Folk på bygda er rare! Det har vi sett i flere norske filmer og her kommer Smala Sussie som viser at de er rare i Sverige, også!
Forsvinning
Erik drar hjem fra Stockholm til Bruket i Värmland når søsteren hans, Sussie, forsvinner.
Han flyttet i sin tid av flere grunner, men situasjonen der han endelig bestemmer seg er en veldig morsom sekvens fra en kinosal fra helvetet.
Han gjenstifter bekjentskap med flere rare originaler på hjemstedet, de som aldri kom seg vekk, og oppdager etter hvert at flere skjuler opplysninger som kan ha sammenheng med Sussies forsvinning.
Les også: Fuck Up: — Novotny er god som motstrebende venn
Essensen av alle rare bygdemennesker
Smala Sussies fremste kvalitet er den skrudde samlinga av figurer.
Regissør Ulf Malmros har selv vokst opp i Värmland, ett av Sveriges utkantområder, og har åpenbart trukket ut essensen av alle rare bygdemennesker han noen gang har kjent.
Jeg tror jammen jeg kjenner igjen noen fra min egen oppvekst i Stjørdal i Nord-Trøndelag!
De morsomste er definitivt den filmkonsumerende, videofilmende, øldrikkende og tablettspisende Pølsa og den Stockholm-forviste og desillusjonerte politimannen Davidsson.
Les også: Arme Riddere: — Filmen trår over flere streker samtidig. Det er sånt jeg liker
Fornøyelig
Malmros forteller denne historien med kjappe klipp, ekstreme kameravinkler og aggressivt lydspor.
Blandet med personkarikaturer satt på spissen blir dette en frisk filmopplevelse der første halvdel er best.
Etter at førsteinntrykkene har satt seg mister filmen dessverre litt av drivet. Så en toppfilm blir det ikke, men en som absolutt er frisk, fornøyelig og litt annerledes.
