Årets viktigste spillmesse, E3 Expo arrangeres i Los Angeles mellom 6-9 juni. I likhet med spillentusiaster verden over gleder jeg meg til saftige spillnyheter og spennende avdukinger. Men selv om 2011 ser ut til å bli et eksepsjonelt spillår, har lekkasjer, avsløringer og generell mediadekning allerede gitt oss et relativt godt bilde av hva som er messens store snakkiser.
Spill som Batman: Arkham City, Dead Island og Zelda Skyward Sword er noe jeg gleder meg til, men det er to andre fenomen som virkelig har fanget min oppmerksomhet:
- De kommende spillkonsollene.
- Strømlinjeforming av spill.
La meg starte med punkt en.
Konsollkrig på to fronter
Etter at ryktene om Nintendos «Project Cafe/Feel» offisielt ble bekreftet, har vi naturlig nok også fått høre at både Microsoft og Sony også forbereder seg til neste generasjons konsollkrig. Nintendo er førstemann ut, og satser på å vinne tilbake tapt terreng ved å appellere til de mer hardbarka spillerne, som per dags dato prioriterer konkurrentenes grafikk, kontroller og ikke minst spill.
Les også: Ny spillmaskin fra Nintendo
Sony har også annonsert at de blir med på konsollutviklinga, men at de samtidig ikke er villige til å investere like store summer som tidligere (Industygamers). Dette er veldig forståelig med tanke på de store økonomiske tapene assosiert med de nylige cracker-angrepene, og det faktum at Playstation Portable-oppfølgeren fremdeles ikke har blitt lansert.
En mulig konsekvens av dette vil være at Microsoft stikker av med de beste tekniske merittene for den kommende konsollgenerasjon.
Les også: Er konsollene utdaterte?
Den andre kampen utspiller seg på det håndholdte nivået. Nintendos 3DS har vært ute i et par måneder, og under E3 får vi sannsynligvis et tydeligere bilde av hvilke markedssegmenter hovedkonkurrenten retter seg mot.
Jack Tretton, sjefen for Sonys amerikanske fløy, har uttalt at han anerkjenner 3DS’ens ypperlig barnepasserfunksjon, men at det rett og slett ikke er noe for voksne. Dette er selvfølgelig i kontrast til Sonys egne håndholdte plattform som er skreddersydd for det voksne publikumets underholdningsbehov (Tech.Fortune).
Ifølge nye lekkasjer har det kommende lommemonsteret etter en lengre periode under prosjektnavnet «NGP», nå blitt døpt «PS VITA». Navnet har et ubenektelig bra slagordpotensial, men personlig synes jeg ikke det stemmer helt overens med det røffe «hardcore-imaget» Sony ellers har etablert.
Vita får meg verken til å tenke på spillere eller spillkultur. Isteden ser jeg for meg noe friskt, levende og skapende; det betyr jo tross alt liv. Er dette et dårlig navnevalg? Eller et forsøk på å appellere gjennom positive konnotasjoner? Frem til E3 forblir dette kun spekulasjoner.
Les også: Nintendo 3DS
Forandrede filosofier
Vi har i løpet av de siste årene sett en fremvekst av såkalte «casual» spill, og et økt fokus på tilgjengelighet og bredere appell blant etablerte merkevarer. Denne utviklingen går under mange navn og «strømlinjeforming» er bare et av disse.
Rent konkret handler dette vanligvis om å senke vanskelighetsgraden, redusere valgmuligheter og skape et tidsdesign tilrettelagt for kortere spillseanser.
Ninja Gaiden fra 2004 er i likhet med sine forgjengere kjent for sin ekstreme vanskelighetsgrad. Oppfølgeren fra 2008 toned dette ned noe, men holdt fremdeles på den grunnleggende spillbarheten, og var fremdeles et meget godt spill.
Ninja Gaiden 3 utvikles uten den tidligere hovedvisjonæren Tomonobu Itagaki, og under fjorårets Toky Game Show ble det avslørt at superninjaens neste eventyr fremdeles skulle være like vanskelig, men samtidig appellere til et bredere publikum (Gamespot). Er dette et paradoks, eller har Tecmo Koei noen innovative triks på lur?
Les også: Profil: Hideo Kojima
Et annet spill jeg finner i en lignende posisjon er Battlefield 3, som gjennom sine demonstrasjoner har skapt ekstremt høye forventninger, og tilnærmet blir tilbedt som skytespillsjangerens lenge etterlengtede frelser.
Videosnuttene vi så langt har sett har vært fra enkeltspillerdelen, men likevel er det lite som påminner om de gamle PC-spillene. Blir dette enda en hyperaktiv urban drapsfest? Eller får vi den noe treigere og lagbaserte dynamikken som kjennetegnet de eldre spillene?
Sist men ikke minst har vi Mass Effect 3. Ja, vi vet ganske vel at Biowares verdier og designfilosofi har forandret seg i løpet av de siste årene. Men vil det noe mislykkede artistiske eksperimentet kjent som Dragon Age 2 få selskapet til å revurdere sin slagplan?
Les også: The Witcher
Strømlinjeformingen av Mass Effect 2 ble ekstremt godt mottatt, og enkelte lovpriser det som vår generasjons beste spill.
Bioware som tidligere har proklamert at «hvert tastetrykk skal lede til noe awesome», har ovenfor OXM, konstatert at de denne gangen tar det hele et steg videre. Dette innebærer blant annet at man pensjonerer all «gammeldags» og «unødvendig» statistikk, som tilnærmet definerer det jeg synes er sjangerens mest appellerende aspekt.
Pessimistisk svartmaling?
Selv om det kan virke som om jeg er ganske urimelig, er dette tross alt bare personlige vinklinger. E3 er først og fremst kult og morsomt. Nye spill sier jeg aldri nei til, og det er alltid like tragikomisk når smilende skuespillere som aldri før har rørt et spill, skal vise meg hvor flott det nyeste Kinect-spillet er.
Les også: Slik blir spillåret 2011
Men E3 handler ikke bare om kule trailere og boothbabes. Minst like viktig er de underliggende forandringene i design, markedshensyn og retorikk. Det er her spillverdenens tidsånd synliggjør kommende trender, gimmick’er og genuine innovasjoner. Dette var noen av mine mest fremtredende tanker og spørsmål før E3 Expo 2011. Hva tenker dere?
Hvordan ser konsollkrigen ut i 2013? Er Playstation Vita et godt navn? Og må Battlefield 3 legge sin identiet bak seg for å ta over skytespilltronen?