Harald Zwart har skutt den store skinnende Hollywood-gullfuglen med sin siste suksess, The Karate Kid. 13. august har filmen premiere i Norge, og Birger Vestmo fikk seg et tjukt og godt intervju med regissøren som for tiden ferierer i hjemlandet.

Les også: NRKs intervju med Jackie Chan

Scorer høyest

Harald Zwart er glad og lettet over for suksessen som The Karate Kid allerede har oppnådd, og kanskje er denne filmen hjertebarnet?

– Min forrige film (The Pink Panther 2) hadde et litt mer bestemt format. Den hadde sin formula og sine karakterer, men denne gangen var det litt mer blanke ark. Produsentene på The Karate Kid trodde på den visjonen som jeg hadde, så jeg er veldig glad for at det er denne filmen har scoret høyest.

[audio:https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/mp3/harald-zwart-om-karate-kid-podkastversjon.mp3|titles=Birger Vestmo intervjuer Harald Zwart om The Karate Kid]

Hvordan merker du at du har oppnådd suksess?

– Nå kan jeg senke skuldrene litt, fordi man er jo alltid nervøs for sånne ting. Det som er det mest spennende, i tillegg til at familien min føler at vi har jobba hardt og fått uttelling for det, er jo at både «kred» og suksessgreia har nådd visse kretser i Hollywood.

Jaden Smith spiller Dre Parker i Harald Zwarts "Karate Kid"
Jaden Smith spiller Dre Parker i Harald Zwarts "Karate Kid"

Les også: Filmpolitiets anmeldelse av Karate Kid

Treffer mange

Filmen har så langt tjent 173 millioner dollar i USA, og 82 millioner i resten av verden. Suksessen er et faktum, og både Zwart og produsentene (Will og Jada Smith) har prøvd å finne ut hva det er som gjør at filmen treffer så mange.

– Både jeg og produsentene har tatt små stikkprøver og gått på kino inkognito, både i L.A., London, New York og Amsterdam. Overalt blir det appaus og jubel på slutten, og vi ser åtti år gamle besteforeldre som går inn med sine åtte år gamle barnebarn, så vi ser jo at den treffer mange.

Da Harald Zwart, Jackie Chan, Jaden, Jada, og Will Smith kom til Norge på premiere, manglet det heller ikke på entusiastiske fans.

– Jeg hadde en mistanke om at folk fra Fredrikstad er entusiaster som er flinke til å stille opp på ting, men at det skulle komme nesten 5000 mennesker, var noe jeg aldri hadde sett for meg. Vi kom til Paris dagen etter, og da vi hoppa ut av bilen sa Jaden til meg: «Fredrikstad was bigger».

Se den nye traileren til The Karate Kid!

Original vs nyinnspilling

Zwarts The Karate Kid har et lignende plot som den originale filmen, som ble regissert av John G. Avildsen. Den originale The Karate Kid fra 1984 forteller også historien om en gutt som sliter med stornevede bøller, og som dermed sier ja til å bli trent av en noe eksentrisk kampsport-mester. Hovedpersonen Daniel lærer etter hvert at det er mer enn slåssing i kampsport, og at man må kjempe for det man tror på.

– Det er en film som jeg synes fortjener å bli fortalt igjen. The Karate Kid er ikke en remake, men en «retelling», og jeg har selv en sønn som jeg synes fortjener å se en ny versjon av denne filmen og det budskapet som fortellingen har. Det at man må lære å stå på og at man må holde på sine egne drømmer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Harald Zwart mener at historien fra den originale Karate Kid var verdt å fortelle igjen. (Foto: Sony Pictures)
Harald Zwart mener at historien fra den originale Karate Kid var verdt å fortelle igjen. (Foto: Sony Pictures)


Din The Karate Kid var dømt til å bli sammenlignet med den originale filmen. Hvordan angrep du dette i forarbeidet?

– Vi visste jo at det var en kulturskatt vi skulle inn og rote med, og det var jo hat-websider til filmen før vi i det hele tatt begynte. Jeg var også fullstendig klar over at folk venta på ikoniske øyeblikk som «wax on, wax off» og scenen med flua, så vi måtte ta med de elementene på en eller annen måte, men kun som en referanse.

Se Mr. Miyagi og flua: Se klippet her
Se Jackie Chan og flua: Se klippet her

Realistisk slåssing

Da Liza Stokke intervjuet Jackie Chan for NRK, ga han Zwart skryt for måten kampscenene er klippet på, og Zwart sier selv det var en tidkrevende affære å få kampscenene slik han ville ha dem.

– De (asiatiske filmskapere) har en tradisjon på å øve inn hele koreografien i kampen som en dans uten pauser, men jeg synes at mye av dramatikken er i pausene. Jeg var også veldig opptatt av det skulle være realistisk, og ville ikke ha noen som hang i vaiere, slik at man for eksempel kan hoppe høyere enn det som er realistisk.

Zwart var opptatt av at kampscenene skulle se realistiske ut i Karate Kid. (Foto: Sony Pictures)
Zwart var opptatt av at kampscenene skulle se realistiske ut i Karate Kid. (Foto: Sony Pictures)

Mr. Miyagi lærte sin elev karate slik

Se hvordan Mr. Han (Chan) lærer sin elev kung-fu her

Jobber med de store gutta

Zwart har fått med seg store kanoner på produksjonen, og kan skilte med navn som Roger Pratt (Harry Potter, Troy) på kamera, James Horner (Braveheart, Titanic) til musikk, Joel Negron (Transformers, xXx) på klipp, og Jerry Winetraub som blant annet har vært med som produsent på Ocean’s-filmene.

– Dette er jo en ønskeliste som jeg har satt sammen. James Horner er en jeg alltid har hatt lyst til å jobbe med. Han er en utrolig nedpå, snill, og ikke-Hollywoodsk fyr, og vi satt hjemme hos ham og han klimpra på piano. Å ha James Horner til å lage musikken til filmen er nok noe av det jeg er mest stolt av.

Hør James Horners filmmusikk i Spotify

Jackie Chan var den eneste rette for rollen som Mr. Han. (Foto: Sony Pictures)
Jackie Chan var den eneste rette for rollen som Mr. Han. (Foto: Sony Pictures)

Foran kamera finner vi som kjent Jaden Smith og Jackie Chan, og hvordan i alle dager fikk du Jackie Chan med?

– Han stod på alles ønskeliste, for det er ingen andre som kunne gjort den rollen. Jeg møtte ham for å finne ut hvor dypt vi kunne gå med karakteren hans, for vi hadde ikke skrevet ferdig rollen helt enda. Vi snakket om alt mulig, og han er jo en mann med hjertet på rett plass. Han ville jo også vise at han er en skuespiller i tillegg til en «moviestar».

Nye Zwart-eventyr

Etter suksessen med The Karate Kid er det naturlig at regissøren får nye tilbud om filmer, og nå i litt større skala enn før.

– Jeg har fått mer annerledes prosjekter nå enn før, med større busjetter, og som kanskje er litt mer «kred». Man legger også merke til hvor man er i landskapet når man ser hvem andre som har blitt tilsendt manusene. Når jeg får høre at regissører som Sam Raimi og Robert Zemeckis også har fått tilsendt samme manus. Da er det litt sånn «oj», dette virker jo som en drøm, sier Harald Zwart.

Les også: Filmpolitiets anmeldelse av Den rosa panteren 2

Les også: Filmpolitiets anmeldelse av One Night at McCool’s