Jeg kjenner meg ikke igjen i det å føle seg utenfor, men veldig godt igjen i det å “bli plassert” utenfor hvis man ikke drikker.

Særlig slitsomt er det med alle de(gjerne de som egentlig har et alkoholproblem) som skal fortelle meg hvor høyt de respekterer at jeg ikke drikker. De bruker gjerne hele kvelden på det.

Når de spør hvorfor jeg ikke drikker (hvor ble det av respekten for at man sier nei takk??) så svarer jeg som sant er at jeg har vært turnerende musiker hele mitt voksne liv og har fra scenen i edru tilstand sett og opplevd så utrolig mye dum oppførsel fra fulle folk, og at jeg ikke har noen illusjoner om at jeg oppfører meg noe bedre enn andre i fylla – og at jeg derfor heller drikker vann eller kaffe fremfor alkohol.

Men jeg har ikke noe fanatisk forhold til dette. Jeg tar meg gjerne en kald øl for å slukke tørsten når jeg hugger ved eller deler en eller flere flasker vin over en god samtale med interessante mennesker. 

Men norsk flatfyll – nei takk!

Enkelt å løse problemet med drikkepress på bygda: Reis til byen, der folk er edruelige.

Er visst fra omtrent samme område selv. Husker tida som nykonfirmert og ny på bygdefest som veldig artig, veldig spennende, men mest …trygg… faktisk! For vi ble kjørt dit av foreldre, evt kjørt av foreldrene våre hjem til venner som bodde i gåavstand slik at vi først kunne ha et lite vorspiel (som heter “førrifæst” på trøndersk, forresten). I blant dro man på fest SAMMEN med foreldre eller eldre slektninger også. Og foreldrene avtalte alltid henting eller samkjøring hjem på et vis også. Det var OK å være litt småbrisen når man ble hentet.

Jeg har vært på fest sammen med bestemora mi, jeg! Og tanter og onkler, m.m. Veldig hyggelig! På bygdafester må de lokale stille som vakter i “komiteen” for festen. Dette var ofte kjentfolk, naboer, kollegaer til foreldrene dine, storebroren til klassekompisen, besteforeldre, slektninger. De kjente ungdommene og hadde kontroll på hvem de skulle ringe til om det oppsto problemer. Er egentlig lei meg for at det ser ut til at mine egne barn ikke kan starte ungdomsutelivet innenfor samme rammer. Synes hjemme-alene-fester helt uten voksne høres mye mer utrygt ut.

Hadde ei snill tante som var bare tidlig i 20-åra når jeg var nykonfirmert, hun fungerte litt som fadder og tok seg av meg og venninnene mine. Fikk påspandert litt vin og øl av henne og vennene hennes, ellers fikk i hvert fall aldri jeg og venninnene mine med drikkevarer hjemmefra. Ikke at det var noe hinder etterhvert. Vi slo sammen lommepenger og kjøpte en halvliter heimert på deling fra folk vi visste solgte, eller -verre egentlig – sjarmerte eldre ungkarer til å spandere på oss.

For min del har det å begynne å drikke tidlig kun ført til at vi ble lei tidlig også. Å få lov til å komme inn på utesteder i byen som 18-åring var artig, men akkurat dette med å drikke alkohol var verken særlig nytt eller spennende lenger. Og å endelig få “lov til” å drikke “kjøpesprit” som 20-åring var nesten litt nedtur. “I alle dager… Hva er så skummelt med dette da? Svake drikkevarer til stive priser?” Nesten så man syntes alle disse byungdommene som gikk helt av skaftet i utelivet når de endelig passerte 20 var litt barnslige. “At de gidder… Og så dårlige som de skal bli dagen derpå, blander alt mulig av drikke på den måten!”"

Etter å ha passert ca 22-23 var jeg og de fleste av vennene mine ganske lei av fester og uteliv, vi hadde jo tross alt holdt på i 8-9 år allerede! Så vi fikk andre interesser, konsentrerte oss om studier, kjæreste, reiser, idrett, dro på konserter o.l. Slik jeg har inntrykk av at de aller fleste gjør?

Hvorfor er det nødvendig og “normalt” at ungdom ruser seg? Livet er best i edruelig tilstand, enten du er ung eller gammel!

Flott Amanda Gamst! Si fra til foreldregenerasjonen. De trenger å våkne! Å ville sine barn vel er IKKE å se gjennom fingrene til fest og fyll i ung alder.

Forskning er klar på dette. De årlige spørreundersøkelser til SIRUS viser også at de som sliter mest med økt alkoholforbruk er nettopp foreldregenerasjonen (og besteforeldre). Ikke rart det er litt vanskelig å nå fram med budskapet til foreldrene når vinen deres i helga har blitt viktigere enn noen gang for dem.

Bygdefestene har mistet multigenerasjonspreget. Da mister foreldrene en arena å holde øye med podene som podene egentlig ønsker. Du siterer en ungdom som kan bruke mammas henting fra festen som grensesettingshjelp i alkoholinntaket. “Jeg kan ikke drikke så mye. Mamma henter meg om en time”. En annen slik grensesettingshjelp er at foreldre (og besteforeldre) i bygda går sammen om en natteravnordning festkveldene.

Da kan en gjenopprette litt av den samme fellesarena der ungdomsgenerasjonen møter foreldre og besteforeldregenerasjon som bygdefesten var før. Natteravnene er merket med sine tydelige jakker eller vester og er tilstede i området rundt festlokalene og kommer alltid i tillegg til festarrangørens vaktstyrke. De er edru voksne som gir av sin tid til å bry seg om ungdommene. De tar seg av ungdom som havner i vanskeligheter av en eller anne art. De kan være en skulder å gråte på, eller en som ordner, skyss hjem når det trengs, eller plastrer et kutt på handa.

Det er også utrolig koselig å gå natteravn, for, beskrivende nok, er de populære blant ungdommene og får mang en klem og klapp på skuldera. Poenget er at natteravnene er edru ansvarlige voksenpersoner som ikke er dømmende i møtet med ungdommene, men heller ikke skjuler sitt ståsted som ansvarlig vosenperson.

Mange flere bygder kunne med fordel etablert natteravnguppe med vandringer når det var fest i bygda. Det fortjener ungdommen deres!

Kunne leseren tenkt seg å bidra til natteravn-vandringer ved deres “festlokle” ta kontakt, eventuelt melde dere på vår heldags motivasjonskonferanse om ungdom, rus og natteravnarbeid lørdag den 22. september i Trondheim. Samarbeidsforum for natteravnene i Trondheim inviterer. Ta kontakt!
Med vennlig ravnehilsen
Karl Sellgren
Leder Natteravn Trondheim Midtbyen
934 03 385
En avdeling drevet av Kirkens Bymisjon i Trondheim
http://www.bymisjon.no/no/Virksomheter/Natteravn-Midtbyen/
Vi ønsker natteravner som gjenspeiler ungdommenes mangfold i livssynsbakgrunn, men som deler et felles verdistandpunkt nedfelt i etiske retningslinjer: http://www.natteravn.no/om-natteravning/etiske-retningslinjer/