Twilight er tilbake

- Og jeg hater at jeg elsker det!

Skrevet av:
Publisert 18:17 28 juni, 2010

Natt til onsdag, tre minutter over midnatt er ventetiden over. Millioner av ungjenter kommer til å sitte som bergtatt foran kinolerretet når den nyeste Twilight-filmen endelig har premiere. Jeg er en av dem.

The Twilight Saga: Eclipse er film nummer tre i rekken av det som skal bli en serie på fem filmer. Selv bestemte jeg meg raskt for å hate den første filmen i serien, Twilight: Evighetens kyss, da den kom ut.

Hvordan kunne noen forderve noe så kult som vampyrer på den måten? Vampyrer som glitrer i sola, hva i all verden er det? De skal jo brenne og dø!

Jeg har alltid vært fasinert av vampyrer. Derfor måtte jeg selvfølgelig se filmen uansett. Jeg trosset dermed mine hatske fordommer og betalte 90 kroner for kinobilletten.

Jeg vet ikke hva som skjedde, men da jeg senere så filmen hjemme i stua for tredje gang forstod jeg at jeg faktisk koste meg med den.

LES: Birgers anmeldelse av Twilight: Evighetens kyss
Surt kvinnfolk

Da The Twilight Saga: New Moon kom, så jeg også den på kino. Jeg begynte dessuten å lese bøkene til Stephenie Meyer, fordi jeg ikke klarte å vente på filmene for å finne ut hva som skulle skje. Jeg klarte ikke å legge bøkene fra meg før de var lest fra perm til perm.

Det merkelige er at jeg fortsatt synes Twilight-filmene og bøkene er ganske dårlige! Bella Swan fremstår som det sureste kvinnfolket i verden, både på papir og film.

I tillegg gjør Kristen Stewart en formidabel jobb for å fremstille Bella som en innesluttet drittkjærring, fullstendig blottet for følelser og empati.

Jeg har aldri sett en skuespiller forandre ansiktsuttrykk så sjeldedent som Stewart gjør. Enten hun er fornøyd, frustrert eller sint – det er det samme steinansiktet som stirrer på oss fra skjermen.

LES: Birgers anmeldelse av The Twilight Saga: New Moon

Eller se den her:

Ungpikedrømmen

Så hvorfor gleder jeg meg til å se Twilight når den kommer på onsdag? Hvorfor får jeg gåsehud når jeg ser traileren? (Noe jeg er flau over å innrømme!) Det er enda et mysterium for meg. Det kan være at selv om de insisterer på å glitre i sola, så er Twilight like fullt en historie om vampyrer, og vampyrer er alltid kult – uansett.

Mest sannsynlig er det nok likevel at det er ungpikedrømmen om å leve evig med sitt livs største kjærlighet, som driver meg tilbake til Twilight gang etter gang. Fader altså – jeg er altfor bløthjertet.

Edward og Jacob sin krangling når nye høyder i den siste filmen: (Artikkelen forsetter under.)

“Twi-hards”

Det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som ser frem til å se den nye filmen som er rett rundt hjørnet. Det er mange som elsker Twilight tusen ganger mer enn det jeg gjør.

Den siste uken har vi kunnet lese om hysteriske fans som har ligget i telt for å få billetter til filmen. Hundrevis av såkalte “Twi-hards” slo opp telt utenfor Nokia Theatre i Los Angeles i USA. Håpet var å få se premieren som var på søndag og kanskje et glimt av stjernene fra filmen.

Til slutt ble det delt ut over 900 armbånd til de heldige som fikk lov til å se stjernene både på lerretet og på løperen.

SE: Stjernene ankommer den sorte løperen på premieren.
Vinn billetter!

Det er ikke bare i USA at Twilight-stjerner gjester kinopremieren. I Norge får vi besøk av Alex Meraz som spiller den temperamentsfulle varulven Paul. Meraz skal være til stede under premieren på Akershus festning i Oslo, natt til onsdag.

Denne forestillingen er for lengst utsolgt. Hvis du ikke klarte å få biletter har du likevel en sjanse nå!

P3 deler ut to billetter til en heldig vinner som får lov å ta med seg en venn på premieren.

LES HVORDAN DU KAN VINNE HER.

Alex Meraz (t.h) kommer til Oslo på premieren. (Foto: Summit Entertainment)

Tags: , ,

Del "Twilight er tilbake"






  • Kaisa

    Kunne ikke vært mer enig når det kommer til Stewart (og karakteren Bella, for den del). Karakteren går rundt og syter over hvor vanskelig hun har det med å velge mellom E og J og lar egoismen gå ut over alle. Stewart ser ut som et dophode filmen gjennom og tolker Bella som en negativ pessimist ut over det vanlige (kanskje i større grad enn det hun faktisk til og med er i boken).
    Når det kommer til bøkene, så leste jeg serien lenge før første film kom, og folk flest visste hva Twilight var, så det irriterer meg i grunn når jenter på 13 går fullstendig fra vettet og påstår å være tidenes fans når de ikke en gang har åpnet bøkene. Det er ikke fan, det er wannabe. Jeg har et helt normalt forhold til det hele, og finner bøkene underholdene nok – det er jo som du sier det med å finne “den rette og leve lykkelig” som appellerer for det meste. Og at Edward er en gentleman uten like som sikkert hadde overlevd de flestes PMS-anfall.
    Tredje filmen syns jeg virker spennende – toeren var en real bommert, hvor jeg satt i kinosalen og bare ventet til den skulle være over, og etter hvert som jeg fordøyde filmen, ble den dårligere og dårligere. Satser på gode filmer fra nå av.
    Hilsen en som kan sakene sine.

  • http://p3.no Marte Hedenstad

    Det er godt du kan sakene dine, Kaisa! Jeg tror du føler det litt på samme måte som jeg følte det da Lord of The Rings-filmene kom. Plutselig var det folk som var kjempefans som aldri hadde rørt en side i noen av Tolkiens bøker.

    Er enig med deg i at bøkene er underholdene nok. Jeg synes ikke de er kjempegodt skrevet, men man kan fortsatt kose seg med dem :)

    Vi får vente i spenning og håpe at denne filmen blir bedre!

  • Johanne

    Jeg leste alle bøkene før jeg så filmene, så kanskje er jeg påvirket av det. Uansett synes jeg at Twilight 1 (den heter faktisk ikke Twilight: evighetens kyss på film, bare Twilight) filmen var kjempedårlig. Den hoppet alt for mye, menneskene så ut som smurfer og i den filmen var skuespillerne også dårlige. All den “kjemien” folk snakket om skjønte jeg aldri. Selv om jeg har lest serien ca 5 ganger har jeg bare sett Twilight to ganger, den er så dårlig. Likevel må den jo ha en slags tiltrekningskraft på de som ikke har lest bøkene eller hørt om det før, fordi de også begynte å interessere seg for twilight.

    Etter min mening er 2′eren, New Moon, den beste filmen. Her er skuespillerne på et litt høyere nivå, alt er bedre laget pga bedre budsjett og bedre regissør. I forhold til den filmen forsvarer jeg gladelig Kristen Stewart. Jeg har sett kommentarsporet der Chris Weitz (regissøren) kommenterer, og på slutten er det en scene der han kommenterte Kristens ferdigheter som skuespiller. Rett før slutten drar Jacob som ulv inn i skogen og det er et “bilde” på ca 20 sek med ansiktet til Kristen. Der ser man tydelig hva som liksom går gjennom hodet til Bella når Jake drar. Da sa Chris på kommentarsporet at “very few actors can do that”. Kristen er veldig flink, men trenger kanskje litt coaching fra regissøren (hun har sagt i alle intervjuer at Chris var hennes favoritt). Uansett er det veldig morsomt å se hvordan hun har utviklet seg fra å være usikker og stammende i video-intervjuer til å være rolig og ha det gøyere. Tross alt er hun bare 19/20 og er fortsatt en ung skuespiller :)

    Likte Eclipse-boka best av alle, så håper den innfrir forventningene mine… Og etter trailerne å dømme så tror jeg faktisk den kommer til å gjøre det. I tillegg sier jo alle skuespillerne også at dette er den beste filmen så langt også hvis man ser bort fra det som skjer, med den nye regissøren er alt forandret og litt mer intensivt. Skal se filmen i morgen kl 18, gleder meg! :D

  • http://p3.no Marte Hedenstad

    Hei Johanne! Jeg er helt enig i at Eclipse er en av de beste bøkene i serien. For meg står det mellom Eclipse og Breaking Dawn. Jeg likte særlig godt Jacobs sin karakterutvikling i Eclipse.

    Sant nok så er Kristin Stewart fortsatt ung. Jeg kommer til å følge med på utviklingen :)

    For øvrig så er det riktig at originaltittelen på den første filmen er “Twilight”. I Norge het den imidlertid “Twilight: evighetens kyss”.

    Jeg gleder meg også! Vi får håpe filmen innfrir til forventningene :)

  • Kristina Naustdal

    Denne artikkelen tok ordene rett ut av munnen på meg! Jeg leste Twilight på et tidspunkt da en måtte bestille bøkene fra USA. Bøkene er slapt og dårlig skrevet, men historien er medrivende, og om Bella går en på nervene for å være en sur, bitchy tenåring, går det fint an å holde med f eks Edward. Jeg liker bøkene. Som sagt over appellerer de til mange jenter pga den (for mange) store jentedrømmen nummer 1. Eclipse viste seg å være den beste filmen hittil, selv om det var en del dødpunkter underveis. Den første er helt på det jevne, med større prestasjoner i registolen enn noe annet sted. Da jeg så New Moon merket jeg at jeg ikke brydde meg det minste om hva som skjedde med Bella, og endte opp med å kjede meg når Jake ikke var på skjermen. Landsbygen i Italia er i hvert fall fin å se på.

    Det er ingen karakterer i Twilight-serien som er noe videre dype. Det trenger de heller ikke å være, for valgene de tar er ganske overfladiske. Om Bella i det hele tatt har en personlighet, er det en lite flatterende en: Hun er sur, utakknemlig og likegyldig ovenfor alt som ikke har med Edward å gjøre. Hun velger å vie hele livet sitt til Edward, kun basert på fysisk tiltrekning. Edward blir i bøkene mer et objekt for Bellas begjær enn en faktisk person. Han er på en måte både den lidenskapelige elskeren, og den gammeldagse faren (som prøver å holde de elskende separert) i samme person. Det er så langt Edwards personlighet rekker. Jake derimot er litt dypere, om ikke mye. Han viser i hvert fall karakterstyrke når han aksepterer at Bella velger Edward på slutten av Eclipse (vel, han sier han fortsatt skal kjempe, men det han egentlig gjør er å gi Bella et valg om hun ombestemmer seg). Men dessverre bestemte Stephenie Meyer å kaste vrak på Jake i Breaking Dawn og reduserer ham til en bitter, nesten-pedofil, “jeg var forelsket i eggcellene dine, Bella”, formskifter. Meyer kastet forresten vrak på det meste hun hadde skrevet til da i Breaking Dawn. De andre bøkene er helt greie, fin underholding og passer fint med hverandre – en triologi. Breaking Dawn er muligens den dårligste boken som noen noensinne har tjent penger på, og passer ikke inn noen steder.

    Oi dette ble litt sinna på slutten der… Twilight var en fin ting før resten av verden ble innvidd, og gikk av hektene. De tre første bøkene er riktig fine å drømme seg bort i. Det hadde vært enkelt å like Twilight hvis ikke resten av fanskaren hadde vært så ekstremt. Nå føles det som å bli dyttet inn på en Boyband-konsert med titusen hylende jenter, og det viser seg at han ene i bandet har laget en indiesang du pleide å elske.


På forsiden nå