Dubstep er den nye pønken

Generasjonsskille på danseguvet.

Silje Strømmen
silje.naaslund.strommen@nrk.no

Publisert: 16:04 19 juli, 2011

Del

Debatt 78

Ikke siden rocken og pønken gjorde sitt kommersielle inntog på 70-tallet har en musikksjanger skapt et generasjonsskille.

Det var før dubstep gjorde sitt inntog på begynnelsen av fjoråret. Etter å ha dominert den britiske undergrunns-scenen i 12 år har dubstepen nå blitt allemannseie. Enhver popstjerne med respekt for seg selv er på jakt etter en dupstep-miks lik den Britney Spears har fått oppmerksomhet for og i mørke lokaler danser ungdommen seg svette hver helg.

Fra 2:40 tar Britney av til deilig bass:

Men først en liten innføring i hva dubstep er:

- Musikksjanger innen elektronisk musikk
- Sjangeren betegnes ofte som “mørkere” enn vanlig elektronisk musikk
- Oppstod i Londons undergrunns-miljøer på 2000-tallet
- Har en klar to-stegs-rytme der skarptrommen høres ut som den kommer på tredje slaget
- Mye bass
- Holder vanligvis et tempo rundt 140 taktslag per minutt

Forrige uke gikk DJ Fresh rett inn på 1-plassen på Englands singelliste med låten “Louder”. Det er første gangen i historien at en dubsteplåt topper listene over mest solgte singler.

Musikken faren din hater

Det blir beskrevet som brainfuck og får ungdommen til å gå bananas på dansegulvet. Med tunge dominerende basslinjer, høye trommer, tidvis vokal og en to-stegs-rytme har sjangeren blitt døpt om til musikken faren din hater. 70-talls punken har med andre ord fått en arvtaker.

- Dubstep trigger lysten til å bevege seg, forteller Hans T. Zeiner-Henriksen, førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap og veileder innenfor temaene house, techno, trip-hop, drum’n'bass og elektronika.

Dubstep is the new rock and roll: everyone’s Dad hates it.
- Steven Bradley Scott via. Twitter

Nettopp denne lysten til å bevege seg tror han er grunnen til at dubstep har blitt så populært blant ungdommen.

- Det er mye i synthesizeren og i tonebevegelsene som fanger og fører til kroppslige bevegelser. Dette kan være grunnen til at flere voksne ikke liker musikken: De kjenner seg ikke igjen i bevegelsene som musikken vil at du skal føle. Det er også veldig situasjonsbestemt. Når du kommer hjem og er sliten etter en lang dag på jobb er kanskje ikke dubstep det du vil høre, tror Hans.

Les: Derfor greier du ikke å sitte stille til “Rett Opp og Ned”.

Det mørkeste

Å trekke linjer mellom elektronisk musikk og provoserende høylytt pønk, rock og hardcore er ikke en sammenligning som gjøres ofte. Dubstepen befinner seg i den mørkeste av den mørke elektronikaen, og noen vil si at det finnes paralleller mellom punk-scenen og det vi nå hører ut fra utestedene.

- Om en døv person kom til en av konsertene mine ville du trodd at jeg spilte punk. Måten publikum reagerer på musikken og måten de danser – du skulle trodd jeg spilte punkrock, forteller Christopher Mercer, aka. Rusko til magasinet Spinner.

Rusko vet hva han snakker om. Oppvokst på punk er han i dag en av de største DJene innen dubstep.

- Tingen som skiller dubstep fra andre sjangere er at de fleste sjangere har en bestemt stil og tilhengerskare. Blant dubens tilhengere finner du bokstavelig talt alle typer mennesker, det de har til felles er at de er opptatt av selve musikken, fortsetter Rusko til Spinner.

Generasjonsskille

Det er ikke bare måten publikum reagerer på som gjør at enkelte trekker paralleller til pønkens inntog på 70-tallet. Også det store gjennombruddet sjangeren har fått, og generasjonsskillet den skaper minner om musikkrevolusjonen for noen 10-år siden.

- Punk har gjerne et raskere tempo, men bevegelsets-strukturen er gjerne den samme. I begge sjangerne skal du gjerne hoppe opp og ned, og noen føler en trang til å sloss. De har også en lik grunnstruktur og trommene kan ha mange likheter, slår Hans T. Zeiner-Henriksen fast.

Les: Is dubstep the new punk – the most groundbreaking music of the day?

Sex Pistols var med på å skape et generasjonsskille med pønken. Nå er det dubstepen som har tatt over rollen. (Foto: Promo)

-Det rabler jo for folk!

Marius Thorvaldsen driver klubben Supa i Trondheim og er DJ under navnet EmmTee. Utestedet har gjestet blant andre Nero og James Blake. Han har fulgt med på engelsk bass siden 90-tallet, og er fascinert over den engelske musikkutviklingen. Først da en DJ som var booket inn til å spille på Supa satt på en Rusko-låt i 2008 forstod han virkelig hva dubstepen handlet om.

- Det rabler jo for folk! Dubstep har en helt annen energi enn for eksempel house. Det er headbanging og moshpits. Dubstep er egentlig mye raskere enn house, men samtidig får du denne tunge litt seige og bakpå greia som du kan bange og klikke til.

Marius tror at det er nettopp denne energien, og den tunge bassen som gjør at dubstepen har blitt så godt mottatt i Trondheim. Trønderhovedstaden er jo tross alt en rockeby, og der så drikkes det øl. Dubstep er ifølge Marius musikk man drikker øl til.

- Samtidig er jeg enig i det Rusko sier. Alle kan like dubstep. For et år siden kom de søte små jentene bort og spurte etter Lady Gaga, nå spør de etter Skrillex. I mange andre sjangere skal du ha et vist image, men i dubstep er mange av disse reglene fjernet.

Les: Blitz & bass – Marius har vært gjestemikser hos Christine.

Rusko mener at det ikke finnes en klar type mennesker som liker dubstep. (Promofoto: Dan Wilton)

Noen store navn innen dubstep:
- Benga
- Rusko
- Magnetic Man
- Chase & Status
- Doctor P
- Skrillex
- Flux Pavilion
- Nero

Musikk er musikk

En diskolåt skal ligge på 120 bpm (taktslag per minutt) mens en dupstep-låt kan gå fra 140-170 bpm. Det fører til at det kan skapes mye innen samme sjanger.

- Da vi begynte å booke sjangeren i 2008 forholdt vi oss til en forholdsvis liten mengde mennesker i England. I dag er det vanskeligere å finne de nye, interessante navnene. Det er også spennende, for musikken utvikler seg hele tiden.

Selv om det ikke finnes en klar stereotype dubstepfan kan man dele gruppen av fans inn i to: den som har hørt på sjangeren siden begynnelsen, og som nå ikke liker den retningen musikken har tatt, og de som følger med på den “allemannseide” delen av dubsteppen.

- Folk er veldig opptatt av å kalle musikk for ting, og det er jo bare tull. Post-dubstep for eksempel. Musikk er musikk. Det er litt på samme måten som punken. Den slå kraftig gjennom, og finnes nå i forskjellige former.

Jamie Woon er med i bølgen som noen vil kalle post-dubstep. (Foto: Promo)

Uforutsigbart

I likhet med punken hersker det en gjør-det-selv filosofi i dubstep-miljøet, og generelt innen elektronisk musikk.

- Når en lyd ikke finnes, så lager du den selv. Du kan lage det du vil, og jeg tror yngre mennesker liker dubstep fordi det er uforutsigbart. Det er kanskje nettopp dette som er grunnen til at voksne ikke liker den, du vet ikke hva som kommer til å skje, og det er bråkete. Dubstep er ment til å spilles høyt, mener Marius.

Hva synes egentlig foreldregenerasjonen om dubstep? Vi spurte Tron Soot-Ryen, Elisabeth Aas og Ståle Tonning hva de synes om Ruskos “Hold on”, remikset av Sub Focus:

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Forbigående

- Om dubstep er en forbigående sjanger? Ja, definitivt. All musikk går i bølger, mener Marius, og trekker paralleller til Prodigy som nå har en ny opptur i karieren.

Han tror også at sjangeren kan ha godt av å gi musikken ansikter, i likhet med rockere og frontfigurer. Deadmou5 har gjort det, og Marius tror det er viktig å få en “wow, denne artisten kan jeg følge resten av livet”-følelse.

- Albumformatet passer ikke til dubstep. Elektronisk musikk skal være et hyggelig avbrekk fra det du gjør de andre fem dagene i uken. På lørdag kan du dra ut på byen, headbange og få ut alt som har samlet seg opp i løpet av uken. På søndag er du nullstilt. Akkurat slik bør det forsette å være. Alle musikktrenger er forbigående. Vi får bare se hvor lenge det varer.

PS: husk at Christine gir deg tre timer bass, mandag til torsdag på P3 fra 18.03!

Bonus: Videorama!

Feed Me Remiks av Robyns “Call Your Girlfriend”:

Chase & Status feat. Delilah “Time”:

Benga – “Smack Your Bitch Up”:

Doctor P – “Watch Out”:

Nero remiks av Calvin Harris – “Feel So Close”:

Tags: Brukbar, Christine, DJ Fresh, Dubstep, Hans T. Zeiner-Henriksen, Marius Thorvaldsen, punk, Rusko

Del "Dubstep er den nye pønken"

Lng

“En diskolåt skal ligge på 120 bpm (taktslag per minutt) mens en dupstep-låt kan gå fra 140-170 bpm.”

Det er vel strengt tatt ganske feil. Få andre musikkstiler er så låst til BPM som Dubstep. 140, og svært lite annet. I mine øyne er dette også dubstepens svakhet, da sjangeren etterhvert blir vannvittig forutsigbar. Omtrent som house.
hans

Fin artikkel, men synes den mangler å nevne all den dubstep-musikken som ikke nødvendigvis er så veldig utagerende. Jeg kunne godt tenkt meg å lytte til noe rolig dubstep som Mala – Alicia etter jobb:
http://www.youtube.com/watch?v=WpzzGXBW4GA
http://www.last.fm/user/Tecfan Pål

Funfact: Mala spilte på Numusic 2010 i Stavanger.
Fredrik

Ikke glem Burial. Han er en artist som ikke bør bli satt i bås, men det er definitivt elementer av dubstep i det han lager…. Ambient dubstep.

http://www.youtube.com/watch?v=_MigURCQQA0
K

Jeg har hørt på punk og hardcore i hele mitt liv og er oppvokst med det, men jeg har aldri hatt det gøyere eller klikket så hardt på scenen/dansegulvet som når det spilles Dubstep!
“Musikken Pappa hater”, nja jo kanskje, men Mamma digger Skrillex! Det burde morra di også gjøre!
urkel

http://www.youtube.com/watch?v=l9roxj7oM4I
dupschtep

spør du meg er det rart at Britney er den første videoen du ser her, eller at den videoen er der i det hele tatt men jeg prater sikkert om ting jeg ikke har peil på nå. selv om jeg har hørt på det i noen år nå…
jeg mener, “Fra 2:40 tar Britney av til deilig bass:” det er ikke deilig bass.. skrillex er et godt eksempel bare for å ta noen som ca alle vet hvem er nå. han er jo nesten ikke nevt i denne teksten en gang :p
men for all del, musikk er smak og behag. der er Ingen like.
http://www.DJNylen.com Joakim Nylén

Jeg har fulgt med på en del dubstep siden 2008 og vil gjerne trekke frem forholdet mellom Skrillex og Deadmau5.

Jeg tror at Deadmau5 sin enorme suksess med en meget bred fanbase hadde han mye å si for dubstep. Han ble åpenbart inspirert av dubstep, og spesielt Skrillex sin dubstep da de møttes i LA (om jeg ikke tar feil) for første gang. Det gikk så langt at Skrillex fikk signet sin “scary monsters and nice spirits” til mau5trap, Deadmau5 sitt eget label, som aldri hadde gitt ut noe liknende. Sonny (skrillex) sin musikk, og Joel (deadmau5) sin fame og forelskelse i musikken tror jeg virkelig betydde mye for både Skrillex og dubstepen sin senere suksess. Det var lett å se dubstepens innflytelse i deadmau5 sin musikk, og hva enn som blir signet på et så stort label som mau5trap og produsert av deadmau5 vil skape mye oppmerksomhet.

På ingen måte var det forholdet mellom disse to karene som skapte dubstep, men jeg tror dette var et stort bidrag til kommersialiseringen av dubstep ettersom skrillex sine raskt etter denne signeringen i oktober 2010 begynte å havne på topp-lister.

Fin artikkel! Takk
Smartass

Noe som sansynligvis forsterker generasjonsskillet er det at veldig mye dubstep er crap, så når en kun har hørt dubstep-låter som er crappy, mister man troen på at det faktisk finnes noe bra. Det samme gjelder punk – det meste er dårlig.
DennisIsGenesis

Fuck u p3!
dere saboterer musikknorge!
krirititiker

Hvorfor ble ikke norske dubwoofa nevnt i denne artikkelen?
A

Kjedelig elektronisk musikk, hva er det som er så spesielt med dette?
Høres ut som møkkamusikken som florerte på 90-tallet!
MOOOMBAH

Dubstep = old,

Moombahton is the new shit
übernerd

Jada…. Da har en siv.ing +30 med kortermet skjorte, smarttelefon og outlook kalender for til og med ferien blitt pønker?!?!?!?

Dette beviser vel bare nok en gang at det finnes en nærmest a___fiksert trang hos enkelte mennesker til å sette alt i bokser og lage definisjoner. Noe som artikkelen helt korrekt påpeker. Jeg kunne kalt dem hipstere. Men da ville jeg også begynt å sett dem i boks.

Så om det er dubstep, trance, eurodance, punk, hardrock eller noe annet…. Hvem bryr seg, annet enn musikkbransjen og dem som lever av å skrive om musikk? For oss som lytter på musikk, er det noen enkle prinsipp som gjelder: At det er noe nytt og spennendes, at det fenger og at medfører et eller annet følelsestull. Det siste er jeg meget avstumpet på grunnet fullstendig mangel på sosial iq, men jeg legger merke til at en del musikk og fotobokser er en dårlig kombinasjon. Så det er et eller annet som skjer.

Så på min usb stasjon i bilen ligger det nå en del gb der en har Ford Mustang side om side med Warren Zevon, Ramstein ved siden av Kim Larsen og en hel mappe der jeg har bl.a. BöC og annen musikk som har sammenheng med Elric sagaen. Tror faktisk jeg også har noe DJ Bobo liggendes… Og jeg tror defininitivt det er på tide å rydde litt….

Oppsummert så er poenget at det i dagens informasjonssamfunn ikke lenger finnes noe klare sjangere og tilhørendes followers. Det må da være i de tilfellene der folk er så uselvstendige at de må “kopiere” en “kultur” for å få et selvbilde. For i dag er all musikk og all historikk et tastetrykk unna. Og det resulterer i at en gjerne tar en Iron Maiden konsert en helg mens neste helg havner en på Blæst med altfor høy whisky føring på dansegulvet. Må være vanskelig for platebransjen å forstå dette, men det er godt å få fokus på det gjennom artikler som denne. Men generasjonsskille? Tror ikke det. Si heller teknologiskille.
Ikkeordentligmusikk

Dette er ikke ordentlig musikk. Musikk er harmonisk samspill av et eller flere instrumenter, som dette mangler….
Nei!! ikke mer moombahton

Hvis moombahton er the new shit så må jeg selge alt jeg har av høytalere og det jeg ikke får solgt må jeg hive. Jeg nekter å måtte høre mer enn de 3 låtene jeg nettopp har hørt på for å få et intrykk av hva moombahton er. Nå må jeg gå å finne Q-tips å grave ut driten til jeg ser blod renne nedover skulderene. Moombahton var grusomt deprimerende og jeg skal prise meg lykkelig om jeg ikke får varigemeen av det. Du burde skamme deg du som mente Moombahton var the new shit. Skam deg!
Olav

Svært god og spennende artikkel! Jeg er en av de som ikke har vært særlig fan av elektronisk musikk tidligere, men dubsteppen har tatt meg med storm. Utrolig kult at en liten sub-genre kan ta turen opp i lyset på denne måten. Klubben Supa i Trondheim fortjener også en takk for fokus på dette, klubber i resten av landet bør definitivt se dit for inspirasjon.
AK

Fæl artikkel. Ikke at jeg har noe spesielt imot dubstep, stiller meg ganske likegyldig, men dette var bare usammenhengende surr blottet for nyhetsverdi.
Navn (påkrevd)

Og for ikke å glemme Jamie XX http://www.youtube.com/watch?v=W7c3wRzUUjs

Dubstep er heldigvis mye mer enn Skrillex
KarliMcFunk

Fantastisk artikkel! Velskrevet og spennende! Liker digresjonene og de forklarende linkene/videoene som er plottet innimellom! Dubstep er en fantastisk spennende sjanger, og den er kommet for å bli! Man sitter på bussen og hører dubstep i headset’et til punkeren ved siden av.. Det er fett!

Litt uenig at dubstep er kun i samme klasse som punk, har mange behagelige sider også.. Men det er bare bra å se at det dannes undergrener innenfor dubstep’en.. Blant annet drumstep osv.

Mt Eden Dubstep – Sierra Leone er et fint eksempel på at det kan være behagelig med dubstep!

Liker at det settes lys på denne sjangeren! P3 er best!
Nordlending

Søppel musikk. Long live rock and roll!
Alexi

Hva faen har det med punk og gjøre? Punk og dubstep har ingenting til felles.
Punk er musikk med følelser som har noe å si mens dubstep er data genererte rytmer som folk danser til.
Lise B

dubstep er en helt herlig musikksjanger, elsker det

dubstep kan handle om følelser det også, det finnes rolig og litt triste dubstep sanger, men også de som gir deg e sinnsykt lyst til bare å klikke
Eirik

Hvis du skal leke smart hipster så prøv iallefall å få riktige fakta på bordet. Definisjonen av musikk er organisert støy og kan være helt uten harmonier…
Alexi

Rytmer* ikke musikk.

Hvordan kan det handle om følelser bare ved å sakke ned tempo og slenge på noen triste “toner”?
Følelsesladd musikk forteller om noe som har gitt et inntrykk på komponisten(e), lyrikken burde fortelle en historie, skildre følelsene deres eller fortelle om et emne komponisten(e) er frustrert over, men vent.. ingen synger I dubstep.
Jørg-2

Bra artikkel, men jeg er ikke helt enig med “den nye punken” stempelet.
Pønken hadde en kultur med seg også, og endret da ikke bare musikken, men holdning og levemåte(?).
Litt sterke ord det å si at det kan sammenlignes med punken.
Hvorfor ikke grønsjen? Rnb?
Jenny

Musikk trenger ikke ha lyrikk for at musikken kan virke trist, glad eller sint.
36

Amen!!
36

Jeg er meget allsidig i musikksmak og det gleder mitt hjerte at Prod. har fått en opptur. Jeg digget de da de ble virkelig store og det er jaggu artig at jentungen på 14 gjenoppdager noen av mammas musikkhelter! Jeg er stolt av å fortsatt bange til elektronica i en alder av 36, tross alt vokste min generasjon opp med den musikken ++

For all del, god gammeldags rock og mykje anna gammalt eller nytt funker bra, egentlig driter jeg i kategorisering osv.. siden musikk for meg har med følelser og hva det setter igang i kroppen. Kan ikke la være å bevege meg hvis jeg hører god musikk og det kan like gjerne være Louis Armstrong som Metallica Forøvrig nyttig artikkel da jeg likte Dubstep før jeg viste det var noe som het Dupstep og hva slags musikk det var!!
Torgeir

Synst en kan gå enda lenger tilbake en 08.

Da eg hørte Infected Mushroom sitt Viscous Delicious album ble eg total overasket, hele albumet er spekka med herlige låter !

Ta for eksempel Infected Mushroom – Heavyweight
http://www.youtube.com/watch?v=h4YvkZeLrjs

Den går eg aldri lei
Alexi

Klar over det. Det var ingen lyrikk I stykkene til Beethoven og Mozart.
A

Anmasende musikk!
Glad de ikke spiller denne musikken på P1
Klubbmusikk, fornøyd med at ungdommens glansdager var på 80tallet og ikke de kjipe 90 årene.
Synes det var litt ok revivalmusikk på begynnelsen av 2000-tallet, men nå er vi visst kommet tilbake til 90 tallsgjørma igjen. Kommer det ikke lenger noen musikere som har noe å fortelle?
Greier meg fint uten de egosentriske drittungene som vokser opp nå for tiden.
Jenny

Ufff, Mozart og Beethoven..
Rune

Dubstep og annen elektronisk musikk kan lett være følelsesladet …
ss

HEI LA OSS FORANKRE EN URBAN FRAMOVERTENKENDE MUSIKKSJANGER I ET TANKEGODS SOM PASSER DEN HVITE MIDDELKLASSE SÅ ER DET IKKE SÅ SKUMMELT Å GÅ PÅ KLUBB OG DANSE TIL JUNGELMUSIKK
ss

HIP-HOP SKAPTE IKKE NOE GENERASJONSSKILLE UTENOM KANSKJE SÅNN HIP-HOP SOM IKKE HANDLER OM BITCHES Å BLING.
Alexi

Mkay, hvis du ikke liker eller synes Mozart, Beethoven eller Vivaldi og sånt er gode og du tror du liker MUSIKK kan du bare piss off.
Alexi

Hvis du vil ha musikk hvor folk faktisk har noe å si bør du høre på punk eller metal.
Band som “Avenged Sevenfold”, “sum 41″, “The Agonist” og “In flames” lager faktisk tekster som har mening, i tillegg til at instrumentalistene er faktisk gode.
Alexi

synes de ikke er gode*
Eric

Musikalsk pedofili, overgrep og doping er nå min definisjon på sølet som noen gidder å ha rennende inn øregangene.

Men for all del; det er frie valg. Kloakken min går ut av huset, ikke inn.
hans

og Mindflow?
hans

Mt Eden = LOOOOL
Morten A

Sitat: «Blant dubens tilhengere finner du bokstavelig talt alle typer mennesker.»

Jeg begynner å bli litt lei av at ingen forstår hva «bokstavelig talt» betyr. Så det er ca. 6,93 milliarder tilhengere av dubstep?

Journalisten bør i alle fall skåne intervjuobjektet for slike tankeløse sitater i teksten som er skrevet ut.
AK

Sier du at det finnes 6,93 milliarder typer mennesker? Blir ikke helt riktig å sette likhetstegn mellom dub og dubstep da…
Pirk ;p

“alle typer”
AK

Wow, progressivt ass.
http://www.facebook.com/mindflowdnb Mindflow

Tenkte jeg like gjerne kunne komme med mine synspunkter på noen av tingene som er nevnt her inne.

Jeg hadde aldri trodd at dubstep skulle bli et så stort fenomen som det faktisk har blitt i dag. For meg er det nesten sykt at det plutselig er stuerent. Gjennom min interesse for drum n bass oppdaget jeg dubstep, men back in the day så folk bare rart på meg når jeg hørte på “sånn” musikk. Noe har altså skjedd.
Det er definitivt noe med dubstep som gjør at man kan se visse relasjoner i forhold til utviklingen punken hadde, en sammenligning jeg forøvrig hørte min labelsjef Skism si i et intervju en tid tilbake også.

Jeg er veldig enig med Marius T. fra Brukbar som sier at all musikk går i bølgedaler, og mediahypen til dubstep vil nok stilne litt etterhvert også, det er bare normalt. Det er derimot nye faktorer å ta med i ligninga, enn i tidligere epoker i populærmusikk. Dubstep har fått et uvurderlig fotfeste i sosiale medier. Kanaler som UKF, Inspector Dubplate etc har helt vanvittige antall subscribers. Podcaster, compilations og Youtube videoer går rett inn på topplistene samme dag som de slippes. I tillegg er det et ungt og sultent publikum som igjen deler dette med sine venner. Synergyeffekten er enorm.

Teknologien de siste årene har altså gjort musikken allemannseie, hvor den før var vanskeligere å få tak i, og faktisk oppdage i det hele tatt.

Dette er i det store og hele kjempepositivt. Mer bass til folket = kjempebra.
Det som derimot er synd er at mange hører de kun på det som ligger og dypper øverst i overflaten.

For meg er det er få sjangre som klarer å skape så interessante og forskjellige lydbilder som dubstep. Det som er synd er at mange ser ut til å kun henge seg opp i en bestemt retning av det.

Det er så mye,mye mer der ute enn de første treffene du får når du søker “dubstep” på youtube. Så min oppfordring, til dere som nettopp har oppdaget og elsker det, og til dere som mener det er dritt; Grav litt dypere, rett og slett – you’ll be suprised.

For meg som produsent er det uansett veldig gøy å se at interessen er så høy som den er. Jeg hadde f.eks aldri trodd for 1,5 år siden at min første singel “Switched” skulle bli spillelistet på NRK mP3 i 6 måneder.

Forøvrig gøy å se oss norske som holder på bli nevnt her i kommentarfeltet

Marius, Mindflow
Rejected

det er psytrance, ikke dubstep
http://www.youtube.com/watch?v=AlZpSd2lRJQ Johan

Synd att dubstep är så dåligt och tråkigt, det kickar ju aldrig. Synd att klubbar inte kør drum n bass lengre. Det va tider det…
http://www.youtube.com/watch?v=AlZpSd2lRJQ
Jenny

Må en like Beethoven, Mozart og Vivaldi for at man skulle kunnesi at man liker musikk?
AK

Morsom video For min del ble jungle/d’n'b kjedelig med dreiningen mot traurigere former som hardstep, techstep, darkstep og what have you. Dubstep er bare den siste inkarnasjonen av den trenden (med utspring i UK garage).
Robert Olsen

Jeg er søndagsskolelærer og stolt 3-barnsmor, men jeg synes han Skrillex har noen flotte melodier! Trivlig å høre på når jeg baker fyrstekake
EspenDB

Synes det er merkelig at du ikke har med “Skrillex” eller “MT. eden”. Det er jo to artister som er veldig populære og blir spillt mye ute, hvertfall på de stedene jeg beveger meg på fredags og lørdags kvelder!
nOvesen

Skrillex er mere over på house siden av elektronika enn dubstep, men ja dubstep er fantastisk fett!
gg

syns det er trist dubstep har tatt så av, når ikke det norske folk klarte å finne denne type musikk før nå, burde de være foruten! håper “moten” går over.!
JM

Artikkelen vekker minner tilbake til 2000 da 2step hadde sin største hype.

Natt og Dag skrev da følgende artikkel:
http://www.nattogdag.no/uteliv/artikler/2467/nye-takter

“Musikkhistorisk har det blitt stadig sjeldnere at kritikerne og de store publikumsmassene er enige. 2 step virker kanskje som en hypet døgnflue akkurat nå, men den er garantert sin plass i historien på en helt annen måte enn drum’n'bass, trip hop, trance etc”

Akkurat som 2step døde ut gradvis, tror jeg vi vil se Dubstep fade i løpet av noen år. Jeg tror ikke det er en ny sjanger vi vil snakke om i årene som kommer, til det er den alt for streng i sin form.

Rock overlever som sjanger fordi den stadig fornyer seg eller resirkulerer seg i ulike former. Hvis Dubstep skulle utvikle seg i en ny form, vil vi mest sansynlig ikke lenge kalle det dubstep lenger. NME vil finne opp et nytt kult navn som igjen vil være den nye hypen.

Men hei! Jeg digger Dubstep jeg
eeeirik

Er det bare jeg som setter paralleller til den franske (“industrial”) house-scenen med band som Justice og Daft Punk? Sanger som f.eks. Waters of Nazareth og Human After All.
lol

Skrillex == shit. Han er så elendig at det er helt utrolig at han faktisk får lov til å spille på klubber! Mt. Eden derimot er ikke bare dubstep-produser med også Drum ‘N Bass, men han føler han skulle ha vært i denne lista allikevel, Sierra Leone er bare elsk
Alexi

Nei, men du må innrømme geniet deres og sette pris på stykkene de komponerte, for uten Mozart hadde vi ikke hatt 1/10 av utvalget av musikk vi har idag.
Og uten Jesus og kirkemusikken hadde vi ikke hatt musikk engang.
Jenny

Serrr? 1/10 som hvilke utvalg dåå? kirkemusikk og jesus er grunnen til at det opstod? det var nyttt!! du kødder meg meg ja?
Lasse

+100
maaan

Dubstep er ikke lenger en sub-genre. Den er en helt egen sjanger med noen undersjangre..
http://niklas.endoftheinternet.org Niklas Trippler

Måtte le litt da han nevnte “torturere resten av familien med det”

Mitt torturoppsett: http://niklas.endoftheinternet.org/b.jpg
morten

det er det som gjør denne artikkelen så half-assed og dårlig. dubstep er bare den siste utviklingen i en 20+ år gammel tradisjon i britisk urban musikk. å ikke en gang anerkjenne koblingene til garage (el-b, horsepower, zed bias) og arven fra hardcore+jungle viser bare at dubstep for lengst har blitt irrelevant.

det samme som har skjedd med dubstep, skjedde med drum and bass og garage. når lyden for lengst er død, hopper det internasjonale markedet på trenden og holder den kunstig i live i noen år (dnb er såpass aggressivt og metal at machismoungdommen i usa/europa ikke gir slipp på det) – det som kjennetegner denne perioden er at det virker som det er en utømmelig kreativitet i den londonsentriske scenen, på jakt etter en ny lyd. mens det internasjonale scenen bare lager dårlige kopier, blåkopier av musikken. mens den internasjonale scenen følger reglene til punkt og prikke (reglene nevnt i artikkelen) bøyes de så langt de kan helt til scenen er i et “what do you call it”-øyeblikk, hvor ingen vet helt hva de spiller og hva de lager. dette skjedde med dubstep i 2002, hvor de fleste enten kalte det forward music (etter dubstep-pionerklubben FWD>>) eller 138 (etter tempoet)

youtube og laptoper drepte dubstep. og det er bare positivt, for nå får vi mye fet musikk som ikke er dubstep fra londoncrewet.
Fredrik

Haha morsomt at det står at du heter Robert når du er en trebarns mor;)
B

skrillex?
Johansen

As spoken by a real hipster!
Jeg er bare glad musikken sprer seg. Metal er jo ikke aktuellt på byn, men om dubstepen når nok ører får jeg noe digg å høre på når jeg er ute
Daniel Jensen

du mener att skrillex er søppel, men en mix av britney spears har du med på innlegget.
du er fanme bra naut i haue mann.
http://Facebook.no HOpe

Der gikk du faktisk på en liten smell, skrillex er ikke så mye på house siden, han er en ELECTRO DUBSTEP artist kjent for sine melodier fra electro dub;)
stina

skrillex er ikke dubstep, det er brostep.
wobbwobb

du har jo faktisk ikke peiling… research litt før du uttaler deg.. det finnes MASSE dubstep med emosjonelle/triste melodier og _tekster_.. ja tekster… FOR DET FINNES EN HAUGEVIS AV DUBSTEP SANGER MED VOKAL, glimrende vokaler.. både remixer og helt nye tekster/sanger..
så klart kan man trekke paraleller med punk/rock
Anonym

Dubstep kommer vel fra rap sjangeren Grime. Å lenke det sammen med Drum n’ Bass blir litt feil, selv om mange artister produserer begge delere.
Jeg liker svært godt filth og chill stilen innen dubstep, men jeg misliker sterkt den kommersiellvennlige popstepen som florerer rundt nå.

Det hele minner meg svært om den gang da Tiësto ble populær. -”Liker du Trance?” -”Ja, Tiesto er sykt bra”. Det er liksom den eneste artisten mengden vet om. i dag er det DJ Fresh, Skrillex og Modestep som folk flest kan nevne.

Som tidligere nevnt, så kan det vel ikke kalles dubstep heller. Skrillex er en kombinasjon av Electro på steorider og brostep-beat.
Skrillex er forresten en skam LIVE og som produsent. Likevel digger massen ham.

Innen elektronisk musikk har det vært opp og ned turer så lenge jeg kan huske. Euro Dance var sinnsykt populær på begynnelsen og midten av 90′tallet. Så kom Trance (ekte Trance) og ble populært på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 00′. Eneste sjangeren for de med spesiell interesse for det som faktisk ble populær uten noen form for ”mainstream”-vennlighet.
Misforstå meg rett, klart det var en kommersiell og ‘mainstream” side av sjangeren, men ekte Trance var ganske så populært (i hvertfall i Norge).

Så etter noen år kom HandsUp og ble stort, etterfulgt av Hardstyle, eller som jeg vil kalle det Hard HandzUp. altså den Hardstylen som ble pop var ekstremt barnevennlig, om en kan si det sånn.

Så ble kommers House og Electro House og nå er vi komt inn i en ”dubstep”-tid.

uansett, så syntes jeg det er synd at folk tar sjangre og gjør dem hovedstrøm-vennlie.
Her har vi artister og produsenter innen Dubstep, Trance, House, DnB, osv som virkelig har lidenskap for hva de driver med, lager musikk av kvalitet. Likevel forsetter massen å gå etter fengende melodier, 2×2/4×4 beat’s o.l.
http://www.facebook.com/profile.php?id=579286991 Tore Hansen

Sjangere og kommersielt bla bla bla.

For de som er født før 90 tallet og har fulgte med på elektronisk musikk i mange år så er ikke dette noe nytt overhodet.

EBM/industrial er en sjanger som stammer helt tilbake til 80 tallet og var forløper til det som senere ble Techno og ymse sjangere. Dere kan jo sjekke ut rytmene på Front 242 – Junkdrom fra 2.20 i låta og utover:

http://www.youtube.com/watch?v=5Dlx8t9Yd8g&feature=related

Denne ble forøvrig utgitt i 1993
http://twitter.com/PromoJunky Promo Junky

Chase & Status – Time.. Ikke dubstep.. Drum&bass..
http://www.facebook.com/people/Stig-Helmer/100000575197785 Stig Helmer

Til alle som snakker dritt om Skrillex så har åpnet flere dører for internasjonale elektroartister enn noen andre de siste to årene. Vi hadde aldri sett elektrohouse, glitch hop og dubstep ta av på denne måten hadde det ikke vært for at han er der og promoterer. Man kan være uenig med musikken, men for min del er det mye annet å hate enn Skrillex.

Jeg registrerer også at en del mennesker synes det er trist at dubstep har blitt populært. Skulle det heller bare vært forbeholdt knarkere på mørke klubber i stedet?
http://www.facebook.com/people/Stig-Helmer/100000575197785 Stig Helmer

Synes også forøvrig at det er trist at man lager en slik historie i Norge og ikke tar med Dubwoofa. Vår egen dubstep legende fra londonbaserte Dub Police,
http://twitter.com/R4XKillaz313 JohnPatrickGlattetre

Hvis du er glad i Dubstep, kommer du til å nyte en sang av Flux Pavilion som heter Bass Cannon
http://www.facebook.com/joakim.anthony Joakim Anthony

Det er utrolig at denne åndsvake sjangeren i det hele tatt er blitt mainstream. Forrige gang noen åpnet dørene for en misslykka sjanger var emo-sjangeren. Ikke nok med det, det samma karn som lager “musikken”. Hadde folk hatt litt smak, og faktisk UTFORSKET musikk på EGENHÅND hadde de sett alle de fantatiske artistene som lager elektronisk MUSIKK i dag.

Nyheter

Nyheter

Distriktsnyheter

TV

Nett-TV

Nett-TV direkte

Oversikt

Radio

Nettradio

Oversikt

Snarveier

Om NRK

Aktuelt

Radioprogrammer

Om P3

Info:

Kontakt:

Besøk:

Dubstep er den nye pønken

Men først en liten innføring i hva dubstep er:

Musikken faren din hater

Det mørkeste

Generasjonsskille

-Det rabler jo for folk!

Musikk er musikk

Uforutsigbart

Forbigående

PS: husk at Christine gir deg tre timer bass, mandag til torsdag på P3 fra 18.03!

Bonus: Videorama!

Del "Dubstep er den nye pønken"

På forsiden nå

Bli venn med P3 på Facebook

Mer fra P3.no

Siste kommentarer

P3 på Twitter

P3 på Twitter

Info

Kontakt

Besøk