Denne anmeldelsen stemmer ganske overens med min egen opplevelse av filmen (jeg så den i London for omtrent en måned siden).

Scott Pilgrim er en film jeg hadde gledet meg lenge og vel til…og som (kanskje nettopp derfor) ikke heltinnfridde. Kunne overvettes gimmickbruk av videospillreferanser (som Zelda, Dance Revolution, Double Dragon, Final Fantasy, Donkey Kong, Guitar Hero) være skylden? Eller er Edgar Wrights ADHD-aktige klipperytme ansvarlig?

Er det kanskje fordi filmen føles mer som en bestanddel og en synergieffekt til hele Scott Pilgrim-fenomenet – inkludert Bryan Lee O’Malleys originale, kanadiske manga, det nedlastbare 8-bits-pastisjspillet, og Becks versjoner av Sex Bob-Ombs låter på sommerens heteste soundtrack – og derfor ikke kan nytes alene, og som gjør at sølvlerretversjonen oppleves litt svak?

Jeg har inntrykk av at Scott Pilgrim vs The World er temmelig uforståelig for uinnvidde, er mer stil enn substans, klarer ikke balansegangen mellom det hverdagslige og det spektakulære godt nok, og prøver å bite over for mye for å tilfredsstille fansen – noe som gjør at mange elementer nevnes uten helt å forklares (subspace dream travelling, noen?).

Resultatet er en eviglang musikkvideomontasje, et lappeteppe av “gags” uten noe ende (humor må få lov til å puste – du forstår så vidt det latteverdige i én handling, yttring eller atferd, før du serveres neste), og null karakteroppbyging. Noe annet kan du kanskje ikke forvente deg når det forsøkes å adaptere en seks volum lang historie på to spede timer.

Men jeg elsker Kieran Culkins homofile Wallace Wells, og _den_ sitcom-sekvensen midtveis (som jeg ikke vil spolere) er ustyrtelig morsom. I tillegg er Mary Elizabeth Winsteads rolletolkning av Ramona Flowers akkurat like geeky-dorky-cutie-toughie som jeg kunne ønsket meg.

Alt i alt: Absolutt verdt en titt.

Og skulle ikke aller helst en spillnerd som Rune Håkonsen i utgangpunktet anmeldt filmen?

Michael Cera’s Breakout Role as ‘Michael Cera’ :
http://images.cheezburger.com/completestore/2010/8/13/146abbc2-4ad2-4079-93ed-a3a43af91839.gif

@Thomas Jeg tør ikke utfordre kongen av Filmpolitiet – da blir det buksevann på kontoret!

Syntes ikke Scott var en typisk Michael Cera-karakter. Han er sytete, klengete, lat og selvsentrert. Høres det ut som en typisk Michael Cera-karakter? Men det er nå bare min mening. Er også fan av tegneserien, der Scott Pilgrim faktisk er ganske lik. Han er en dust, og vi tvinges heldigvis ikke til å like han. Likte det med filmen.

Tror også dataspillreferansene skal være Scotts måte å kontekstualisere det han går gjennom, noe mange i Scotts generasjon gjør. Syntes det var mye som skjedde “under panseret” i filmen. Både Scott og Ramona forandres av det de går gjennom, men kontekstualisert gjennom bruken av dataspillmetaforer.

Er allikevel spent på hva Rune syns om filmen(hvis du har sett den da..) Selv elsket jeg den! Fantastisk morsom original

Når jeg var ferdig med og se denne filmen, ble jeg litt deprimert over å tenke på hva jeg har kasta bort de siste to timene på…

Såå… Ja. Dårlig.
Syntes jeg da.. men folk har jo forskjellige meninger.

Jeg fikk inntrykk av at dette var en film som ikke visste helt hva publikummet ville bestå av. Som en gamer syntes jeg naturlig nok at gaming clicheene var relativt artige, men noen var veldig overfladiske og jeg fikk et alt for sterkt inntrykk av at de ble presset i trynet på meg. Noen var så klart veldig bra laget også. Helt på slutten da Nega-Scott kommer frem… det var en artig detalj, fordi jeg trodde de skulle bruke en litt oppbrukt gaming-cliche, men så gjorde de det til noe helt annet. En grei film. Ikke noe mer, ikke noe mindre