Gutteromsrevolusjonen

 

Erlend Mokkelbost har fartstid fra hardcore punk/screamo-bandet JR Ewing, og har laget dokumentar om hvordan bransjen har forandret seg. I dokumentaren forteller han hvordan dagens fremadstormende artistser har byttet ut dyr studiotid med billig hjemmeutstyr.
 

Jeg gjorde min første ordentlige plateinnspilling i 1998. Da var jeg 18 år gammel, og i den anledning dro bandet mitt JR Ewing til et studio i Sarpsborg for å spille våre første selvskrevne låter. Det kostet et par tusen kroner dagen, så vi slo oss til ro med to fartsfylte dager i studio, som til slutt resulterte i en fire låter lang vinyl sjutommer som jeg selv trykket opp.

I senere år har jeg spilt inn flere plater, i studioer av varierende størrelse og kvalitet. Og selv om det alltid var stor stas å rigge seg til i mer eller mindre fasjonable lokaler, innebar det en risiko – Hva om vi bruker alle sparepengene våre på noe som ikke til slutt blir bra?

I 2006 kjøpte jeg mitt første lydkort, og satt straks i gang med å spille inn egne ideer. Etter hvert som jeg ble komfortabel med de tekniske aspektene av innspillingsprosessen våget jeg etter hvert også å produsere andre. I starten var det forvirrende, for programvaren var tung og lite intuitiv. Jeg presset venner og bekjentskaper for informasjon, og maktet til slutt å bli en brukbar studiotekniker.

Stor utvikling

Parallelt med dette har jeg fulgt nøye med på den teknologiske utviklingen. Det var det som trigget denne dokumentaren. Utviklingen har nemlig rast avgårde, og i 2012 er det langt lettere for 10 år gamle jenter eller 60 år gamle menn å spille inn og ferdigstille sine egne låter.

Dette fordi ny software som Reason, Ableton Live og Logic er skreddersydd for å gjøre veien fra idé til gjennomføring kortere. Nå kan «alle» lage musikk.

Man trenger ikke lenger kunne noter. Man trenger ikke kunne håndtere et trommesett, en gitar eller et piano. I dag kan man dra inn et sample fra iTunes-biblioteket, bruke det som utgangspunkt for deretter å spille keyboard på tastaturet og flytte på notene til de passer. Muligens til irritasjon for de som faktisk «kan spille».

Spennende musikere

Da jeg skulle i gang med å lage denne dokumentaren måtte jeg finne noen mennesker som på enkelt vis kunne forklare hvordan gikk frem for å skape musikk.

Sitat start

Hva om vi bruker alle sparepengene våre på noe som ikke til slutt blir bra?

Kompresjon, eq’ing og klang er nemlig ikke ting som er en del av vår dagligtale. Ennå.

En av disse er Mathias Stubø, en guttunge som jeg først så fremføre sin velproduserte og dansevennlige musikk for noen få år tilbake på by:larm. Da var han 17. Siden den tid har han pumpet ut det ene albumet etter den andre, og virker å ha mer musikk inni seg enn de fleste jeg kjenner.

Dennis Johansson var en annen person som jeg straks la merke til da han sto han på scenen med prosjektet sitt Antichrist. Det har gått en viss inflasjon i dubstep-relatert musikk de siste par årene, men Antichrist sine produksjoner slo meg som ekstremt forseggjorte og detaljrike. Denne musikken skaper Dennis for det meste alene, og da ofte på nattestid i kollektivet sitt utenfor Fredrikstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)


 

Marius Mevold jobber også mest på egen hånd, og da i en bortgjemt del av et studio i Trondheim. Han trenger lite annet enn laptopen sin for å lage musikk under sine to alias. Mevold er i tillegg lidenskapelig opptatt av elektronisk musikk, og har de siste årene jobbet hardt for å få trøndere til å danse til noe annet enn Åge.

Å forklare det tekniske

Da jeg først skulle i gang med oversette noe av det ganske tekniske språket, måtte jeg snakke med Peter Baden. Baden har vært en figur i Oslos musikkmiljø i en årrekke, og har spilt med alt fra godt voksne jazzmusikere til unge, elektroniske artister. Han har funnet seg en helt egen nisje – en ekstrem nerding innen programmet Ableton Live. Det finnes ikke en avkrok av denne softwaren som han ikke kjenner til, noe han har formidlet i en årrekke til elever ved skolen NISS i Oslo.

Samtidig som disse menneskene lett kan forklare hvordan man lager denne musikken, trengte jeg også belyse hvordan det har påvirket musikkindustrien. Det er nemlig ikke mer enn 10 år siden både platebransje og store profesjonelle studio levde i beste velgående. Det gjør de ikke lenger. Over hele verden legges det ned både plateselskap og studio på en månedlig basis, og selv om det unektelig er trist så er det en virkelighet man må tilpasse seg.

En teknologisk revolusjon

Det positive som har kommet ut av alt dette er tilgjengeliggjøringen av musikk. At man i løpet av en (i overkant inspirert) dag kan våkne opp med en idé, spille den inn, mikse og mastre den for så å legge den ut på nettet – være det på Urørt, Soundcloud, Facebook eller (Gud forby) Myspace – er en revolusjon i seg selv.

Selv om dette muligens innebærer at det spys ut mer musikk enn man både kan eller vil ta innover seg, er det til inspirasjon for alle de håpefulle der ute som dag og natt knoter på datamaskinene sine. Man må huske at disse jentene og guttene for kort tid siden trengte platekontrakt eller et lån på noen tusenlapper for å gjøre noe man i dag ser på som en selvfølgelighet.

Det er kanskje vanskelig å forklare en slik teknologisk revolusjon i løpet av 27 korte minutter, men jeg har prøvd som best jeg kan. Muligens blir du sittende oppe sent i natt å lage din egen musikk.

Hør dokumentaren

Erlend Mokkelbost
erlendmokkelbost@gmail.com


Dundundun

Slik lager AutoLaser musikken

Bak AutoLaser og den hvite maska befinner 24 år gamle Kent Tonning seg. Han lager musikk med programvaren Ableton Live. Vi dro på besøk for å få han til å vise oss hvordan han jobber.

 

Dundundun

Nettstedet Urørt hjelper norske artister fram i lyset. (Foto: Artistpromo)
Nettstedet Urørt hjelper norske artister fram i lyset. (Foto: Artistpromo)

Kort vei fra soverom til radio

 

På få år har muligheten til å lage og ferdigstille musikk helt på egenhånd ført til stor vekst på NRKs eget nettsted for band og artister i startfasen – Urørt. Det å kunne lage musikken uten å være avhengig av dyr studiotid er alfa og omega for unge, ferske artister, og kreativiteten blomstrer i den norske undergrunnen.

 

Høyt nivå

– Nivået er gjennomgående godt. Den viktigste forskjellen ser man i de prosjektene der man har tatt seg tid til å forme ut et grunnleggende konsept før man legger ut låtene, forteller Urørts prosjektleder Jørgen Hegstad.

Hittil i år er elektroniske artister som Intertwine, Pandreas og Let’s be light blant dem som har fått utmerkelsen Ukas Urørt, og fått bred promotering både på nett og radio.

Antallet artistprofiler på Urørt har økt fra null til over 33000 siden starten i årsskiftet 1999/2000. En stor del av profilene på nettsamfunnet byr på elektronisk, hjemmesnekret musikk.

Tilgjengelig teknologi

Anana (Foto: Hilde Holta Lysell)
Anana (Foto: Hilde Holta Lysell)
– Folk som har lyst til å lage musikk, men ikke har råd eller anledning til å gjøre det i et ordentlig studio, har nå all verdens muligheter. Jeg tror også at musikkmiljøet i Norge har blitt mye mer interessant etter at steder som for eksempel Urørt kom på banen. Flere flinke får brust med fjærene selv uten en monsterkontrakt med et stort plateselskap, sier artisten Anana – som står for all produksjon selv, og kom til semifinalen i fjorårets kåring av Årets Urørt.

 

Anana har studert musikkteknologi, og bruker relativt enkle programmer for å lage sin melankolse, dvelende og drømmende pop – som hun selv har gitt den passende merkelappen «dypvannspop».

– Jeg bruker først og fremst Logic Pro, som er et veldig greit program når man bruker så overdrevent mye MIDI som jeg gjør. I tillegg til dette programmerer jeg beats og andre rare lyddetaljer i Csound.

Profil: Anana på Urørt.

Fra Urørt til suksess

Både Antichrist og Mathias Stubø (Proviant Audio), som du møter i dokumentaren «Gutteromsrevolusjonen», begynte sine karrierer hos Urørt. Stubø og hans laptopjazz ble Ukas Urørt allerede som 14-åring, og har deretter blitt en viktig del av den norske elektronikascenen, med både norske og utenlandske fans, platekontrakt, og flere kritikerroste album.

Også for Anana har veien fra anbefalinger fra redaksjonen og Ukas Urørt-utmerkelse til platekontrakt og spillejobber vært nokså kort.

– Urørt har betydd nærmest alt for meg! Jeg tror ikke jeg hadde kommet meg inn i musikkmiljøet hvis det ikke hadde vært for dette mediet. Jeg hadde rett og slett ikke turt og kaste musikken min på folk uten å ha latt den modne litt på internett først.

Sitat start

Urørt har betydd nærmest alt for meg!

Dessuten har Urørt gitt meg promotering uten like.

Bredere musikkflora

Prosjektleder Hegstad tror det faktum at elektroniske artister herjer både på radio- og hitlister er den viktigste grunnen til at stadig flere prøver å lage musikk på denne måten, og at teknologien muliggjør drømmen.

– Det er kort vei fra soverom til radio, og derfor får man en oppblomstring av slike artister. Dette er også avhengig av at Soveromsartisten har suksess – jeg tror det følger samme konjuktur som med all annen musikk, jfr. Stavangerrocktilfanget etter Kvelertak, og antallet kvinnelige artister som tør å tre ut av sin egen komfortsone etter Susanne Sundfør og Hanne Hukkelberg, sier Hegstad.

Anana er overbevist om at ny teknologi fører til et bredere utvalg for lytterne, siden stadig flere når ut med musikken sin.

– Den aller største fordelen må være at lyttere, og de som videre oppsøker musikk, har mer å velge mellom. Samtidig har musikere muligheten til å lære av hverandre, bli inspirert og inspirere på en måte som var mye mer tungvint før internettets tid. Musikere kan nå så utrolig mange flere, samtidig som det blir mer åpent for «nisjemusikk»!

BylinebildeTrine Aandahl
trine.jorgensen.aandahl@nrk.no



 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)