelig sakte der han står og venter på hvem som kommer først ut fra siste sving − men så er Magni der. Stemmen til pappa Inge sprekker når han heier datteren sin over målstreken.

− Jeg klarte det – jeg klarte det, jubler Magni, mens hun prøver å få igjen pusten.

Jakten på følelsen

En kan lure på hvorfor Magni vil fortsette å satse på ski – når det koster så mye både fysisk og psykisk. Men som Magnis mamma sa: «For henne har det ikke vært et valg.» Det er i skisporet Magni hører til. Det er her hun beviser at hun er bra nok, både overfor seg selv og for folk rundt seg.

Hun kjemper seg ikke tilbake for å bli «den nye Therese Johaug» − for Magni handler det i stedet om å finne igjen den gode følelsen hun bare kjenner når hun går godt på ski.

− Etter at jeg ble syk har jeg ikke hatt følelsen av å være helt meg selv. Det er den følelsen jeg leter etter, for den bekrefter at jeg ikke gjør noe dumt når jeg velger å satse på dette − at det er verdt det.

Magni mister en del av seg selv når hun ikke kan gå på ski. Da hun var syk forsøkte hun å erstatte skiene med en gitar, uten nevneverdig hell. Foto: Mona Sprenger
Magni mister en del av seg selv når hun ikke kan gå på ski. Da hun var syk forsøkte hun å erstatte skiene med en gitar, uten nevneverdig hell. Foto: Mona Sprenger

Hvis du skrudde på fjernsynet rundt lunsj den 2. februar 2017, fikk du se Marit Bjørgen knuse all mostand på 10-kilometeren i NM.

Men kanskje fikk du også med deg ei jente i svart og signalgul drakt med startnummer 46. Som, etter en litt forsiktig start, begynner å dukke opp på skjermen halvveis i løpet. Magni ender til slutt som nummer 23 – en plassering hun er fornøyd med.

− Teknikken stemte bedre enn den har gjort hittil denne sesongen, og jeg kjente at jeg hadde flyt i gåinga mi. Heretter går det bare en vei – og det er oppover.

► Hør hele historien om Magni i P3-dokumentaren «Den neste Johaug»

Frid Kvalpskarmo Hansen

Dokumentarist Frid Kvalpskarmo Hansen


 

Lek eller alvor?

 

 

 

Vinn eller forsvinn: Overgangen fra barne- og ungdomsidretten kan være tøff: Skal man satse alt på å bli best, eller gi seg mens leken er god? Denne serien følger unge utøvere som drømmer om å nå toppen.

 


 

Flere historier fra P3 Dokumentar

 

doku_marginer

 

Er Arne (23) god nok til å bli basketproff i USA, eller må han tilbake til skolebenken? Hør og les P3-dokumentaren «Små drømmer, små marginer»!

 

doku_gameboy

 

I 2012 tjente Jens (23) nesten en årslønn på å spille Starcraft 2. Hvordan er det å leve av dataspill? Hør og les P3-dokumentaren «Gameboy»!


 

P3dok som podkast

 

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)