“Oslo brukes som en aktiv, levende kulisse. Dette er i høyeste grad en byfilm, med både Frognerparken, Frognerbadet, Vigelandsparken og vanlige bygater som perfekt bakteppe [...]”

Fail!! Frognerparken og Vigelandsparken er jo samme park, noen som ikke kan enkel oslo geografi ja…

Hei Anders din sta jævel kult å se at du gjør det bra !!

“I 1997 ble det besluttet at Frognerparken er to parker. Området med statuene, det som tidligere ofte ble kalt Vigelandsanlegget heter Vigelandsparken. Det er dette navnet som nå står på alle severdighetsskiltene til Oslo kommunen. Resten av parken er Frognerparken.”

- http://www.aktivioslo.no/vigelandsparken.php

Sorry mac, men å definere det som to ulike parker er helt korrekt.

Dårlig gjort.. Jeg vil også være lege og skuespiller…

Så Reprise, herregud for en kjedelig film!

Enig. Altfor lite skyting og eksplosjoner.

Synes det har vært en stigende kurve på norske filmer i flere tiår, jeg nå! Helt oppriktig!
Ikke alt faller i min smak nå heller så klart, men jevnt over MYE bra de siste 20 åra i hvertfall.
Gleder meg til å se denne, og krysser fingrene for at jeg liker den.

Som norsk synes jeg det er ekstra kult med norske filmer når de først er bra. Det er noe med nærheten og ekteheten som gjør ting ekstra sterkt når det er på mitt språk, og med folk jeg deler preferanser med, da mener jeg både karakterene og skuespillerne som gestalter dem.

Nordmenn er likere og har flere rare, små “norskheter” ved seg enn man skjønner før man har reist litt. Dette gjenspeiles i filmene nordmenn lager i og fra norske miljøer. Ingen andre kan lage disse filmene om oss selv for oss, så det må vi gjøre selv. Og vi er så små & få, så norske filmer er i seg selv helt unike. Når de er gode nok, finner de gjenklang også i andre slags europeiske hoder og hjerter tilogmed, og det er jo kjempekult det óg. Men viktigere enn internasjonal anerkjennelse er det at vi lager film for å reflektere oss selv og vår tid for oss selv. Som kunst forøvrig kan gjøre på sitt beste.

Vi ville ha vært en mye/enda fattigere kulturnasjon uten den stadig økende og selvforbedrende strømmen av egenproduserte filmer her i landet!

Stå på, lag film. Feelgood eller feelbad er av mindre betydning. Stappfullt av norskhet blir det uansett alltid enten man vil eller ikke når de impliserte er norske, og det gjør det interessant på et spesielt plan som utenlandske filmer ikke så lett kan nå inn til.

Filmer fra andre, og ofte større språkområder, og andre, og også ofte større filmnasjoner enn oss selv skal vi selvfølgelig ete med stor appetitt også i framtida, både for å lære noen triks til bruk i egen filmproduksjon, og for filmopplevelsene som sådan.
Men når norsk først er bra, er det aller best!

Love,
Finnøve

Hmm… en norsk film uten Aksel Hennie eller Kristoffer Joner? Trodde ikke det fantes.

Glemte å nevne dette:

Birger, du skriver i anmeldelsen at
“Det er kanskje en floskel, men Anders Danielsen Lie bærer filmen på sine skuldre i en altoverskyggende hovedrolle.
Han skaper en sår og sta figur som nekter å ta i mot sympati, og med så bunnløs selvtillit at han ikke ser for seg noen mulighet til å komme seg opp.
Dette er en prestasjon verdt å merke seg, og det er helt krise for norsk film at Danielsen Lie jobber som lege. Han burde selvsagt vært skuespiller på heltid. Kan noen bla opp gryn som matcher legelønna?”

Skjønner hva du mener med krise, siden mannen er en knallgod skuespiller og alltid leverer og løfter det meste han deltar i flere hakk.
Men prøv å se sånn på “problemet”:

Det er FINT at en av våre beste skuespillere faktisk også har et liv utafor film- og teaterbobla i form av en helt annen day-job!
Tenk på all den menneskekunnskap han utvikler i legejobben, og hvordan den kan komme rolletolkningene og annet i skuespillerkarrieren hans til gode.
Tenk på at det å ha en annen kul og viktig jobb kanskje gir en unik frihet og kompromissløshet i både valg av roller å si “ja takk” til, og i tolkningen av den enkelte rolle.

I tillegg kommer det kanskje pasientene hans tilgode at mannen er kunstner til fingerspissene, og dermed sannsynligvis i besittelse av MYE empati og innlevelsesevne som er uvurdelig for en god allmennlege.

Helt knall kombinasjon, det der!
Og en herlig fyr – som garantert er i stand til selv å skjøtte sine talenter og sin arbeidsomhet til det aller beste for både pasienter og kino/teater-gjengere.

Love,
Finnøve

Ikke tull’a.

De ALLER FLESTE er uten de gutta. Det er mye oppmerksomhet rundt filmene de er med i, men det er jo bare fordi de er populære og regnet for å være ganske gode. Kan ikke si meg uenig i akkurat det.

Om du allikevel mener å ha fått overdose av dem, så er det jo bare å la være å se flere med dem på en stund.
Det er uansett bare en brøkdel av norske filmer de er med i, så det er mange filmer igjen til deg også UTEN de to.

Love,
Finnøve

Oslo, 31. august. Kreativ tittel på en film må jeg si.

“Endelig” en norsk film som er lavmælt, litt sær og som handler om eksistensiell tristesse, ensomhet og utilstrekkelighet, og som har få rollefigurer med store tungsinn.

“Deilig” at handlingen går sakte framover med dype dialoger og lange ettertenksomme sekvenser med gravalvor, med en pretensiøs hovedperson som er ment å treffe oss dypt i sjelslivet, og hvor det satses stort på å formidle det fortapte og såre i et menneske som ikke vil ha sympati.

I handling og form skiller denne filmen seg dessverre ikke fra annen norsk filmtradisjon, spesielt ikke om vi skuer tilbake til tunfordøyd norsk film på 80-tallet og finsk fjernsynsteater.

Gratulerer.

en film om rike og bortskjemte unge menneskers problemer, fanget i pilleindustrien – som en ond sirkel. akkurat som reprise. gleder meg

Fantastisk! Det var akkurat det samme jeg skulle skrive.

Den beste norske filmen eg har sett det her tiåret må verre Fatso. Utrulig morosam

Sitat: “helt krise for norsk film at Danielsen Lie jobber som lege. Han burde selvsagt vært skuespiller på heltid. Kan noen bla opp gryn som matcher legelønna?” Sitat slutt.

NEI, Danielsen Lies innsats her burde snarere sees som en oppfording til å hente inn flere “virkelige personer” med erfaring som kan bidra til dybde hos karakterene som fremstilles. .

LOL Er et hundre prosent enig. Dette er nitriste greier, og jeg skjønner ikke filmkritikerne som leter med spade etter genialiteten ved denne type filmer. Det finnes mange bra og ettertenksomme filmer rundt om i verden. Denne tilfører nada, og er dessverre som norsk innavl å regne.

@ TpFcx:

Fantastisk flaut.

Hei! Hvorfor går ikke denne filmen på kino i Norge?

31. august har norgespremiere 31. august.

TpFcx sier:
18. mai 2011 kl. 19:58
“Oslo brukes som en aktiv, levende kulisse. Dette er i høyeste grad en byfilm, med både Frognerparken, Frognerbadet, Vigelandsparken og vanlige bygater som perfekt bakteppe [...]”

Fail!! Frognerparken og Vigelandsparken er jo samme park, noen som ikke kan enkel oslo geografi ja…

Feil!(og ikke “fail”) … Noen som ikke kan enkel rettskrivning, ja….

nei, de er nå separert til to forskjellige parker.

http://www.trommelyd.no

+1

Noen som ikke har hørt om uttrykket fail ja… http://www.failblog.org – kos deg!

Enda en film om narkomane og psykiatriske tilfeller. Er det mulig med noe annet fra norsk film?

Nei, jeg tror faen meg ikke det er mulig å få støtte til noe annet.

[...] til andres samtaler. Kjetil Lismoen i Aftenposten kaller scenen ”briljant”, og NRKs filmpoliti kaller den ”spesielt vellykket”. VG-anmelder Ingvill Dybfest Dahl skriver også om scenen i sin [...]