KOMMENTAR: Spill erobrer et stadig større publikum, og med det får vi også historier fra de som har blitt spillavhengige.

TV-dokumentaren Exil gikk på NRK for omkring halvannet år siden, og gav oss et uhyggelig blikk inn i et ødelagt liv. Allerede nå vil jeg likevel svare på mitt eget spørsmål: Nei, spill er ikke som narkotika.

Men jeg lurer på hva som er årsaken til spillavhengighet.

Når det gjelder pengespill er det enkelt å se på belønningsmekaniser – sjansen til å få en premie og lykkerusen du får når du vinner. Med alkohol og narkotika ser vi tydelige fysiske effekter av rusen som enten psykisk eller fysisk kan manifestere seg som avhengighet.

Nettmøte: Les svarene til regissør og hovedpersonen fra Exil

En kompleks opplevelse

For meg har det vært vanskelig å redusere spillavhengighet til noe enkelt og håndterlig. Mest sannsynlig fordi spill utvikler seg så raskt at dette er i det store og hele et nytt fenomen i vår offentlige bevissthet.

Under innspillingen av årets fire episoder med Tekno (les mer om programmet her) møtte jeg i episode 3 førsteamanuensis Faltin Karlsen ved NITH i Oslo. Han arbeider med spill og spillavhengighet, og kunne fortelle at psykologer verden over heller ikke er enige om hva spillavhengighet er.

SE: Tidligere sendte episoder av Tekno her

Per dags dato finnes det ikke en enighet om en diagnose en gang, bildet av hva spillavhengighet er for komplekst.

Det er med andre ord ikke nok å peke på spill som synderen alene – det blir en for enkel løsning. Og enkle løsninger gir sjeldent gode resultater.

Spill er sosialt

Selv husker jeg å ha brukt mye tid på MMO-spill da jeg gikk på vidregående, sannheten er nok at jeg brukte alt for mye tid. I etterkant har jeg forsøkt å se etter noen mekanisker i spillet (Dark Age of Camelot) som arbeidet for at jeg skulle bruke mer tid, eller bli avhengig. Jeg fant det ikke.

Før vi gikk i studio for å ta opp den nevnte episoden med Tekno dybdeintervjuet jeg Faltin Karlsen om temaet spillavhengighet. Han fortalte at erfaringen viste at det ofte ikke er selve spillet som utløser et avhengighetsforhold, men et bakenforliggende problem.

Sosial angst, depresjoner, rusmisbruk, dårlig oppvekst eller andre psykiske problemer kan være med til å skape en problematisk situasjon.

Spill sammen!

Spillfamilie. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
En idylisk spillfamilie. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

I disse dager hvor Cataclysm-utvidelsen har kommet til World of Warcraft, er det nok noen som føler seg truffet av det jeg skriver.

Derfor bør jeg kanskje poengtere at jeg snakker om tilfeller av spillavhengighet hvor livet går til grunne – det å utforske en fantasiverden intenst over en periode slik jeg gjorde faller nok i all hovedsak utenfor ressonementene mine ovenfor.

KOMMENTAR: Hvorfor er krigsspill alltid underholdning?

På YouTube er det mange videoer av barn og unge som klikker når foreldrene fjerner tilgangen til spill, sett i lys av det jeg har skrevet over er jeg ikke veldig overrasket.

Unge i dag lever i en utrolig kompleks hverdag, men kommunikasjonskanaler på alle kanter. Sosiale normer utfordres og endres, og kolliderer med det som eksisterer.

Det er ikke alltid det er til det beste, men fremtiden gir oss nye muligheter vi ikke har ant tidligere. Derfor er det også godt å vite at temaet blir tatt opp og diskutert i de seriøse foraene vi har, både i akademia og i media.

Rita Astridsdotter Brundalen-Adriansen, spillrådgiver i Medietilsynet, skrev den 30. november en kronikk der hun oppfordrer oss til å spille sammen med barna! Jeg er overbevist om at det å delta i hverandres aktiviteter gir trygge rammer rundt opplevelsen.

KRONIKK: Dataspill sammen med barna

Noen vil kanskje oppfatte det som kontroversielt, men jeg oppfordrer alle til å spille spill!

Se Tekno i kveld på NRK2 kl. 2130 – der får du møte både Faltin Karlsen og undertegnede.