Ikke gjør som mora di sier

Y ousef ble muslim, selv om foreldrene hans er kristne.

Charlie kunne tatt pappas penger og slappet av på beachen, men han vil bare spille fiolin og øver i timesvis hver dag.

Stian er politiker på ytre venstre, men hjemme må han debattere med en stefar som er Frp-er og en mor som er medlem av

Venstre. Og hva om du er den eneste veganeren i familien, slik som Heidi? Skal ingen av de andre spise kjøtt når dere er sammen? Hva om det er DIN bursdag?

Hvis du vil noe annet enn folka dine – er det da et opprør, eller er det et skikkelig valg for livet?

Hør dokumentaren
Sitat start

Selv om foreldrene dine har fortalt deg noe i alle år, så er det ikke sikkert at det er det riktige.



 
Dundundun

– Shit. Det her er et stort valg

 

Per fra Nøtterøy var 18 år. Det var helg. Nok en gang satt han på fest. Så tenkte han at livet måtte være mer enn dette. Han begynte å lete etter en religion. Foreldrene hans hadde sikkert syntes det var ålreit om han ble kristen. Men Per er ikke en sånn som gjør som mora hans sier. I dag er han muslim og heter Yousef.

Yousef Barth Assidiq (Foto: Steffen Fjærvik)


Da han begynte å lete i ulike religioner etter verdier som kunne passe for ham, startet han med islam. Han tenkte på alt det negative han hadde hørt om islam.

– Jeg ville bli fort ferdig, og tenkte å starte med det jeg kunne utelukke først. I stedet ble det endeløse timer med diskusjoner på islam.no, og til slutt ble jeg invitert til en moské. Det ble en åtte timers samtale med en imam.

Var skeptisk

– Jeg kom med alle spørsmålene jeg hadde og all den kritikken jeg kunne komme på og imamen svarte rolig og var kjempehyggelig. Vi spiste kaker og pizza, smiler Yousef. Han er i dag 24 år gammel og konverterte for fire år siden.

Selv om prosessen fram mot å konvertere til islam var lang, sa han ingenting til foreldrene sine før det hele var klart.

– Jeg leste Koranen i skjul i et år. De siste tre månedene brukte jeg på å tenke over hva foreldrene mine ville tro og synes. Jeg hadde jo hørt skrekkhistorier om folk som ble kastet ut hjemmefra, foreldre som aldri ville prate med dem igjen. Jeg tenkte: «Shit! Det her er et stort valg, liksom.»

Gråtende mor

Per kjente at dette var riktig for ham, og at han ikke kunne bekymre seg for hva andre skulle tro. Så en dag konverterte han. Det var fredag 13. februar 2009.

– Jeg gjorde det ganske enkelt. Jeg reiste rett hjem fra moskeen og fortalte det rundt middagsbordet.

Janne Hansen, mor til Per, forteller at det var vanskelig. Som foreldre ble de veldig bekymret.

– Da Per kom hjem og fortalte at han hadde konvertert ble vi kjemperedde. Jeg gråt og pappa til Per, John Bartho, raste og brukte stemme. Vi tenkte at han hadde blitt lurt av ekstremistene, så vi kjørte ham hardt for å være sikre på valget hans, forteller Janne.

Det ble en vanskelig tid for familien på Nøtterøy. Foreldrene til Per ville vise at de var motstandere av Pers valg. En lang periode spiste de sjelden sammen.

– Jeg bodde hjemme, men holdt meg mest på rommet og spiste for meg selv. De trodde det var et ungdomsopprør, og at jeg ville straffe dem for noe.

Det ble bestefaren til Per som fikk løst opp i konflikten.

Aksepterte hverandre

– Han satte seg ned med dem og pratet. Han sa at vi må klare å leve sammen selv om vi har tatt ulike valg. Jeg husker godt at mamma kom opp på rommet mitt og sa at de hadde pratet sammen. Og at vi må lære å akseptere hverandre. Når vi ble enige om dette, så gikk ting bare rett oppover.

I dag har moren til Yousef muslimske venninner på Facebook, og hun har vært med Yousef i moskeen. Selv har hun blitt mer aktiv i sin egen kristendom, og sitter i dag i Torød menighetsråd på på Nøtterøy i Vestfold.

– Vi har en sønn som kjemper for det han tror på. Vi er stolte av kampen hans og vi kan ha det godt sammen selv om vi er kristne og han er muslim, sier Janne.

Byttet navn

Det er vanlig blant konverterte muslimer å skifte navn. Per ble etterhvert til Yousef og Hansen ble til Assidiq.

Familienavnet Barth beholdt han, slik at han i dag heter Yousef Barth Assidiq.

– Yousef er et navn både fra Bibelen og Koranen. Det handler om tilgivelse. Yousef tilga jo brødrene sine, som hadde forsøkt å drepe ham. Assidiq var etternavnet til Abu Bakr, Profetens beste venn, så det står for å være en god venn. Jeg fikk velge hvilke verdier navnet mitt skulle representere, og det er jo en luksus ikke alle har.

Sitat startJeg syntes kristendommen var mer diffus.

– Hva er den viktigste årsaken til at det ble islam for deg?

– Jeg syntes kristendommen var mer diffus. Det var ikke ting som var helt konkret. I islam skal man for eksempel betale en viss sum penger i velferdsskatt hvert år. Det er ikke sånn at man kan gi litt eller hva man vil. De tingene som er viktige for meg er bedre forklart i islam.

Enkel konvertering

– Det å konvertere til islam er i prinsippet enkelt. Du trenger egentlig bare uttale den muslimske trosbekjennelsen med overbevisning, så er du muslim.
Trosbekjennelsen er sånn:

«Jeg bevitner at det finnes bare en guddom, Allah, og jeg bevitner at Muhammad er hans sendebud.»

BylinebildeSteffen Fjærvik
Steffen.Fjarvik@nrk.no



koranen  
Dundundun Muhammadali1

Konverterte til islam

 

Muhammad Ali er en av de mest kjente konvertitter. Han blir av mange eksperter regnet som tidenes fremste bokser og var verdensmester i boksing totalt 19 ganger etter sitt gjennombrudd i Sommer-OL 1960.

Rasisme

Det skal ha vært en episode etter dette som skal ha fått Cassius Clay, som han den gang het, til å konvertere til islam og bli medlem av den kontroversielle gruppen Nation of Islam.

Etter gullmedaljen under OL i Roma returnerte en stolt Cassius til hjembyen, Louiseville i Kentucky, USA.

Vel vitende om raseskillet på den tiden gikk han likevel inn på en restaurant, la gullmedaljen – hans lille håp – på disken og bestilte seg mat. Svaret han fikk var at de fremdeles ikke serverte svarte mennesker.

– Det går greit. Jeg pleier som regel ikke å spise dem, var 18 åringens svar til servitørens konkrete beskjed.

Søkte svar

Dette fikk imidlertid Cassius Clay til å søke svar i politikken og via borgerrettighetsforkjemper og predikant, Malcolm X, konverterte han til Islam og skiftet navn dagen etter å ha bokset seg til sin første verdensmestertittel mot Sonny Liston.

Muhammad Ali ble medlem av den religiøse, sosiale og politiske organisasjonen Nation of Islam, også kalt Black Muslims. En gruppe som mente forskjellige raser burde leve hver for seg og som kalte hvite mennesker for djevler.

Byttet navn

Verdensmesteren fikk først kallenavnet Cassius X fordi de mente etternavnet var et symbol på forfedrenes slavetid, før han ble oppkalt Muhammad Ali.

Faren til Muhammad var svært alkoholisert og uttalte at hans eneste religion var hans eget talent, på spørsmål om hvorfor ikke han også hadde konvertert til islam som hans sønn. Moren på den andre siden, var avholds og svært kristen – noe som påvirket Muhammad og hans bror mye under oppveksten.

– Min mor lærte meg alt hun kunne om Gud, hun lærte oss å elske mennesker og tok oss med til kirken hver søndag. Selv om jeg har byttet religion siden da er vår Gud den samme, jeg bare kaller han et annet navn, har Muhammad sagt.

 

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no


Dundundun

Flere kjente har konvertert

Ghostface Killah

ghostface-killahlite
davechappellelite

Dave Chappelle

Komikeren Dave Chappelle konverterte i 1998 til islam og uttalte i et intervju i 2005 at han ikke vil snakke offentlig om religionen fordi han ikke vil at folk skal knytte han og hans feil til en så «vakker ting».

– Jeg mener det er vakkert hvis du lærer det på riktig vis, skal Chappelle ha sagt. I 2005 takket Chappelle nei til en kontrakt på rundt 50 millioner dollar og trakk seg heller tilbake med en muslimsk venn i Sør-Afrika.

– For å teste mine intensjoner og finne balansen, sa Chappelle i et intervju med Time Magazine.

Mike Tyson

miketysonlite
anelka

Nicolas Anelka

Etter en diskusjon om religion med noen barndomsvenner skal den franske Juventus-spilleren, Nicolas Anelka, ha bestemt seg for å konvertere til Islam. I 2004 tok han navnet Abdul-Salam Bilal i De forente arabiske emirater og uttalte at han vurderte å forlate den europeiske fotballen, noe han ikke gjorde.

– Islam har hjulpet meg med å være rolig, konsentrert og med å ha en bedre moral. Jeg elsker å være muslim. Det er en fredfull religion som jeg har lært masse av, har Anelka uttalt.

Q-tip

qtiplite
catstevenslite

Cat Stevens

Den britiske artisten Yusuf Islam, eller Cat Stevens som han er mest kjent som, er en fremtredende Islam-konvertitt. Han ble muslim i 1977 og tok navnet Yusuf i løpet av noen få år.

I 1979 auksjonerte han bort alle sine gitarer til veldedighet, ga opp musikkarieren og viet sin tid til det muslimske miljøet. Han har i ettertid blitt tildelt flere priser for sitt arbeid for fred, og i 2006 gikk han tilbake til musikken og slapp sitt første album på 28 år, An Other Cup. Han lager fortsatt musikk under navnet Yusuf.


Skillelinje 

Feministen som ble muslim

 

Linda Alzaghari (30) vokste opp i Norge og konfirmerte seg i kirken. Hun var en vanlig student, men så gjorde hun et annerledes valg. Hun ble muslim.

Les hele historien om Linda – og om hvorfor skandinaver konverterer til islam.
 

Sitat start
Jeg har alltid lest mye hele livet og var opptatt av kvinnenes stilling i islam.

(Foto: Privat)


 

Skillelinje
Stian Orm (Foto: Steffen Fjærvik, NRK)
Stian Orm (Foto: Steffen Fjærvik, NRK)

Valgomaten lyste rødt

 

Er du usikker på hva du skal stemme ved neste valg? Spør du kanskje foreldrene dine om råd? Tenk da hvordan det er å kjenne at du er sosialist, men ha en mamma som er medlem av Venstre og en stefar som er Frp-er!

 

For Stian Orm (16) var det NRKs Valgomat som gjorde utslaget. Han hadde nok en mistanke om at han lå et sted rundt Rødt eller SV, men det var først etter å ha testet valgomaten at han kunne være sikker på hvor han sto:

– Jeg var mer venstrevridd enn både mamma og Arild, samboeren til mamma. Jeg prøvde noen valgomater der jeg havnet litt på Rødt og litt på SV. Men jeg fant ut at Rød Ungdoms politikk var best. Bedre enn Sosialistisk Ungdom sin, sier Stian.

Rød Ungdom

I dag er Stian leder for Rød Ungdom i Moss. Rød Ungdom er ungdomspartiet til Rødt, et av de partiene i Norge som ligger lengst til venstre i politikken. Rødt vil at staten sørger for at folk har det mer likt, og partiet er ikke glad i at private tjener penger på for eksempel skole og eldreomsorg.

For Rød Ungdom er det viktig med miljø, antirasisme og feminisme. Rød Ungdom vil ha offentlige skoler uten lekser og med mindre klasser. De er imot privatskoler.

Valgomater

De fleste nyhetsmediene lager såkalte valgomater før lokal- eller stortingsvalgene. Alle fungerer litt ulikt, men det som er felles er at du svarer på ulike spørsmål om politiske saker, og så forteller valgomaten deg hvilket parti du er mest enig med. Så er det opp til deg om du vil stemme på det partiet på valgdagen eller i skolevalget.

Her er et eksempel på et spørsmål som avgjør om du ligger til høyre eller venstre i politikken. Det er hentet fra NRKs valgomat fra 2009 og er slik:

«HØYE INNTEKTER BØR BESKATTES HARDERE»

Så kan du velge om du er helt uenig, litt uenig, litt enig eller helt uenig. Typisk for venstrevridde folk som Stian er at de vil ha mer skatt på høye inntekter. De som er helt uenig i høyere skatt, ligger gjerne til høyre i politikken. Da stemmer de kanskje også Høyre eller Frp. Eller kanskje Venstre, sånn som mora til Stian.

For selv om partiet heter Venstre, så ligger det til høyre for midten av norsk politikk. Men ikke så veldig langt til høyre. Mange som stemmer Venstre synes for eksempel at det er feil av partiet deres å samarbeide med Fremskrittspartiet.

Heftige diskusjoner hjemme

– Vi blir flinkere og klokere alle sammen av at Stian og vi diskuterer, forteller Stians mamma, Cathrine Orm.

– Det hender jo at vi voksne kaster rundt oss med opplysninger vi ikke er helt sikre på, og da er det han som graver fram de nyeste faktaene. Dessuten vet han litt mer om programmene til Frp og Venstre enn det vi vet.

Stians stefar, Arild Svenson, synes også at den politiske uenigheten innad i familen er positiv.

– Jeg vil gi honnør til Stian for at han klarer å se at det kan finnes gode argumenter hos andre partier, selv om de kommer fra meg eller moren hans. Det er veldig bra. Det er mange som ikke er der, selv i vår alder.

I begynnelsen var Stian litt redd for å gå på politiske møter. Han meldte seg inn i partiet våren 2008.

Sitat start
Hun skulle ønske jeg var i AUF.– Jeg var jo ikke tretten år engang, så det var litt skummelt og litt spennende. Jeg hadde blitt engasjert i politikk etter at mamma ble med i Venstre og Arild min kom inn i bystyret høsten i forveien. De hadde begynt å diskutere heftig hjemme.

– Hva sa mora di til at du engasjerte deg sånn politisk?

– Hun syntes det var morsomt. Hun synes alt politisk engasjement er morsomt.

– Tror du ikke hun skulle ønske at du heller var med i Unge Venstre?

– Jeg vet ikke det. Unge Venstre ligger litt til høyre i partiet, mens mamma nok ligger til venstre i Venstre. Så jeg tror heller hun skulle ønske jeg var i AUF, egentlig, ler Stian.

 

BylinebildeSteffen Fjærvik
Steffen.Fjarvik@nrk.no


 


Video av Stine Holme og Steffen Fjærvik, NRK


Skillelinje

Charlie Siem vil  heller spille fiolin enn å ta en fet jobb i pappas firma (Foto: Steffen Fjærvik, NRK)
Charlie Siem vil heller spille fiolin enn å ta en fet jobb i pappas firma (Foto: Steffen Fjærvik, NRK)

– Ikke tenk for mye. Go for it!

 

– Det er sikkert en klisjé, men penger gjør deg ikke lykkelig. Spesielt ikke penger som andre har tjent, sier Charlie Siem. Selv vil han heller spille fiolin enn å ta en fet jobb i pappas firma.

P3 Dokumentar møter fiolinisten Charlie Siem (26) en kald januardag i Oslo. Oppe i Holmenkollen ligger det mye snø. Det store trehuset han bor i for tiden glir godt inn et terreng som minner mer om norske folkeeventyr enn et grått og regntungt England. Charlie har norsk far, og har vært i Norge mye. Men han er vokst opp i London og har engelsk som morsmål. Når han snakker, kan du liksom høre bakgrunnen hans i språket og tonefallet. Det er kostskole, Cambridge og upåklagelige manerer.

Men han er åpenbart glad i å slappe av når han er hjemme. Til tross for at han har vært avbildet i blader som Vogue og GQ er det ikke noe jålebukk vi møter. Arbeidsantrekket er kjole og hvitt, men ikke i dag. En myk treningsbukse og college-genser får gjøre nytten når han ikke står på scenen.

– Hadde jeg visst du skulle ta bilder, skulle jeg vel i alle fall barbert meg, smiler han.

Vi går inn i en gedigen peisestue. Ski på veggen. En utstoppet tiur. Flygel. Store vinduer. Utsikt over Bogstadvannet.

Huset rommer både firmaet til Charlies far og en privat del som familien bruker når de er i Norge. Charlies søster, Sasha, sitter i et annet rom og skriver på datamaskinen sin. Senere skal de spille sammen på Lindmo på NRK1.

Rik bakgrunn

– De var nok tilfeldig at det ble fiolin, sier Charlie.

Han sitter i sofaen og tenker tilbake.

– Jeg var tre år gammel da jeg hørte fiolin på radio for første gang. Ingen av foreldrene mine spiller noe instrument og jeg hadde ingen spesiell inspirasjonskilde annet enn radioen. Så jeg tror kanskje fiolinen valgte meg …

Likevel er det klart at Charlie har hatt støtte for valgene sine hjemme.

Kanskje mer støtte enn de fleste, vil mange si, ettersom Charlies far, Kristian Siem, er en søkkrik, norsk forretningsmann. Men Charlie vil ikke være med på at rikdommen har gjort det noe lettere for ham skaffe seg et liv som profesjonell fiolinist.

– Vel, du får mer støtte fra visse institusjoner hvis du ikke har penger. Så i musikkens verden ville det faktisk ha vært en fordel å ha mindre penger. Vi elsker jo historier om folk som kjemper seg fram i motgang.

– Sier du at det har vært en ulempe for deg å ha en sånn bakgrunn?

– Nei, ikke en ulempe. Jeg sier bare at det kan være fordeler ved å komme fra den andre siden. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Fiolin på fulltid

Charlie har spilt konserter regelmessig siden han gikk på skolen. Han forsøkte også spille konserter jevnlig mens han gikk på universitetet. Siden han gikk ut derfra har han spilt på fulltid.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

charlies
– Når forsto du at dette kunne bli et yrke?

– Det var nok aldri sånn. Det fine med fiolinen er at det har vært et skritt om gangen. Fiolinen har alltid utfordret meg, og jeg har ikke tenkt på om det skal være et yrke eller ikke et yrke. I dag er jeg såpass heldig at jeg forsørger meg selv ved å spille fioling, men det hele skjedde veldig gradvis på den måten at jeg har fokusert på hvert steg ettersom det kom.

– Hva kunne du gjort om du ikke skulle spilt fiolin?

– Jeg har aldri tenkt på det. Som barn så jeg aldri for meg at jeg skulle spille profesjonelt. Jeg husker at jeg som åtteåring tenkte at jeg sikkert aldri kommer til å stå på noen scene slik jeg nå gjør med Oslofilharmonikerne og andre. Jeg ønsket å bli fiolinist, men jeg kunne aldri tenke meg at det kom til å skje.

– Du ønsket aldri å bli brannmann eller fotballspiller?

– Nei, jeg tror ikke det, altså.

Utfordre deg selv

Jobben som fiolinsolist krever mye. Reisingen er ikke alltid like glamorøs, nye stykker skal læres, og hver dag skal det øves. øves, øves. Han understreker at det ikke finnes noen snarvei rundt akkurat dette.

– Tenkte du aldri at du skulle ta en jobb hos faren din hvis fiolinjobben ble for stressende?

– Nei, jeg har aldri tenkt på det. Jeg tror det er viktig å utfordre deg selv. Finne noe som får deg ut av komfortsonen og gjør at du utvikler deg. Og jeg fant det i fiolinen.

– Hvor mye vet du om det faren din driver med?

– Han forteller meg stadig om endringer i firmaene og slikt, for når han kommer hjem fra jobb, så er det det han liker å snakke om. Det er hans passion. Og jeg liker å høre om det og lære av det.

– Men vil du noen gang gå inn i fimaet hans?

– Jeg vet ikke. Jeg har aldri tenkt over det, og jeg er virkelig ikke utdannet til det. Og for tiden spiller jeg og har min egen greie.

– Hvor viktig har det vært for deg å gjøre noe annet enn foreldrene dine?

– Det du gjør betyr jo mye! Jeg har jo vært veldig heldig som fant fiolinen, for da ble valget enkelt. Men for andre er det så mange valg og muligheter at det er vanskelig å finne noe man kan fokusere på og få noe ut av.

Pappas penger

Med Charlies bakgrunn og familieøkonomi hadde det ikke vært utenkelig om han lot jobb være jobb, helte seg opp et glass champagne og strøk avgårde til rivieraen for å slappe av og bruke pappas penger.

Charlie flirer.

– Det kunne jeg jo, men faren min hadde aldri tillatt det. Han er ikke sånn. Og jeg er glad jeg aldri har vært interessert i det heller. Du vet, det at faren min har hatt materiell suksess er bare en overflatisk greie. Det er irrelevant i forhold til de verdiene han har og de verdiene jeg og søstrene mine har. Det er sikkert en klisje, men penger gjør deg ikke lykkelig. Spesielt ikke penger som andre har tjent. Så den største rikdommen av alt er å finne noe som du kan gjøre, bli bedre på og forandre verden med med den positive energien du legger inn i det.

Sitat start
Jeg tror det er viktig å utfordre deg selv.

Slå av tankene

– Hvilket budskap har du til unge mennesker som vil gjøre noe annet enn det foreldrene deres har gjort?

– Hvis det er noe positivt, som betyr noe for dem, så bare go for it. Det er alt jeg kan si.

– Men hva om de tviler?

– Alle tviler! Men hvis du virkelig går inn i dine egne tanker og finner hva som trekker deg mot det du har lyst til å gjøre, så vet du hva som er det rette for deg. Jeg har også hatt mine tvil, men tvilen kommer når du tenker for mye. Hvis jeg lar tankene overta når jeg står på scenen, så kommer tvil og negative tanker også. Det er derfor det er viktig å slå av tankene noen ganger.

– Men hva om du mislykkes?

– Det er ingen vits i å tenke på å mislykkes. Bare gi alt og ikke tenk på konsekvensene. Om det blir suksess eller fiasko, så er det det samme, for du lærer noe av begge deler.

– Men forstår du at folk tenker at det er lett for deg å si, for du kommer jo aldri til å sulte uansett?

– Folk kan si hva de vil. Men dette er i alle fall det som gjør at jeg kan sette pris på det som skjer i livet mitt her og nå. I motsetning til å fokusere på noe i framtida og gå glipp av det vakre som ligger rett foran meg.


BylinebildeSteffen Fjærvik
Steffen.Fjarvik@nrk.no


Video av Stine Holme og Steffen Fjærvik, NRK

charlie44  
Skillelinje

Heidis veganerlunsj

 

I P3-dokumentaren «Ikke gjør som mora di sier» så får vi høre at Heidi Røneid (30) serverer wraps med søtpotetmos og bønnemiks. Her er Heidis oppskrift:

 

Du trenger

1 pakke wraps (varmet i ovnen slik det står på pakken)
1 hjertesalat, kuttet i strimler
1/3 agurk, kuttet i biter
1 medium rødbete, kutter i små terninger.

Søtpotetmos:

1 stor søtpotet
1 fedd hvitløk
1 ss olje, for eksempel rapsolje
Salt

Bønnemiks:

2 bokser bønner (f.eks. en boks brune bønner og en boks store hvite bønner)
1 løk
1 stort fedd hvitløk
1/3 pose tacokrydder
Litt vann (ca 1 dl)
salt

Bak søtpoteten i ovnen på 200 grader til den er myk helt gjennom. Det tar cirka en time (bruker du flere mindre søtpoteter blir steketiden kortere). Du kan også skrelle søtpoteten og skjære den i biter som du koker. Da går det raskere, men mosen blir ikke like god.

Når poteten er mør skraper du innmaten over i en bolle og moser den med en gaffel. Press eller finhakk hvitløken og ha den og oljen oppi. Smak til med salt.

Hakk løken og stek den i stekepannen til den begynner å bli myk. Finhakk hvitløken og ha den oppi stekepannen. La det steke i ca 30 sekunder (så du lukter hvitløken men uten at den blir brun eller brent).

Skyll bønnene godt i kaldt vann og ha de oppi stekepannen. Tilsett krydderet og vann og la det koke i ca 8 minutter. Smak til med salt. Hvis du vil kan du mose bønnene noe med en gaffel.

garlic

«Det tar cirka en time»

Legg søtpotetmos, bønnemiks, salat, agurk og rødbeter i wrapen og pakk den sammen (på samme måte som man gjør med taco) og spis. Dersom det blir rester kan du spise det kaldt som lunsj neste dag (men sett det da i kjøleskapet).

Hilsen Heidi


cucumber

 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)