Fjorten år og festklar

B ygdefesten er stedet hvor konseptet kleskode er like fraværende som den søte og spisse duften av hjemmebrent er nærværende.

Det er stedet hvor det eneste du får kjøpt i kiosken er pølse, brus og halvkopper med kaffe – og hvor du kan danse så mye du vil oppå bordet, uten at vaktene bryr seg.

Rare greier.

På bygdefesten er ikke grøftefyll bare en artig metafor, men en helt nøktern beskrivelse av årets festdebuterende gutter og jenter. For så lenge du er konfirmert så får du lov til å være med på festen – på bygda gjelder andre regler enn i byen.

Dette er historien om hvordan det er å være nykonfirmert på bygda i 2012: Fjorten år og klar for fest på lokalet!

Hør dokumentaren | Si din mening

Sitat start
Neste helg – da smeller det!



(Illustrasjon: Mattis Folkestad, NRK)

Ferskinger på bygdefest

 

Hver sommer dukker de opp i festlokalene rundt omkring i bygdene. Nykonfirmantene. Og alle er de der for det samme: For å lære seg kunsten å være dritings.
 

– Nei, jeg liker ikke å danse. Det artigste er å dra rundt og snakke bare, bli kjent med festfolk fra andre bygder.

Lars Magnus Franzén (14) sitter innerst i hjørnet av festlokalet ved et bord og smiler mens han tar en slurk av pappkruset. Dette er hans første fest i Bjørkly samfunnshus i lille Stugudal i Sør-Trøndelag.

– Har det blitt noe klining på deg enda?

– Nei. Kan jo ikke få meg kjæreste, da blir det jo bare tøyler. Dette året skal jeg bare feste og ha det artig, dame skal jeg ikke ha!

Aldersgrense: Nykonfirmert

Det er jo sånn det funker her på bygda. Når du er konfirmert, så kan du dra på fest. Og hver sommer fylles festlokalene opp av disse festdebutantene. Med varierende utfall, selvfølgelig.

Sokrates Kvello (14) står og henger i gangen uten verken flaske eller kopp i hånden. Det ble litt vel mye forrige helg nemlig. Skal han få lov av foreldrene til å dra på Tydalsfestivalen neste uke så må han holde seg noenlunde edru i kveld.

– Men neste helg, da smeller det! sier han og blinker med øyet.

Den første festsommeren

La oss spole tilbake et par måneder. Det er slutten av mai og vi sitter i sofaen hjemme hos Sokrates i Tydal.

Sommeren kommer med stormskritt nå.

Klassekameratene Lars Magnus Franzén (14) og Tom André Garberg Iversen (14) er på besøk og det merkes at disse niendeklassingene har tenkt mye på hvordan det kommende festlivet skal bli. Lars Magnus og Tom André er nettopp blitt humanistisk konfirmert, og nå skal Sokrates gjennom dette gamle overgangsritualet i kirka kommende søndag.

– Jeg har kjøpt ny dress og vært på konfirmasjonsundervisning og gudstjenester. Alt som skal til for å bli konfirmert, forteller Sokrates.

– Jeg tror festene bli kjempeartige. Gleder meg til å dra rundt og snakke mye tull, sier Lars Magnus.

– Så trenger man jo ikke være redd for å drite seg ut heller, siden man kjenner alle i bygda uansett, sier Tom André.

Drikke hjemmefra

– Hvordan stiller foreldrene seg til dette med alkohol da?

– Jeg vet ikke, kanskje jeg får med meg en øl eller noe, sier Sokrates litt usikkert.

– Jeg får med meg to øl, sier Tom André.


“Gutta snakker om foreldrene og om hjemmebrent”


– Samme her. Men vi ser jo at de som ble konfirmert i fjor har fått alt løsere tøyler ettersom, sier Lars Magnus og fortsetter:

Sitat start
Dette året skal jeg feste – men dame skal jeg ikke ha!

 

– Om et halvt år kanskje vi får med mer, når vi har lært oss å feste.

Grøftefyll

Tilbake på Stugudal igjen, og festen i Bjørkly samfunnshus en helg i juli. På parkeringsplassen utenfor yppes det til bråk, mens vaktene i neongule vester står og kikker på.

– De får bare slåss hvis de nå har lyst til det. Ikke så mye vi kan gjøre, annet enn å ringe ambulansen da, sier en av vaktene oppgitt.

Ved inngangen står ei jente og gråter mens hun rabler i vei om kjæresten og blir trøstet av sine venninner. På trappen sitter en gutt og kaster opp mellom bena.

– Sånn går det, sier kompisen som sitter ved siden av og ser på meg. Jeg nikker anerkjennende tilbake.

Alt er som det alltid har vært.

Har du noen artige/rare/grusomme minner fra en bygdefest? Kanskje fra da du selv var nykonfirmert? Del gjerne dine historier og meninger med oss i kommentarfeltet.

 

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no


 

Nykonfirmantene som festdebuterer

I dokumentaren møter vi disse niendeklassingene fra Tydal: Sokrates Kvello, Lars Magnus Franzén og Tom André Garberg Iversen som skal dra på sine aller første bygdefester denne sommeren. (Alle foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Køntrimusikk for alle penga!

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Kaffe og "boblevann".

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Grei og enkel meny i kiosken kan man vel si.

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Hvorfor drikke med begge hendene, når man kan gjøre det uten noen?

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Trappefest. Før i kveld ramlet en gutt ned her og slo hodet og begynte å blø. Ambulansen ble tilkalt.

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Rånerne er på plass på parkeringsplassen utenfor samfunnshuset.

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

- Øyh! Ta bilde av meg da!

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Et ikke uvanlig syn.

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Slik pisser man på fest i Stugudal!

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Pølsefest! Er jo bare kaffe og brus som ellers går å kjøpe inne på lokalet.

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Kunsten å blande rett mengde alkohol med rett mengde blandevann.

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

For noen er festen over tidligere enn for andre ...

Bygdefest i Bjørkly samfunnshus

Festen er ikke over ... Det er karsk igjen!

Tydalsfestival'n

Rekordmange nykonfirmanter og festfolk under 18 år tok turen til Tydalsfestival'n i år, siden Sommerfestivalen i Selbu innførte 18-årsgrense i år.

Tydalsfestival'n

"Kastoppklen": Må man, så må man. Mange ungdommer fikk hjelp av lege i løpet av helgen på grunn av skader og for mye drikke rett og slett. Som vanlig.

1 / 16

 

Ulovlige fester

D et har alltid vært forbudt å drikke alkohol på bygdefestene. Men politiet har aldri giddet å bry seg.

– I Norge er drikking på offentlig sted ikke tillatt. På disse festene på lokalet vi snakker om, hvor det ikke er gitt skjenkeløyve, er det forbudt å drikke alkohol, opplyser lensmannen i Selbu og Tydal, Morten Kulseth.

– Men det er jo ingen hemmelighet at det alltid har blitt drukket i festlokalene?

– Tidligere var ikke drikkingen åpenlys, og da politipatruljen kom innom så drev vi jo ikke og ransaket folk. Vi i politiet kan muligens takke oss selv for at vi har vært for fraværende på festene, slik at ungdommen har tatt seg til rette med åpenlys drikking.

– Men dere er altså klar over hva som skjer, at mindreårige drikker seg fulle, hvorfor stenger dere ikke bare festene?

– Klart vi har myndighet til å stenge festene hvor det åpenlyst drikkes alkohol.

– Men det skjer jo ikke?

– Det har ikke skjedd hittil nei. Det er mulig det er noen som kan kritisere oss for det, men hittil har det ikke skjedd nei.

– Så, egentlig så synes dere i politiet at det er helt greit med disse festene – så lenge det ikke er bråk som dere må rykke ut på?

– Som lensmann i Selbu og Tydal kan jeg jo ikke si at det er greit at de drikker på offentlig sted …

– Men det er jo det som skjer?

– Jeg er klar over det. Men det er det eneste jeg kan si, at vi ikke oppfatter festmiljøet som et stort problem.

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no


Morten Kulseth, lensmann i Selbu og Tydal.
(Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

 
Dundundun

Ikke lenger selve knutepunktet

 

F ør var alle på fest. Nå møter bare de yngste opp.

– Oppmøtet er veldig varierende. Færre kommer på fest enn før, og det er blitt vanskeligere å få tak i frivillige til festkomité, forteller Åshild Aursjø Nilsen (21) i ungdomslaget Lauvsprett i Selbu.

– Noen ganger er det et rent sjansespill for oss å arrangere fest. Mye skal klaffe for at vi skal gå i pluss – det kan ikke kræsje med noe annet stort arrangement i bygda – derfor er det blitt sånn at vi i UL Lauvsprett bare arrangerer fire fester i året nå, forklarer Åshild.

Knutepunktet som forsvant

Kostnadene for å drifte samfunnshusene stiger, og det samme gjør prisen for bandene. Noe som nødvendigvis betyr at billettprisene også er blitt høyere.

– Før var det jo aldri et spørsmål om man skulle på fest eller ikke. Det var det naturlige knutepunktet for oss ungdommer, og det var der vi traff hverandre og holdt kontakten. Nå er det jo ingen tvil om at mobiltelefonen og Facebook har tatt over mye av den funksjonen som festen på lokalet hadde før.

Én sak er at det blir stadig færre som drar på fest, men snittalderen blir også stadig lavere.

Åshild Aursjø Nilsen (21) i Ungdomslaget Lauvsprett i Selbu forteller at det blir alt vanskeligere å arrangere bygdefester.
(Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

– Nykonfirmantene stiller opp, og de opp mot 20 år. Men deretter tynnes det ut i rekkene. Og så er det selvfølgelig ”den harde kjerne” – en knippe folk som alltid drar på fest uansett, forteller Åshild.

– Ingen kan danse lenger

At den eldre garde ikke lenger kommer på fest, er noe som går utover dansen, i følge spellemannen Jan Borseth.

– Det var jo sånn en gang at når du var konfirmert, så skulle du lære deg å danse. Og de aller fleste gjorde det, med god hjelp av enten moren eller tanta.

Spellemann Jan Borseth. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

– Men når man kikker på publikum i dag, så ser man det motsatte, konstaterer Jan Borseth som har spilt opp til dans i over 50 år.

– Det er en utvikling som bekymrer meg. Jeg savner tiden før og det sunne festmiljøet, for å si det sånn.

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

 
Dundundun

Hjemmebrentseksplosjon

Hjemmebrent er like ulovlig som populært på bygdefestene rundt om. Men hva er det, og hvordan produseres den? Og hvor eksplosivt er dette? Sjekk ut nedenfor. Men for all del: Ikke gjør dette hjemme.

 
Dundundun

Drikkepress på bygda

Øyvind Skogmo Hansen (19) er skeptisk til den harde drikkekulturen i hjembygda Selbu.
(Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

– Jeg følte meg utenfor fordi jeg ikke ville være med på drikkingen, forteller Øyvind Skogmo Hansen (19) fra Selbu.

– Jeg ble jo som kjerringa mot strømmen når jeg ikke ville dra på fest. Men det var fordi jeg følte et drikkepress blant vennene mine, sier Øyvind.

I dag er han journaliststudent og bosatt i Trondheim, men husker godt baksiden av bygdefestkulturen fra oppveksten i Selbu. Hva hjemmebrenten faktisk gjorde med folk.

– Det var jo de som drakk til dem spydde allerede i 12- og 13-årsalderen – selv om de aller fleste begynte etter de ble konfirmerte. Det er jo sånn en gang at enkelte blir veldig merkelig i fylla, enkelte blir jo voldelige. Det har jo vært episoder der folk har blitt aggressive, og det var noe jeg ikke likte i det hele tatt.

– Folk skifter jo faktisk personlighet når de drikker veldig mye alkohol.

Sitat start
Det er jo sånn en gang at enkelte blir veldig merkelig i fylla, enkelte blir jo voldelige.

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

 
Dundundun


Gjør ungdom en bjørnetjeneste

 

Leder i Juvente, Amanda R.S. Gamst. (Foto: Eivind Marienborg)

Leder i Juvente, Amanda R. S. Gamst. (Foto: Eivind Marienborg)

 

Sitat startFulle 14-åringer og kåte 20-åringer med rånebil er en dårlig kombinasjon.

 
 
 
 

KOMMENTAR: Når foreldre, kommunen og politiet ser gjennom fingrene på bygdefestene gjør de ungdommene en bjørnetjeneste. Fri flyt av sprit på festene innebærer en stor risiko for ungdom ned i 14-årsalderen.

Jeg skulle ønske jeg ble sjokkert over det som kommer fram i P3-dokumentaren, men det ble jeg ikke. Jeg er godt kjent med bygdefestene fra min hjembygd i Trysil, der ungdom helt ned i konfirmasjonsalder fikk lov til å delta. Det fantes ingen kontroll eller grenser.

Dritings=voksen

Å drikke seg dritings er for mange et viktig steg mot å bli voksen. Å bli så full at man spyr gir like mange voksenpoeng som å ta lappen. Drikkepresset blandt undom er hardt å stå imot. Samtidig er det en utbredt misforståelse – både blant ungdom og voksne – at å gi mindreårige alkohol er å gjøre dem en tjeneste. Det er i beste fall en bjørnetjeneste.

Mange foreldre sender med ungdommene sine vin eller øl på fest i håp om at de ikke skal drikke noe skumlere.

Allikevel sier både ungdommene i dokumentaren og forskning på ungdoms drikkevaner at alkohol hjemmefra som regel drikkes i tillegg til det de får tak i fra slurvete butikker og eldre venner.

Når ungdom drikker mye kan det føre til store problemer. Blant skoleungdom med en “fuktig” livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste, viser forskning fra SIRUS. Fulle 14-åringer og kåte 20-åringer med rånebil er en dårlig kombinasjon. Det samme er tenåringsgutter og sprit. Mange unge jenter blir utnyttet seksuelt i fylla, og mange gutter havner i slosskamper.

Ungdom ønsker grenser

I fjor gjennomførte Norstat en undersøkelse for helsedirektoratet. Der svarte 66 % av ungdom mellom 15 og 17 at foreldre ikke bør sende med unge alkohol på fest før de blir 18 år. 85 % av ungdom mener også at det er bra at foreldre setter tydelige grenser, i en undersøkelse fra Synovate i 2009.

I stedet for å hjelpe ungdom å bli drita, kan foreldre bidra til å forebygge ungdomsfyll.

Å hente ungdommene på fest er å gi dem et godt argument når de møter drikkepress. “Jeg kan ikke drikke så mye. Mamma henter meg om en time” er et argument andre ungdommer forstår. Samtidig som det er mindre kult å møte mamma når man er stupfull, og man slipper å bli kjørt hjem av rånerne.

Flere kan bidra

Det er flere som kan bidra til å forebygge. Kommunene kan skjerpe kontrollen i butikkene for å hindre alkoholsalg til mindreårige. Kommunene eller eierne av lokalet kan også kreve at arrangørene har kontroll på festen, og være tydelige på at åpenlys ungdomsfyll ikke er greit.

Politiet må også tørre å gripe inn og hindre at ungdommene blir skjenket av de voksne. Det er kjipt å være festbrems, men det må til.

De siste årene har vi sett en positiv trend. Ungdom velger å drikke senere og drikker mindre enn tidligere. Dette er en tendens alle bør støtte opp om. I stedet for å se gjennom fingrene på fylla, bør foreldre, kommunene og politiet gjøre ungdommen en tjeneste. De bør sette tydelige grenser. Det er det ungdom ønsker seg.

Amanda Rose Stratford Gamst
Leder i Juvente

Hva synes du om bygdefestkulturen? Si din mening i kommentarfeltet.

 
Dundundun

Bygdefestene før i tiden

ILLUSTRASJONSFOTO: Dancing at Lushågen. (Foto: Paul Stang / Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane / Flickr Commons)


Norsk rikskringkasting har besøkt festen på lokalet før.
Sjekk ut disse to radioreportasjene som P3 Dokumentar har gravd frem fra arkivet!

Lydklipp
1977: «Bygdefest i Søndeled» av Torbjørn Ausland
Reportasje fra en fest som ble arrangert av idrettslaget. Fra Søndeled i Risør kommune.
Last ned lydklippet
Størrelse: 12,7mb
Lengde: 09:15
Last ned



Lydklipp
1991: «Bygdefest i Soknedal» av Heidi Venæs
Kommunelege i Midtre Gauldal, Knut Resellmo, har kritisert bygdefest i Soknedal.
Last ned lydklippet
Størrelse: 8,61mb
Lengde: 06:16
Last ned

Dundundun

 

Urørt lydlegger P3 Dokumentar

P3 Dokumentar bruker bare musikk fra Urørt i dokumentarene våre på radio og nett.
I radiodokumentaren Fjorten og festklar har vi brukt disse to låtene:




Skillelinje

P3 Dokumentar på podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS:

iTunesRSS

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du laste ned manuelt på toppen av siden som mp3-fil eller strømme direkte)

Skillelinje