Hva er du redd for? For å dø.

Enter the Void er en forferdelig film! Du utsetter deg selv for en jævlig og traumatiserende opplevelse – likefult er den tankevekkende.

Hva betyr å dø? Hva betyr å leve? Spørsmål vi ikke tenker over så ofte, men som rører dypt ved vår eksistens.

Oscar er en junkie, han bor i Tokyo – en av verdens største metropoler. Et evigvarende neonlandskap fylt med betong og mennesker.

I to og en halv time utsettes publikum for en eneste lang rus på DMT, LSD, syre og kokain. Du er Oscar, det er du som er junkien.

Noés personlige helvete

Sex, nytelse, kjærlighet. Det finnes snarveier til det vi ønsker i livet – men en hver snarvei har en mørk bakside.

Enter the Void er Gaspar Noés eget personlige helvete manifestert på film.

En ekstrem visuell stil gjennomsyrer filmen, og suggerer deg som seer inn i et alternativt helvete – et suggerende blikk inn i Tokyos undergrunn. Filmen fanger byens skitne side på en helt unik måte, Noe har et utrolig øye for bildekomposisjon
og er frekk og leken med kameraet.

Enter the Void. (Foto: Cinematekene)
Mister fokus

Noe mister grepet om fortellingen mot slutten av denne syrerusen av en film, og lar kvasireligiøse overtoner ta fokus vekk fra menneskene. Filmens midtparti føles som en eneste lang fyllekule, men det er kanskje meninga. For min del er ikke det noe jeg trakter etter.

Enter the Void. (Foto: Cinematekene)

(trykk på bildene til høyre for stor versjon)

Med filmer som Irréversible og Carne er Noé en av et knippe regissører som bevisst plasserer seg utenfor normene til etablert filmproduksjon. Og det gjøres filmenes hans absolutt seerverdige, eller vent nå litt – anbefaler jeg faktisk at noen går å se denne filmen?

Enter the Void. (Foto: Cinematekene)
Enter the Void. (Alle foto: Cinematekene)

Se Enter the Void om det frister å bli misbrukt – men husk at det var du som valgte det.

Jeg hater meg selv for det jeg valgte. Jeg elsker filmen. Jeg skal aldri se den igjen. Aldri.

ANMELDELSE: Irréversible

PS: Denne filmen bør være pensum på videregående. Et styggere dykk inn i narkohelvete finner du ikke.

(kommentarfeltet finner du under traileren)

Om FILMEN

Enter the Void
  • Enter the Void
  • Slippdato: 28.01.2011
  • Regi: Gaspar Noe
  • Utgiver: Cinematekene i Norge
  • Sjanger: Spesialinteresser

  • Ja, det her var litt av en opplevelse. Som du sier så føles denne filmen nesten som et angrep; man blir bombadert av blinkende bilder, lys-dissonanser og jævelskap. Og selv om den har sine problemer (som jeg går litt inn på i bloggen min), er det en ambisiøs og ikke minst unik film som filminteresserte burde se (på grunn av dens kompromisseløse uttrykk og unike stil, om ikke annet).

  • the_dude

    er dette enda en av de filmene som skal vise hvor jaavli psychedelia er for alle de som ikke har provd det? 😛 more propaganda..?

    • Tviler det er Noés intensjon, han ønsker nok heller å formidle filosofiske og kvasireligiøse tanker rundt sjelen og hva som skjer når man dør.

  • Vil absolutt si at dette er en av de sykesete filmopplevelsene jeg har hatt. Man kan kanskje si at en ikke har opplevd en film før man har sett Enter The Void på kino, da det er mer opplevelsen av filmen enn filmen i seg selv som er poenget. Jeg er også meget imponert over mange av de tekniske løsningene. Blant annet er jo den første halvtimen én lang point-of-view-scene som er mesterlig gjennomført. Det tar nok litt av på slutten, og hvorvidt det var nødvendig med et såpass enormt fokus på sex de siste minuttene, (og visse plasseringer av kamera som jeg helst ville sluppet å se), kan diskuteres. Det er likevel en optimistisk film, som står i kontrast til hans tidligere filmer (uten at jeg har sett dem, men etter det jeg har lest meg til). Jeg kan egentlig ikke annet enn å si at jeg likte filmen, men å kunne vurdere den til et terningkast er egentlig helt umulig. Det er jo som Rune sier, en forferdelig og fantastisk film.

  • stig

    Hvorfor er det aldri noen som nevner at skuespillet var verre enn hotell cæsar på en dårlig dag? Teller liksom ikke det i «kunstfilmer»? Forøvrig var den visuelt helt fantastisk og det var en annerledes historie som ble fortalt på en utrolig spennende og original måte. Utenom det var det pur drit.

  • Magnus

    Synes Rune Håkonsen tar noe feil da han påpeker at Oscar er en junkie, og at «Denne filmen bør være pensum på videregående. Et styggere dykk inn i narkohelvete finner du ikke.»

    Hvor er narkohelvete? Jeg klarer ihvertfall ikke å finne noe slikt helvete i denne filmen!
    Joda, filmen er uvanlig sterk og på mange måter nokså dyster (bombe av Mr. Gaspar), men det er da ikke dopet som dreper Oscar!? Mannen er tydeligvis dypt interessert i psykedelia og kulturen rundt dette. Forståelig nok vil jeg si, ettersom det kan være en fantastisk opplevelse og endre vår virkelighetsoppfatning så til de grader…! Dessverre deler ikke politikere og politi dette synet, og særlig ikke sør-øst asia.

    Uansett en fantastisk film som fortjener å bli sett på kino av alle filminteresserte mennesker! Samt de mer alternative, spirituelle.

    • Ole

      Uten at jeg har tatt noen psykedelia og ikke har så stor interesse i den kulturen, er jeg enig med deg Magnus. Det var ikke en film som viser djelvelskapet i narkotika – hvis noe så var den forførende. Det var et helt feil fokus å ha på filmen, Rune. Det var jo ikke noe stygt dykk ned i narkotikahelvet! å herregud som jeg reagerer på det! Feil feil feil! Den er filmet fra sjelens subjektive blikk og er en reise i tid, følelse, stemning, familie, kjærlighet, og psykedelia.

      Filmen er uten tvil den mest optimistiske av Noé sine filmer, og var en fantastisk opplevelse som ikke kan reduseres til terningkast.

      • Spennende poeng Magnus og Ole – og jeg er enig i at sjelsaspektet kan sees på som en trøstende fortelling om livet etter døden.

        Likevel opplevde jeg ikke filmen slik du beskriver Ole, og i bunn og grunn er jo film en subjektiv opplevelse.

        Derfor er jeg glad for slike kommentarer som gjør at vi får formidla et bredt synspunkt på filmen!

        • Joakim

          Jeg opplevde den også som forførende, men kan forstå hvorfor det kan oppleves som et helvete, noen av scenene var rett og slett jævlige. Filmen både voldtar deg og forfører deg i over 2 og en halv time.

  • Joakim

    Enig med det Rune sier, jeg både hater og elsker meg selv for å ha sett denne filmen.

    Så den på Stockholm Filmfestival i fjor, og husker det var en del som gikk ut av salen underveis. Selv satt jeg lamslått og oppslukt av rustrippen på lerretet. Noen scener kunne jeg vært foruten, bl.a. den mot slutten som Eivind nevnte, men filmen var en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme! En sinnssyk opplevelse for øyne, ører og sinn. Thomas Bangalter (ene halvdelen av Daft Punk) står bak musikken.

    Fikk også med meg samtalen med Noé etter filmen, som forøvrig så ut som en dyster morder med et dirty smil under pornobarten. Det lille jeg husker av det han sa er at han hadde tatt et naturlig rusmiddel i en jungel i Sør-Amerika, visstnok samme stoff som utskilles i dødsøyeblikket. Filmen viser hva som foregår i hodet på Oscar i det øyeblikket han dør, forsterket av syretrippen han er på.

    Noé kunne også fortelle at han så unormalt mye porno når han vokste opp, og neste filmen han vil lage er en episk pornofilm ulikt alt annet vi har sett før. Og jeg tviler ikke på det.

    Kan anbefale filmen på det sterkeste til de som tåler sterk kost. Epileptikere bør iallefall skippe åpningssekvensen, og jeg hadde tenkt meg grundig om hvem jeg ville sett filmen sammen med.