The Unit er en actionserie som handler om de hardeste gutta i det amerikanske militæret, basert på den tidligere veteranen Eric Haneys bok Inside Delta Force.
Jeg applauderer at jeg slipper å være med å ta moralske valg.
Brå overganger
Jeg er fristet til å kalle The Unit en familieaction, siden serien har et 60/40 eller 70/30-fokus delt mellom soldatenes liv som yrkesmilitære og som familiefedre. Men ordet familieaction kan misforstås, så jeg nøyer meg med å si at til å være en serie basert på medlemmene i en spesialstyrke, inneholder The Unit mer familieliv enn jeg er vant med å se i slike serier.
SE OGSÅ: Anmeldelsen av Dexter sesong fire!
The Unit bærer sterkt preg av å ha en insidemann som manusforfatter. Haney har levd dette livet, vært på lyssky oppdrag og opplevd livet som familiemann på en militærbase.
Det er moro og banalt å se hvor brå overgangene er mellom laglederens to liv: først desarmerer han en bombe mens han er dynket med nervegass, og i neste klipp gir han kona si en klem og fortsetter å planlegge langhelga de skal feriere sammen.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Litt tynne soldathustruer
The Unit tar mål av seg å skulle skildre livet som ektemenn og fedre, og det er nok ikke her Mamet er mest interessert i å utbrodere serien. Konene og kvinnene i The Unit er i høyeste grad med og spiller en rolle, men figurene deres er ikke alltid så nøye beskrevet.
Hva som skjer og hva det snakkes om og hvordan det snakkes om det når konene samles, er altså ikke seriens styrke. Den gjør et forsøk, men den kommer ikke opp på samme følelse av autensitet som spesialsoldatlivet. Allikevel er nok problemene og utfordringene som soldatkone minst like mange som soldatenes. For ikke å snakke om bekymringene.
SE OGSÅ: Anmeldelsen av Medal of Honor!
Hurtige avgjørelser uten å dvele
Actiondelen av The Unit, derimot, er overbevisende skildret fra innsiden. Taktikken, sjargongen og fremgangsmetodene er underspilt, men allikevel ikke underdrevet. Det er ikke en serie som vil brife med kunnskapen sin, men snarere vise hvor forvirrende og innviklet en topp hemmelig konflikt kan være for utenforstående, men instinktiv og kynisk for de involverte.
Mennene i teamet er fullstendig klare over at de tar seg til rette og kan ødelegge tilfeldige forbipasserendes liv når det koker som verst, og de gjør det uten å psykologisere det hele. Slik er det bare, og jeg applauderer at jeg slipper å være med å ta moralske valg. I stedet kan jeg se de mye omtalte spesialsoldatene gjøre det de er trent til å gjøre.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Velregissert og innsiktsfull
The Unit bringer stort sett nye historier fra episode til episode, hvor et nytt oppdrag er i fokus og må løses. Den store fellesnevneren er utfordringen det er for alle involverte å være en del av en såpass konfidensiell og utøvende gren av militæret.
Livet som spesialsoldat og soldatkone er skjørt, og alle vet det. Og blant styresmaktene kan det finnes folk som ikke er interesserte i innsyn og som ønsker å uskadeliggjøre folk som har sett for mye i yrkessammenheng. I sesong tre ser jeg gode eksempler på begge deler. Og med gode eksempler mener jeg at virkemidlene er eksemplarisk brukt, både av de dramatiske og følelsesmessige filmatiske effektene, og manusarbeidet som viser innsikt i hvor makten egentlig kan sitte. Et unntak som skiller seg ut blant virkemidlene, er musikken, som jevnt over blir for pompøs og overdreven. Synd at ikke produsentene har vært strengere her.
Så du Navy Seals med Charlie Sheen for tusen år siden, og likte den? Blir du engasjert av 24? Liker du at Sons of Anarchy inneholder såpass mye familieliv? Da blir The Unit definitivt en anbefaling fra min side.
The Unit sesong tre er ute på DVD nå, og anmeldelsen er basert på de første sju episodene av i alt elleve episoder.
SE OGSÅ: Flere tvserieanmeldelser her!
