Eg skjønar ikkje heilt kvifor denne får 4, og Resident Evil: Fuckmylife får 3 når The American omtrent berre får skryt, og sistnevnte stort sett får pepper? Er ikkje 5 ein meir passande terning?

Først og fremst spikrar anmeldingar som dette mi meining om terningskalaen som noko stort tull. Bortsett frå det er eg hovudsakleg samd med deg i det du seier om filmen. Saleg, europeisk stemning, ein god Clooney som må spele på eit register me ikkje er vant til, og fantastisk foto.

Mener du at anmelderenes jobb er å videreformidle kritikker filmene allerede har fått av andre?

Grovt sett kan man plassere en anmelder i en av to kategorier:

I den første kategorien finner man kritikeren. Kritikeren er som oftest faglig sterk og kunnskapsrik og stoler på sin egen vurderingsevne ut i fra et slags “tidløst rammeverk” for hva kvalitet betyr i den respektive genren. Dette er min type anmelder. Kritikeren kan få problemer sett ut i fra et kommersielt perspektiv og kan fort oppfattes som smal, snobbete eller til og med tidsmessig irrelevant. Ideelt sett burde kanskje ikke kritikeren engang vite hva andres dom er før anmeldelsen skrives.

I den andre kategorien finner man anmelderen som egentlig ikke stiller noen filmfaglige spørsmål. Anmelderens jobb er å være på lag med massene samt leverandøren av produktet, og blir en slags tidsriktig guide hvis fremste kompetanse består i å lodde what’s hot and what’s not. Her er kunnskapen om hva andre har sagt om produktet, helt avgjørende for å lykkes og man ser en klar sammenheng mellom anmelderens eksistensberettigelse og konsumvolumet i det aktuelle produktet. Noen ganger er anmeldere også rene agenter for selger, men de er ikke spesielt opptatte av å gjøre deg oppmerksom på det.

Hvilken vil du ha? Få tilhører bare enten den ene eller den andre kategorien. Men skal man orientere seg som kunde, må man kunne plassere dem sånn någenlunde, ellers vet man ikke hvilke kritierier som er brukt og har ingenting å gå på i forhold til egne preferanser.

PS: Jeg har ikke sett denne filmen. Jeg ber om unnskyldning. På forhånd takk.

Tanketom, å sette karakter på en film er ingen eksakt vitenskap. Jeg pleier som regel å skrive anmeldelsen først, og deretter ta stilling til hvilken karakter som passer best til det jeg har skrevet. Noen ganger kan det være vanskelig å sette “rett” karakter. The American, for eksempel, burde kanskje vært en 4+. Å anmelde ut i fra hva andre skulle måtte mene om en film, er nok ikke spesielt interessant for noen.

Quale, interessante betraktninger! Hvilken kategori ville du satt meg i? Jeg føler meg nok som en slags kombinasjon av anmelder og kritiker, men er først og fremst en filmelsker!

Vel, siden du først spør; Jeg vil plassere deg i den første kategorien.

Anmeldere er de jo begge. Å kalle den ene en anmelder og den andre kritiker blir et tabloid grep, men poenget er på en måte, som folk sikkert skjønner, at en kritiker kan også være en anmelder men en anmelder trenger ikke være en kritiker. Dessverre.

Jeg har ikke til hensikt å virke smiskende, men etter at jeg gav Håkonsen så øra flagra etter “Inception” (Se artikkelen “Nolan deler oss”), kan det være på sin plass å si at jeg tviler på om jeg i det hele tatt ville brukt Filmpolitiet som en referanse, hvis det ikke hadde vært for at du skriver her. Jeg tar et lite forbehold i forhold til Borkhus, da jeg ikke er sikker på hva han driver med.

‘Carry the fire’ som Mortensen sier i “The Road” (Forøvrig en svak film) Integritet har aldri vært enkelt og noen ganger må man la streben etter utvikling gå foran hensynet til enkeltmenneskers følelser. (Og det var kanskje en litt slapp unnskyldning til Håkonsen).

I’m not a monster!

Birger: Nei, det var absolutt ikkje ein kritikk av deg, meir litt surmaga kritikk av terningkastet generelt! Eg er sjølv filmanmeldar for Studentradioen i Bergen, der me har “avskaffa” terningen/skalasystem, rett og slett fordi anmeldinga i seg sjølv, og den type skiljer mellom 3/4/5, vert så frykteleg subjektiv at me føler det ikkje er noko poeng i å forsøke å standardisere anmeldinga i eit slikt skalasystem.

Håpar du forstår kva eg meiner!

Quale: Eg er absolutt samd i det du seier, og vil absolutt ha den første kategorien av filmanmeldarar. Eg er óg er óg samd i kategoriseringa di av Birger (og dei fleste andre i Filmpolitiet).

Det verkar og som du er ein kar med nase for film, og eg vil dermed iallfall anbefale filmen for deg (Eg såg den førre veke!).

En pen sylskarp film uten disse billige “raske, mørke” partiene. Dette er pent og skarpt. Jeg gir en 5, men hadde den den blitt forlenget med en liten halvtime så kunne den vært utgangspunkt for noe mer episk filmhistorisk. Tempoet er halvlangsomt, ikke kjedelig men litt klassisk. Man forsøker seg liksom i retning av en ” the day of the Jackal 1972 ” som tar det avgjørende siste steget. Til sammenligning så lykkes filmen fra 70 årene bedre da den har mer tid å gå på. Håper det kan komme en directers cut med “en ekstra” halvtime. Dette var “close but no cigar”.

Dette er FILM og herlig forfriskende, men ikke noe for ‘fast food folket’

[...] Etter at vi hadde spist, skulle vi egentlig sitte hos mamma og se på Skal vi danse, men Richard, Frank og meg fant ut at vi heller ville gå på kino og se den dramatiske thrilleren om en leiemorder hvor George Clooney var hovedrolleinnehaver, The american. Dramatisk var å ta hardt i! Ble faktisk ganske trøtt av å se den. Helt OK, bra skuespill, men ingen handling å skryte av, og jeg ville heller spart de pengene det koster å få lov til å se 15 minutter med elendig reklame før filmen faktisk begynner. Dette er en typisk film som filmkritikere elsker, skulle gjerne hilst på en og sett hvor rar han/hun var, og sånne som meg ikke skjønner at har fått terningkast fire av filmpolitiet i NRK.  [...]

Mannen og jeg så filmen i går. Utrolig lange kjedelige sekvenser, jeg holdt også på å sovne. Føler også at filmen hadde utrolig mange løse tråder.
Hva gjorde han i Sverige? Hvorfor vil en snikmorder sette unødvendige? spor i nysnø for å ikke å skyte for GC oppdager sporene og har gått i dekning (selv om det må ha vært masse anledninger før).
Kvinnen som ble skutt/drept på slutten, hvordan skjedde det (her var mannen min og jeg uenige), og hvorfor? Kunne GC virkelig se inn i fremtiden, og så vidt vi forstår forutse noe som ikke engang var bestemt når han skrudde sammen geværet????
George Clooney er med i så og si samtlige scener i filmen. Satt på spissen vil jeg si må man være utrolig fan av ham for å like filmen, og i tillegg er det en og annen pupp for gutta! Jeg er fan av Italia, for meg var det eneste artige i filmen å prøve å forstå Italiensken….. samt sekvensene med det vakre landskapet. Ikke akkurat action med andre ord.

Så filmen igår, synes det var en ganske bra film, enkelte partier litt langsomme, men ikke kjedelig. Karakteren til Clooney var jo veldig på vakt for at han skulle bli drept selv. Det var en sekvens der han åpnet kofften etter å først ha gjort alt ferdig. Regnet med at han desarmerte våpenet/reverserte skudd retning for ikke å bli skutt selv. På slutten fikk han en kraftig blødning fra mageregionen, men han overlevde vel og fant kjærligheten?

[spoiler]Dårligste filmen jeg har sett på lenge. de første 10 minuttene og de siste 10 minuttene var de eneste som var værdt å se. Ellers besto de resterende 1t 20min av kjedelig dialog og ubesvarte spørsmål.

Terningkast 2[/spoiler]