Du skal ikke se 300 på grunn av en intrikat story med flere lag. Du skal ikke se 300 på grunn av et viktig budskap. Du skal se 300 fordi den gjør den blodigste krig til den vakreste kunst!
Du skal se 300 fordi den viser deg de barskeste krigerne du noen gang har sett. Du skal se 300 fordi den skamløst ødsler med sprutende blod og flygende kroppsdeler uten å be om unnskyldning.
Og du skal se den fordi dette er den tøffeste filmen du får se på kino i år! Hvem kan overgå dette? Hvem vil?
LES: Anmeldelsen av oppfølgeren 300: Rise of an Empire
Holder stand mot invasjon
Filmen er basert på Frank Millers tegneserie, som igjen er basert på slaget om Thermopylene i år 480 før Kristus, der krigere fra Sparta holdt stand mot en horde av invaderende persere.
Kong Leonidas (Gerard Butler) tar med seg 300 av sine beste soldater, mot byrådets vilje, for å bekjempe gudekongen Xerxes (Rodrigo Santoro) og hans hær.
Samtidig som hans dronning Gorgo (Lena Heady) forsvarer ham i byrådet, kjemper Kong Leonidas en kløktig krig, som bare kan ha en utgang.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er viktig å forstå at filmen bare er basert på virkeligheten. For den har lite med de faktiske forhold å gjøre. Dette er en herlig overdreven eventyrfortelling, der store friheter er tatt for å servere deg en storslagen visuell opplevelse.
Og nettopp her viser regissør Zach Snyder sitt store talent. Dette er ekstremvisuell kino! Nesten alt er skapt i det digitale domenet, unntatt menneskene, kostymene og noen få kulisser.
Det visuelle uttrykket bringer tegneserien til filmen og det ser så lekkert ut at en filmnerd som meg nesten griner av lykke. Det er så mørkt, så brutalt, så blodig og så … vakkert!
Kunne blitt parodisk
Kong Leonidas spilles beinhard av Gerard Butler, sist sett som tittelfiguren i The Phantom of the Opera. Her har han bare fått en oppgave, å spille så tøff og kompromissløs som overhode mulig.
Det kunne blitt parodisk, og er på grensen til å bli det, men Butler fremstår med en så overbevisende styrke at jeg takler det med et stort glis rundt munnen.
Mannen i meg ønsker inderlig å være like barsk, tøff og mandig som Leonidas er. Siden det er umulig, både fysisk og psykisk, samt at samfunnet ikke ville tolerert det, så nøyer jeg meg gladelig med å drømme meg bort med 300.
LES: Anmeldelsen av Clash of the Titans
300 er ikke spesielt politisk, men det er jo lett å se at en slik film, med et klart standpunkt om å ofre liv for frihet og fedreland, treffer en nerve i et USA som er midt i en krig – selv om det i realiteten er Bush som er Xerxes.
Noen ser filmen som et innlegg i den pågående krigen mellom vesten og islam. Samtidig er Europa igjen vitne til en slags invasjon fra øst, denne gang i form av den enorme folkevandringen de siste 30 årene.
Men først og fremst er 300 en vanvittig fantasi, kokt opp av Frank Millers mørke sinn, og realisert av en totalt skamløs regissør!
