Nina Christine x3

D et var en tilfeldighet at jeg kom over dem. Jeg skulle finne igjen en gammel venninne, Nina Christine født i 1979.

Hvor hadde hun blitt av? Men så skrev jeg et tall feil da jeg søkte i folkeregisteret i Oslo.

Listen som kom opp bestod av tre jenter, ikke én: Nina Christine, Nina Christine, og Nina Christine.

De var alle født i 1989, og bodde ikke særlig langt fra hverandre. Samme navn, samme år, samme sted.

Jeg ble nysgjerrig på dem. Hvor like er man bare fordi man heter det samme? Og: Visste de om hverandre?

Og ikke minst: Hva ville skjedd om de møttes?

Hør dokumentaren

 



Dundundun

#1: Drømmer om grill og sykkelbod

 

Nina Christine Birkeland med noen av dansepokalene sine. (Foto: Tom Øverlie, NRK)
Nina Christine Birkeland med noen av dansepokalene sine. (Foto: Tom Øverlie, NRK)

– Jeg er jentejente. Veldig glad i klær, sminke og vesker. Ja, jeg er egentlig veldig enkel, en danselærer som er litt for glad i klær, sier Nina Christine Birkeland.

Og temmelig oppslukt av Justin Bieber, kan vi føye til.

Rosa paljettsko med sløyfe.

Nina har på seg rosa paljettsko når vi møtes. Det er ikke alle som har et par rosa paljettsko, langt mindre går i dem til hverdags. Men Nina har drevet med konkurransedans i mange år, og er vant til å pynte seg. I Freestyle Disco Jazz er det ikke minimalisme som gjelder.

– Når jeg ser det i ettertid så vi jo dumme ut med all den bruninga. Dagen før konkurranse måtte du dra og «spraytane» deg.

– Var det tvang?

– Nei, man måtte jo ikke. Men hvis man ikke gjorde det så du jo dum ut når alle de andre var kjempebrune.

Drømmen om grill og sykkelbod

Nina er vokst opp i blokk på Oppsal i Oslo, men bor snart på Lørenskog. Hun og kjæresten ser på leiligheter med sykkelbod.

– Vi er ikke så bymennesker lenger. Jeg vil ha hage. Og grill! Sitte i hagen og grille om kvelden, det synes jeg er koselig. Og han må ha et sted å ha alle syklene sine.

Spagaten

Nina har brukt store deler av livet sitt på å danse. På veggene i stua hennes er det flust av bilder av jenter i dansekostyme. Noen år var det perler som gjaldt, andre år strass og paljetter. Men falske øyevipper og sminke på drag-nivå gjaldt uansett år. Tre jenter går igjen på bildene: Nina, Ina og Stine. På et av bildene sitter de alle i spagaten.

– Vi er fortsatt bestevenninner! Jeg er veldig glad i venninnene mine.

Justin Bieber <3

– Når han kom så tenkte jeg, hvem er denne fløtepusen? Men så så jeg filmen hans og da var jeg solgt. Han er jo veldig kjekk. Og så synger han om romantiske ting som er helt perfekte i hans verden. Så da kan man drømme seg bort.

Nina er blodfan. Hun har flydd til Florida for å se Justin. Hun satt i ti timer på operataket. Hun er selvfølgelig med i fanklubbenog har gjennom den fått kjøpt billetter til begge konsertene han skal holde i Norge neste år. Og så skal hun tilbake til Miami for å se ham i januar.-Han har blitt så flink til å danse, det er skikkelig kult å se på. Tenk å være en av backingdanserne hans og reise rundt i verden, det ville vært fantastisk.

Har det sjelden kjipt

Men Nina har lagt dansekarrieren på hylla. Hun sluttet for to år siden, ville det ikke nok lenger. Istedet trener hun småjenter i dans, flere ganger i uka. Men aller mest jobber hun hos urmakeren på Strømmen Storsenter.

– Jeg har det sjelden kjipt. Jeg har heller ingen grunn til å være ulykkelig. Jeg har alt jeg noensinne har ønsket meg. Man kan jo alltid ønske seg en Louis Vitton-veske til, eller et par sko til, men alt i alt så har jeg det veldig bra.

Har du en navnebror eller søster som for eksempel har gitt deg underlige venneforespørsler på Facebook? Del det med oss i kommentarfeltet.

 

Dundundun

#2: Rømte inn i bøkene

 

Nina Christine Gundersen elsker å lese (Foto: Tom Overlie, NRK)
Nina Christine Gundersen elsker å lese (Foto: Tom Overlie, NRK)

– Når du har blitt mobbet lenge, så er det noe som skjer inni deg.

Nina Christine Gundersen ble mobbet i mange år. Hun rømte inn i bøkene.

– Min første ordentlige opplevelse med fantasy var på barneskolen. Da leste jeg den første bokserien. Jeg levde meg helt inn i det og gråt når det skjedde noe trist. Jeg var fullstendig oppslukt.

På jenterommet

Hun bor fortsatt hjemme hos mor og far på Gjerdrum. Det står flere hyllerader med vampyr og fantasy-bøker på rommet hennes. En pute med Twilight-Edward ligger på sengen. Nina pendler inn til Oslo for å studere.

– Jeg var litt spent, men i går fikk jeg vite at jeg kom inn på Bibliotek og informasjonsstudier. På Høgskolen i Oslo. Da blir jeg bibliotekar.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/nina-christine-72×65-copy.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/til-lesehestartikkel.-kysset-en-i-rullestol.mp3″ quote=»Mobbinga eskalerte»]

Sjenert

Nina er litt sjenert og tilbakeholden, sier hun. Ikke ovenfor dem hun kjenner godt, men når hun må møte flere ukjente på én gang.

– Jeg er ikke den som drar ut på byen og slår ut håret. Jeg liker bedre å sitte hjemme og se en film med venninner. Jeg er ikke den som bryter isen i møte med nye folk.

På barne- og ungdomsskolen hadde ikke Nina så mange venner. Hun prøvde å gjøre seg usynlig, men mobberne fant henne igjen og igjen.

– Guttene var verst. Jentene var ”snille”, de var vel mer på baksnakkinga. Det var aldri fysisk, bare ord. Men etter hvert så blir det jo sånn at man nesten tror på det selv.

Kysset en gutt i rullestol

Det eskalerte litt etter en episode på slutten av barneskolen. Nina hadde sagt til noen at hun syntes en gutt som satt i en elektrisk rullestol var søt. Hun presset til å gå bort og kysse ham.

Hun var et barn. De andre maste og maste om at hun skulle gå bort til gutten i den elektriske rullestolen og kysse ham. Kom igjen, da, Nina! Så gjorde hun det. Og da lo mobberne. Da ble alt verre.

– Da jeg begynte på ungdomsskolen, så trodde jeg kanskje at det skulle bli bedre, men ryktet spredde seg fort. Det var ikke før på videregående at det endelig sluttet. Da fikk jeg meg venner og ting ble bedre.

Jakten på kjærligheten

Med tanke på Ninas sjenanse, er det ekstra imponerende at hun tør å nettdate. Det har hun nemlig begynt med de siste åra.

– Jeg kan jo ikke sitte her og vente på at en prins på hvit hest kommer til Gjerdrum og plukker meg opp. Men det hadde vært veldig fint, dét altså. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det!

Har du en navnebror eller søster som driver med noe uvanlig? Del det med oss i kommentarfeltet.


Sitat start
Jeg kan jo ikke sitte her og vente på at en prins på hvit hest kommer til Gjerdrum og plukker meg opp.

Dundundun

#3: – Jeg er bare helt vanlig

 

Nina Christine Billkvam utdanner seg til eiendomsmegler og er opptatt av interiør (Foto: Tom Øverlie, NRK)
Nina Christine Billkvam utdanner seg til eiendomsmegler og er opptatt av interiør (Foto: Tom Øverlie, NRK)

Sitat start
Jeg synes at jeg er ganske kjedelig i forhold til mange andre. Jeg er litt sånn etterdilter.

Ingen sterke meninger

Nina Christine Billkvam har ingen sterke meninger om verken politikk eller musikk, sier hun. Hun føler seg vanlig.

Men er det ikke ganske uvanlig å insistere på å være vanlig?

Antagelig har hun noen sterke meninger om interiør – det er nemlig en av hobbyene hennes. Og i barndomshjemmet på Nordstrand har hun satt sitt preg på stua, først og fremst ved hjelp av fargen hvit: Hvite stoler, hvite lys, hvite blomster i hvit vase.

Og på bordet står hvite, tykke rammer med familiebilder.

– Jeg er vant til å være litt småsjef her hjemme, siden jeg bor med lillesøster og pappa.

– Moren din da, hvor bor hun?

– Nei, hun bor i himmelen.

Ingen trist barndom

Nina var ti år da moren døde. Hun hadde vært syk lenge. Men det er viktig for Nina at dette ikke skal definere henne, at barndommen ikke skal høres trist ut.

– Når man er barn så glemmer man jo lettere. Det var ikke bare trist.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/08/nina-christine-billkvam-72×65-copy.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/Vanligartikkel.Skulle-i-bursdag-da-moren-dode.mp3″ quote=»Jeg skulle være så praktisk»]

 

– Men du husker den dagen hun døde?

– Ja, det husker jeg. Jeg skulle i bursdag den dagen. Så ringte onkelen min og sa at han skulle komme innom for å fortelle meg noe. Og da skjønte jeg det. Jeg kjente det i magen. Men jeg skulle være så fornuftig, så praktisk. Så da ringte jeg og fortalte at jeg ikke kunne komme i bursdagen. Og det var selvsagt greit.

Eiendomsmelger med perleøredobber

Nina er snart ferdig utdannet eiendomsmegler. I sommer har hun jobbet som trainée for Krogsveen. Hun har perler i ørene og en lett businessdame-stil i lyse farger.

Hun vil gjerne være flink i jobben sin, det er et av målene for framtida.

– Jeg har vanlige, litt sånn typiske drømmer. Barn og jobb. Jeg vil gjerne ha barn, føler at det er mitt kall her i livet.

Og så er Nina litt redd for å si noe feil. Hun vil ikke bli framstilt som noe hun ikke er, på verken godt eller vondt.

– Jeg grubler mye. Men jeg prøver å tenke gode tanker og være takknemlig for det som er bra. Jeg er nok en litt bekymret type. Men prøver å ikke være det!

 

BylinebildeAnne Dorte Lunås
anne.dorte.lunas@nrk.no


Dundundun

Om å møte deg selv på et konditori

 

Det er første gangen de tre navnesøstrene møtes. De vet ingenting om hverandre fra før. Men her står de foran hverandre: En bibliotekar-student, en eiendomsmegler-student og en danselærer/urmakerassistent.

 

Nina Christine Birkeland
«Nina, hyggelig!»
Nina Christine Billkvam
«Nina!»
Nina Christine Gundersen
«He-hei, Nina her også!»


 

«Hei!». De håndhilser.

Nina Christine Birkeland, Nina Christine Billkvam og Nina Christine Gundersen møtes på Halvorsens Conditori i Oslo, kjent for sine dritgode kaker og sitt gamle klientell. I første omgang ser de ikke særlig like ut. Forskjellig høyde, størrelse, hårfarge, utseende. Når de satt hjemme hver for seg, hadde de vansker med å se for seg noen andre med navnet Nina Christine.

– Jeg lurer på om de ligner på meg, sa Birkeland.

– Jeg lurer på om vi har noe felles, sa Gundersen.

– Jeg har ikke peiling, kanskje de ligner litt på meg?, sa Billkvam.

Så hva tenker de nå? De setter seg ned på kafébordet, snakker litt om parkeringsmulighetene i Oslo, om været. Så begynner de så smått å spørre hverandre ut; hvor kommer dere fra, hva gjør dere til vanlig, har dere noen interesser, hvordan er dere som type?

– Jeg var veldig sjenert før, men det har jeg lagt av meg. Nå er jeg egentlig alltid veldig blid. Og kanskje litt morsom?, sier Birkeland.

– Jeg føler at jeg er motsatt, sier Billkvam. Før var jeg mer utadvent. Med alderen har jeg blitt mer bekymret for å si noe feil.

– Jeg er egentlig ganske tilbaketrukket, sier Gundersen. Jeg er ikke den som er ice-breaker, for å si det sånn.

Alle ler litt. Så forhører de seg mer om livene til hverandre.

Nina Christine Birkeland holder på å kjøpe seg leilighet sammen med kjæresten. Nina Christine Gundersen er midt oppi fadderuka på Høgskolen i Oslo. Nina Christine Billkvam er godt i gang med sommerjobben som trainée hos en eiendomsmegler på Nordstrand. Klassiske starten-av-tjueåra-sysler. Føler de seg som helt vanlige jenter?

– Ja, svarer de, selv om det å være vanlig ikke er det det higes mest etter blant unge folk for tida.. Alle vil jo helst skille seg ut og vinne X-faktor eller Urørt.

Etter å ha skravlet sammen i én time, sier Nina Christine x 3 ha det bra.

– Jeg skal finne dere på facebook.

– Vi snakkes!

De lover å holde kontakten. Men man vet jo ikke. Det er ikke sikkert de føler at de traff sine sjelevenner i dag, selvom de har en del til felles og er på samme sted i livet. Det skal kanskje enda mer til for å bli venner med noen.

– Hvordan blir det å skilles nå?

– Å, det blir kjemperart!, sier Billkvam med liksom-trist stemme. Alle ler.

Hør hele dokumentaren | Si din mening

BylinebildeAnne Dorte Lunås
anne.dorte.lunas@nrk.no

Sitat start
Jeg lurer på om de ligner på meg.Sammen er de et godt eksempel på den vanlige jenta. Så hvordan oppsummerer man disse tre Ninaene – og dermed en hvilken som helst 23 årgammel jente i Oslo-området? Her er et forsøk:

  • To av dem har kjæreste. Én driver med nett-dating.
  • Alle tre har ekstrajobb eller full stilling.
  • To av dem bor fortsatt hjemme. Én skal til å kjøpe leilighet med kjæresten.
  • Alle tre setter venninnene sine høyt.
  • Alle tre har langt hår. De er egentlig mørkblonde alle sammen, men to av dem har farget det henholdsvis mørkere og lysere.
  • To av dem liker å trene. Én liker å gå tur.
  • To av dem beskriver seg som ikke særlig kreative. Én liker både å skrive, ta bilder og å drømme seg bort.
  • Én elsker Justin Bieber. De to andre ler litt av det.
  • Alle tre er opptatt av å ha en ordentlig og trygg jobb.
  • Alle tre er sterkt knytta til familien sin.
  • To av dem har opplevd dødsfall i aller nærest familie.
  • Én har skilte foreldre.
  • Én har blogg.
  • Én har danset konkurransedans hele livet.
  • To er instruktører for yngre jenter, i henholdsvis turn og dans.
  • Én har blitt mobbet hele barneskolen og ungdomsskolen.
  • Én sier hun ikke har noen spesiell musikksmak.
  • Én drømmer om å gi ut en bok en dag
  • Alle tre er hyggelige, høflig, snille og til å stole på.
  • Ingen av dem har reist utenfor vesten.
  • Ingen av dem går i kirka hver søndag.
  • Ingen av dem har rulleblad.
  • Alle tre ønsker seg barn – en dag.


Har du opplevd noe rart fordi du heter det samme som noen andre? Fortell oss om det i kommentarfeltet.


Dundundun

 

Kjendisdobbeltgjengerne

 

Noen kjendiser er det fint å dele navn med. Andre SUGER, rett og slett. Møt tre vanlige folk som heter det samme som.

Den andre Justin Bieber

Justin John Bieber synes nok ikke det er spesielt artig å dele navn med en atten år gammel popstjerne. På Facebooksiden sin, som etter hvert har fått temmlig mange følgere og likes, skriver han følgende gladkristne melding til Bieberfansen:

– Little girls please stop adding me I am not that little punk ass bitch and stop trying cause he likes dick.

Det er ikke helt sikkert at han er virkelig. Ryktene sier at han er fake. Men til det motsatte er bevist kan vi jo bare si oss enig med ham: Herlighet så irriternde det må være

å bli «frastjålet» sitt eget navn. Justin John Bieber lar litt edder og galle renne ut på facebook:

– My name is Justin Bieber and it has been for 50 years, I am not some punk ass singer homosexual but because some little ass bandit has the same name as me I have to use my middle name. God dammit I’m a human and I have rights too.

Vet du av flere uheldige sjeler som heter det samme som en superkjendis? Del det i kommentarfeltet.

Profilbildet til Justin John Bieber på facebook. Egentlig er det linux-programmerer Michel Xhaard som er avbildet. Foto: Michel Xhaard)



– I am Justin Bieber, 50 year old carpenter from Ohio. I currently live in Maine. I like prostitutes, booze and cigarettes. FUCK KIDS.
 

O g det finnes flere som heter Justin Bieber. Møt navnebroren på 35 fra Florida, en «pinball-geek» som daglig blir nedringt av fans, og som fikk Facebook-kontoen sin slettet.

Sitat start
Det er vanskelig å sove når telefonen ringer hele natten.

Justin Bieber intervjuet av Ryan Seaquest


Den andre Siv Jensen

I jula i fjor fikk Siv Jensen (46) fra Balsfjord en tekstmelding der det stod: Jeg kunne ønske du ble statsminister en gang. Meldingen var undertegnet med et mannsnavn. Men Siv er ikke særlig politisk av seg, som hun sier, og hun har aldri, aldri higet etter statsministerposten.

– Jeg er litt enig med Siv Jensen i Fremskrittspartiet, men ikke mye. Det er ikke bare fornuft i det hun står for.

Siv i Balsfjord hadde for inntil et år siden et annet etternavn. Da hun tok tilbake pikenavnet sitt, Jensen, og dermed ble stående oppført som Siv Jensen i telefonkatalogen, rant det inn med

tekstmeldinger.

– Jeg synes det er litt artig. Det er jo stort sett hyggelige meldinger. Men jeg svarer aldri. Folk ringer også. Da sier jeg bare at de ikke har funnet rett person.

Man kan jo tenke seg at når Siv Jensen i Balsfjord får en del tekstmeldinger, så må ganske mye mer kjente Siv Jensen i Oslo få en ganske god porsjon tekstemeldinger selv. Kanskje har en tekstmelding gått feil andre veien også? De har tross alt like stor rett til å kalle seg Siv Jensen.

– Men jeg er litt eldre enn henne, så jeg hadde dette navnet først.

Siv Jensen (Foto: Privat og FrPMedia)
Siv Jensen (Foto: Privat og FrPMedia)


-Jeg er litt enig med Siv Jensen i Fremskrittspartiet, men ikke mye. Det er ikke bare fornuft i det hun står for.

 

Den andre Marit Larsen

– Jeg har fått et par venner på Facebook fra Indonesia. Og vi har holdt kontakten, vi. Hun ene har begynt å studere på Bali nå, det har jeg fått med meg.

Takket være navnet sitt har Marit Larsen (55) i Trondheim fått et par venner i Sør-Asia. De la henne til som venn, og da Marit skrev at hun ikke var den kjente artisten Marit Larsen, var de indonesiske jentene fortsatt interessert i å bli kjent med henne.

– Jeg har tre venneforspørsler liggende fra USA også, men de har jeg ikke svart på.

For det er nok ikke denne Marit Larsenen folk fra hele verden er ute etter når de søker på Facebook.

– Jeg er overhodet ikke musikalsk. Jeg har verken sangstemme eller gehør. Det kan 

være litt vanskelig når jeg ser på X-factor og Idol, jeg synes jo alle synger like fint!
De har ikke musikken til felles, og Marit synes ikke hun ligner på Marit Larsen på noe annet vis heller. Selv er hun farmor til to og jobber i kommunen. Der støter hun på et par andre med akkurat samme navnet.

– Vi sier ”det var jo et fint navn” til hverandre og sånn.

De fleste i Norge har hørt musikken til Marit Larsen. Marit Larsen i Trondheim har sett en konsert på TV med Marit Larsen og Åge Aleksandersen. Hun likte Åge best.

– Jeg synes ikke alt hun gjør er like fint. Det er litt sånn sukkersøtt. Men hun synger fint, altså!

BylinebildeAnne Dorte Lunås
anne.dorte.lunas@nrk.no

Marit Larsen x 2 (Foto: Anne Dorte Lunås, NRK / Marit Larsen Promo)
Marit Larsen x 2 (Foto: Anne Dorte Lunås, NRK / Marit Larsen Promo)



Har du en navnebror eller søster som har gitt deg uønske henvendelser?
Del det med oss i kommentarfeltet.

 

Jens Stoltenberg som spiller obo


Litt tilbake i tid, da Osenbanden fortsatt eksisterte på NRK P3, lagde den lange og underfundige reporteren Sven Bisgaard Sundet en reportasje om folk som heter det samme som norske A-kjendiser. (Med unntak av Thomas Rocco Hansen som er langt ute i alfabetet etter hvert) Møt Jens Stoltenberg, Tor Hushovd, Siv Jensen og Thomas Hansen her:

[soundquote mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/Navnesak-med-Tor-Hushovd-Jens-Stoltenberg-etc1.mp3″ format=»large» heading=»Hvordan er det å ha navnet til en pornostjerne?» description=»Den andre Jens Stoltenberg, Tor Hushovd og Thomas ‘Rocco’ Hansen» size=»7,4mb» duration=»04:03″]

Dundundun

– Ikke et populært navn lenger

 

Navneforskeren om Nina Christine

Foto: Sigrun Høgetveit Berg/UiT og Tom Øverlie/NRK P3

Nina Christine er et ganske urbant navn. Det har vært mest brukt i og utenfor Oslo.

– Fra 1960 til 1998 var det 122 jenter som fikk dette navnet på Østlandet, og over halvparten av dem holder til i Oslo-området, sier navneforskeren Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø.

Ikke et populært navn lenger
– Dobbeltnavn er jo generelt på hell.

Dessuten var dette et navn som ble mindre og mindre brukt utover nittitallet.

Foreldrene til våre Nina Christener var altså ikke i forkant av noen trender da de valgte navnet på døtrene sine. Trendforskere ville heller kalt dem etternølere. Men det trenger ikke bety all verdens, sier Gulbrand.

– Det kan være andre årsaker til at foreldre velger et navn. Oppkalling, for eksempel.

Det er ikke bare trendene som bestemmer.

Det korteste først
– Jeg hadde blitt overrasket om jeg hadde sett noen hete Christine Nina.

Det er vanlig også ellers i språket og ha det ordet med færrest stavelser først i faste uttrykk: Død og pine, fjell og daler, hus og hytte, list og lermpe, pil og bue.



Dundundun

Heges vekst og fall – et eksempel på en navnetrend

 

Hege x 4

Står hegemoniet for fall? Her er fire flotte Hege’er, i form av Schøyen, Riise, Tørresdal og Duckert (Hhv. foto: NRK, Gorm Kallestad/NTB/Scanpix, Kyrre Lien/NTB/Scanpix og NRK)

– Hvis du treffer noen som heter Hege, så er de mest sannsynelig født rundt 1970, sier professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Gulbrand Alhaug.

I sin forskning har han særlig vært opptatt av personnavn. Derfor kaller vi ham navneforsker.

Men stakkars Hege nå. De tre siste årene har ingen jenter i Norge fått navnet Hege. Sist gang det ble brukt var i 2008, da fem små pikebarn fikk navnet. Gulbrand kan forklare hvorfor. Men først må vi se på hvorfor Hege ble så populært i 1970.

– Hege hadde en veldig bratt kurve fra 1957. Det hadde nok mye med Tarjei Vesaas’ bok Fuglane å gjøre. Søstra til hovedpersonen i boka heter Hege, og mange oppdaget nok det navnet for første gang der. Da føltes Hege nytt og annerledes. Samtidig minnet ordlyden om andre populære navn på den tida, som Tove, Bente, Hilde, Hanne og Tone.

Men ikke alle hadde lest Fuglane. Det var kanskje foreldrene som hadde plukket opp Hege fra litteraturen som startet trenden.

Men så begynte ryktet å spre seg, og det var flere som syntes Hege var kult utover 60-tallet. Det hørtes fresht ut, det var lyden av samtida: Hege føk som en rakett oppover på statistikken. Rundt 1970 ble over 2 % av de nyfødte jentene døpt Hege hvert år. I dag ferdes over 13.000 Heger rundt omkring i Norge. I 1950 var det nesten ingen.

– Grunnen til at det ble så populært var nok at det føltes nytt og annerledes. Foreldre på den tiden ville gjerne ha et litt uvanlig navn på sine barn. Men når alle tenker det samme samtidig, blir det ikke særlig uvanlig lenger..

Plutselig het alle småjenter Hege. Hvis de ikke het Linda eller Anne. Året var 1970. Det nådde et metningspunkt, sier Gulbrand.

– Hege ble så populært at det etter hvert føltes oppbrukt. Så da var kurven like bratt nedover igjen.

Det var et typisk trendnavn. Alle som husker åttitallet, husker ei kul jente som het Hege. Hun hadde gjerne en enorm rosa collegegenser, rufsete hår med masse hårspray og korte, lyse olabukser. Nå er Hege voksen. Hun er noens tante. Hun har fått lesebriller. Hun har lang strikkajakke, kanskje. Og da går det rett i kjelleren med navnet Hege. Ingen vil gi barna sine et ”tantenavn”. Gulbrand forklarer:

– Det er vanlig å unngå de navnene som var populære i sin egen generasjon og litt før.

Men hvis man vil være orginal i 2012, så er det nettopp det man burde gjøre. Hege er ledig på markedet!

Kilder: Statistisk Sentralbyrå.




Dundundun

Topp 5: Identitetsforvekslinger

Når folk blir forveksla på film blir det forviklinger. Det har blitt laget en rekke filmer om temaet – både morsomme, spennende og forvirrende – og her er Filmpolitiets liste over de beste filmene om identitetsforvekslinger!

 

North By Northwest

Carey Grant vikler seg inn i storpolitikken i denne mesterlige thrilleren fra Alfred Hitchcock. Reklamedirektøren han spiller blir forvekslet med en spion som skal smulge mikrofilm ut av USA. Intenst og neglebitende skummelt – to stikkord som beskriver denne filmklassikeren.

Les mer om filmen

Diktatoren

Den ultimate forvekslingen i filmhistorien er det legenden Charlie Chaplin som står for. En stakkars jødisk barberer blir tatt for å være diktatoren Hynkel – en dårlig skjult referanse til både Hitler og Mussolini. Og tenk at denne filmen kom i 1940…

Les mer om filmen

Life of Brian

Når du blir født i stallen ved siden av den stallen der Jesus blir født, er det klart det kan skape forviklinger. Brian er ikke Messias og vil ikke være Messias, men bruker mesteparten av livet sitt på å prøve å forklare folk at han ikke er Messias – hysterisk morsomt!

Les mer om filmen

El Mariachi

En omreisende trubadur kommer til en liten mexikansk by. Der blir han forvekslet med en hensynsløs morder som oppbevarer våpnene sine i en gitarkoffert og må unnslippe en gjeng med hevnlystne kriminelle som vil knerte ham.

Les mer om filmen

The Big Lebowski

«Dude» Lebowski blir forvekslet med millionæren Lebowski. Når han blir banket opp og får teppet sitt nedpisset av et par torpedoer, legger han ut på tokt for å få erstatning for det fine teppet som virkelig bandt rommet sammen.

Les mer om filmen




Dundundun

Er ditt navn mer populært enn kompisens?

 

Skriv inn navnet ditt, og navnet på en venn og se hvem som har det mest populære navnet. Obs: Ikke etternavn!


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)