Dopsalg under radaren

Via krypterte meldinger mottar dopdealeren en bestilling på MDMA. Et møtested avtales, før meldingene er borte for godt.

– Jeg er ikke interessert i å møte fremmede, men hvis venner av meg har en god kompis som er interessert i å kjøpe, kan de ta han med hit og introdusere han for meg, sier «Emil».

Mannen i slutten av 20-årene ønsker å være anonym. Grunnen er at han både bruker og selger ulovlige stoffer. «Emil» har solgt cannabis i rundt fem år og MDMA i tre år.

Se også: P3 sjekker ut MDMA

Krypterte kjøp

Dealere bruker ulike apper for salg av dop, forteller «Emil». Selv kommuniserer han med kundene sine via appen Signal. En app som selv den amerikanske varsleren Edward Snowden har gått god for.

På mobilen kan det tikke inn en kryptert melding med spørsmål om når han kan ha MDMA tilgjengelig. Hvem som sender meldingene og hva som skrives, er det ingen som kan finne ut av. Heller ikke politiet.

– Da sender jeg en melding med tidspunkt og møtested. Som regel møtes vi hos meg, hjemme hos dem eller ute et sted dersom man er på farten. Jeg får pengene, og de får varene, forklarer han.

«Emil» har noen kontakter i Oslo og noen på nettet som han får levert stoff fra. Han handler kun innenlands i frykt for å bli stoppet i tollen.

– Før var det lettere å slippe unna dersom du bestilte varer fra utlandet fordi tollen ikke var oppdatert på hva som foregikk, men i det siste har de blitt flinkere, sier «Emil».

Slik funker MDMA:

https://youtu.be/fh6rxI6zbpk

MDMA krysser grensene

Hunden Charlie snuser seg oppover langs rekken av blå postbokser. Han dytter snuten sin mot en boks og legger seg ned foran den. Halen går som trommestikker. Boksen som er markert blir båret bort, innholdet skal sjekkes.

– Stort sett finner vi MDMA fordelt i små sendinger, fra små flate brev opp til litt større pakker, forteller Gaute Hagen i Tollvesenet, region Oslo og Akershus/Gardermoen.

Charlie snuser på brev og pakker sendt fra utlandet på jakt etter ulovlige stoffer. (Foto: NRK P3)
Charlie snuser på brev og pakker sendt fra utlandet på jakt etter ulovlige stoffer. (Foto: NRK P3)

  • Dette er MDMA
  • MDMA (metylen-dioksi-metamfetamin) kom på narkotikalisten i Norge i 1986, og ble kjent i rave- og house-miljøene som Ecstasy (MDMA er det primære virkestoffet i Ecstasy)
  • Effekten av MDMA avhenger av alt fra sinnstemning, omgivelser, forventninger og hva som er i tabletten eller pulveret. Virkningen av det samme stoffet kan variere fra person til person, og fra én rusepisode til en annen
  • Rusen kan gi en følelse av lykke, men også medføre svekket dømmekraft, konsentrasjonsvansker og gi hallusinasjoner
  • Virkningen av oralt inntak av MDMA eller Ecstasy kommer som regel etter 30-60 minutter. Rusen varer som oftest i 4-8 timer
  • MDMA virker ved å øke nivået av visse signalstoffer i og utenfor sentralnervesystemet, slik som serotonin, noradrenalin og i mindre grad dopamin. Når mengden signalstoff øker, påvirker dette hjernen og kroppen forøvrig
  • MDMA selges enten som pulver, krystaller eller som tabletter eller kapsler
  • MDMA/Ecstasy er også kjent under gatenavn som Emma, Molly, E, X og Knips
  • KILDE: Rustelefonen/ Folkehelseinstituttet

Sendingene er som regel på noen gram, og mye tyder på at det er postordrebestillinger. Et vanlig funn består av en pose med MDMA i pulver, krystallform eller klumper gjemt mellom tykt papir. De siste årene har Tollvesenet funnet mer MDMA i brev og pakker enn før.

– Det tyder på at MDMA er noe det kommer mye av, men vi skal gjøre vårt for å stoppe det som kommer, sier Gaute Hagen.

I 2009 var MDMA så godt som borte fra markedet. Årsaken var et vellykket samarbeid mellom flere land om å regulere utgangsstoffet man bruker til å lage MDMA. Nå har illegale produsenter funnet nye produksjonsmetoder, og dermed er det mer MDMA på markedet igjen.

Ifølge narkotikastatistikken til Kripos for 2016 har det blitt beslaglagt MDMA oftere de siste årene enn tidligere, og det beslaglegges mer MDMA nå enn under den forrige bølgen på 2000-tallet. I 2016 ble det beslaglagt litt mindre enn året før, men antallet beslag hadde økt med 13 prosent. Det ble beslaglagt rundt 34.000 tabletter og 14 kilogram MDMA-pulver (tilsvarende minst 117 000 tabletter) fordelt på nesten 1000 beslag.

Les også: 1 av 7 unge har blitt tilbudt MDMA

Rent dop, ren samvittighet

Dealer «Emil» var 23 år da han prøvde MDMA for første gang. Han synes det er bra at flere er interessert i å prøve dopet og velge det som et alternativ til fylla. Problemene som er assosiert med dopet kommer av stigmatisering og det faktum at MDMA er ulovlig, mener «Emil».

– For meg åpnet MDMA et følelsesspekter jeg ikke visste at jeg hadde, og det har gjort meg til et bedre menneske over tid. Det gir en følelse som de aller fleste vil ha stor glede av dersom dopet tas under trygge omstendigheter. Det er helt trygt så lenge det brukes på riktig måte, og det er ikke noe vi bør frykte i samfunnet, sier han.

«Emil» har aldri blitt tatt av politiet for salg av dop. Han har rent rulleblad, og ren samvittighet.

– Jeg har aldri presset MDMA på folk som ikke er interessert i det. Når jeg introduserer dopet for folk, sørger jeg for at de blir tatt godt vare på, og jeg sørger for at alt jeg selger er av høy kvalitet, sier «Emil».

Programleder Leo Ajkic sjekker ut den kjemiske testen som dealer "Emil" bruker for å se om han har fått ren MDMA. (Foto: NRK P3)
Programleder Leo Ajkic sjekker ut den kjemiske testen som dealer «Emil» bruker for å se om han har fått ren MDMA. (Foto: NRK P3)

Skummel utvikling

Hos Rustelefonen er de ansatte bekymret. Seksjonsleder Sturla Kristoffer Naas Johansen mener det er grunn til å være urolig siden det på forholdsvis kort tid har blitt mye MDMA i omløp. Krystallene som er på markedet i dag er også sterkere enn ved forrige bølge.

– Da er det naturlig å tro at folk tar større doser og får i seg mer stoff. Og jo mer man får i seg, jo større er sjansen for en kjip bivirkning. Det er en av grunnene til at denne bølgen kanskje er mer urovekkende enn den forrige, sier Johansen.

Når bruken av MDMA øker, vil det føre til at flere får problemer. Ved forrige topp så de ansatte ved Rustelefonen at flere trengte poliklinisk behandling. På grunn av depresjon og angst hadde flere behov for samtaleterapi. MDMA er ikke kun et storbyfenomen, ifølge Kripos blir det gjort beslag over hele landet. Forrige bølge var det knyttet til house og techno-kulturen, men i dag er ikke MDMA nødvendigvis knyttet til en bestemt ungdomskultur.

– Vi ser at noen bruker det som et festdop når de skal ut og danse, mens andre bruker det for å snakke med åpent sammen, sier Johansen hos Rustelefonen.

Om stoffet vil bli enda mer utbredt blant unge framover, synes han er vanskelig å spå.

– Det er vanskelig å si om vi har nådd toppen eller om bruken vil stige, sier Johansen.

Sprikende forskning

Jørgen Bramness er psykiater og forsker på rusmidler. Han sier MDMA er mindre avhengighetsskapende enn andre stoffer, men at det ikke betyr at man ikke kan bli avhengig av det.

– For det kan du bli, sier Bramness.

Når du er ruset på MDMA får du nedsatt evne til å resonnere, du reagerer saktere og du er ikke klartenkt, forteller forskeren. Men når det gjelder langtidsskader på grunn av bruk av MDMA, spriker forskningen.

– Forskning på MDMA peker i forskjellige retninger. Noe forskning viser at MDMA har negative langtidseffekter, mens annen forskning viser at det ikke har det. Jeg mener det er relativt sikkert at høy bruk over tid vil gi negative konsekvenser som ikke vil la seg reversere, sier Bramness.

I en leilighet i Trondheim har «Sasha» akkurat tatt en dose MDMA. Han er åpen om at han bruker rusmidlet, men ønsker ikke at vi bruker hans fulle navn i saken. Kompisen, som har tatt en dose sammen med «Sasha», ønsker å være anonym på grunn av jobben. «Sasha» forteller at han er mer en «sofa tripper» enn en som bruker MDMA på fest.

– Personlig så liker den koselige, rolige settingen hjemme i sofaen. Jeg ser på det som en spirituell greie, sier «Sasha».

En terapeutisk trip

Han mener det ulovlige dopet har hatt positiv virkning på personligheten hans. Det har blant annet hjulpet han til åpne seg mer og snakke med menneskene rundt ham om ting som er vanskelig i livet.

– Jeg var en veldig sint og aggressiv person, MDMA tok bort mye av sinne mitt. Men jeg tar det ikke jevnlig, for du kan ikke ta det ofte hvis det ikke skal gi negative bivirkninger.

"Sasha" mener verden ville vært et bedre sted dersom flere hadde brukt MDMA. (Foto: NRK P3)
«Sasha» mener verden ville vært et bedre sted dersom flere hadde brukt MDMA. (Foto: NRK P3)
MDMA-rusen på ingen måte er en virkelighetsflukt.

– Jeg vil heller kalle det en søken etter å bli bedre kjent med seg selv, de menneskene du har rundt deg og i tillegg få et annet perspektiv på ting.

Må være klar over risikoen

«Karianne» har tatt MDMA flere ganger. Hun er ikke imot dopet, men hun liker ikke at noen tror det er helt ufarlig.

– Folk må vite at det er en risiko, og det er noe vi må snakke mer om. Noen ganger er det som vi later som vi er udødelige.

«Karianne» beskriver følelsen hun får når dopet kicker inn som kribling i hele kroppen. Hun får lyst til å smile og sanseinntrykkene blir sterkere.

– Jeg kjente på hvor fet musikken var og hvor god ingefærølen var. Jeg tenkte: «hvorfor har jeg ikke drukket mer ingefærøl før? Det er jo dritgodt! Og hvorfor har jeg ikke vært på dette utestedet oftere? Det er så sykt hyggelig her!»

Hun har inntrykk av at MDMA er noe «alle» tar.

– Jo flere som tar det, jo mer stuerent blir det, sier «Karianne».

Hun tror hun vil fortsette å ta MDMA en gang i blant, med mindre noen får henne på andre tanker.

– Jeg skal besøke en kompis på rehab, så jeg får se hva jeg føler etter å ha vært der, sier «Karianne».

Tror på lovlig salg innen ti år

«Emil» tar fram en reagens-test han har kjøpt på nettet for rundt 250 kroner. Dealeren sier han alltid sørger for å teste dopet før han selger det. Han tar en liten krystall MDMA og putter det i det lille reagensrøret. Ved hjelp av den kjemisk testen sjekker han at stoffet er det det skal være. Væsken i røret får fort en mørk farge. At reaksjonen går fort er et godt tegn, forteller han. «Emil» skaffer alltid små mengder MDMA av gangen, og er derfor ikke redd for å få stor straff dersom han skulle bli tatt.

Dealeren "Emil" sier han alltid sørger for å teste det ulovlige dopet MDMA før han selger det. (Foto: NRK P3)
Dealeren «Emil» sier han alltid sørger for å teste det ulovlige dopet MDMA før han selger det. (Foto: NRK P3)

– Når sommeren kommer blir nok behovet større for å ha litt mer tilgjengelig, men jeg sitter aldri på mer enn 20 gram. Det er litt med tanke på straff, men mest fordi jeg ikke vil ha altfor mye penger bundet opp i dop som jeg ikke får brukt på andre ting før jeg får solgt det, sier han.

«Emil» vil fortsette å selge MDMA så lenge han selv er interessert i å bruke dopet selv. Han er for legalisering og skulle helst sett at det fantes kvalitetskontroll og godkjente utsalgssteder.

– Jeg skulle gjerne ha sluppet å selge selv og heller hente MDMA på ett eller annet apotek. Om fem til ti år tror jeg vi kanskje har fått regulerte former for utsalg, men jeg innser at det fortsatt er en lang kamp å kjempe.