Kommentar: Årets E3-messe står for døren, neste uke skal spillutviklere fra hele verden vise frem sine kreasjoner til et entusiastisk publikum og en enda mer entusiastisk spillpresse.

Battlefield 3 er en av årets snakkiser, vil DICE endelig klare å vippe Call of Duty ned fra FPS-tronen?

Tradisjonen tro slo vi (nordmenn altså) oss på brystet under lanseringen av storspillet Age of Conan, nå var Norge på full fart ut på verdensmarkedet. Teknologibedriften Funcom skulle være en spydspiss inn i det som skulle bli en åpning for norske teknologibedrifter inn i et svært lukrativt marked.

LES: Norge på dataspill-bunnen i Norden

Spillet har hatt en turbulent tid, men Funcom har vist seg å være et levedyktig selskap i en svært konkurranseutsatt verden. Nå er MMO-spillet Secret World ikke langt unna lansering, og jeg vil følge interessert med på hvordan det blir mottatt.

Bortsett fra dette er det veldig få norske spillutviklere som har oppnådd særlig suksess i utlandet, for ordensskyld; jeg har ikke glemt Playfish.

Det er ikke mulig å peke ut en enkelt årsak til hvorfor svenskene har tiltrukket seg oppmerksomheten fra multinasjonale og hyperkomersielle utgivere som EA. Ei heller hvorfor Sverige har gjort nærmest rent bord under prisutdelinger som IGF, som hedrer uavhengige utviklere.

KOMMENTAR: Kloden viktigste spillpris

Hva kan vi gjøre i Norge?

– Det finnes enorm kreativitet blant norske studenter, fortalte lederen i NGA (Norwegian Game Awards) Benedicte Soland i femte episode av NRK2-programmet Tekno.

Hun er med på arrangere det som er Norges største spillkonkurranse for studenter, og mener det er nok av gode spillfolk i Norge.

(kommentaren fortsetter under episoden)

LAST NED TEKNO: Episode 5 – Betalingsløsninger, virtuelt forbruk og norsk spillindustri

Vi kan nok lære mye av våre naboer, men det første som bør gjøres er å se på systemene vi har i Norge i dag.

Hvordan fungerer dagens støtteordninger? NFI (Norsk Filminstitutt) deler ut millioner i støtte hvert år til norske spillprosjekter. Filmbransjen mottar mer enn ti ganger mer penger via denne ordningen enn spill. Holder det at en spillutvikler får for eksempel 500 000 kroner i støtte? Et ambisiøst spillprosjekt er ekstremt kostnadskrevende, men har samtidig hele verden som umiddelbart marked.

Er det lett å starte spillbedrift i Norge? Initiativer som Innovasjon Norge hjelper nystartede bedrifter med å etablere seg, men en spillbedrift møter helt unike utfordringer i det internasjonale spillmarkedet. Myndighetene bør vite at spill er blant verdens aller raskest voksende industrier, og legge til rette for ny verdiskapning.

Har vi et tilstrekkelig utdanningssystem? Vi har en egen filmskole, dedikert til å utdanne høyt kvalifiserte filmarbeidere. Hvor er den like profilerte spillskolen? For få universiteter og høyskoler tilbyr spesialisert utdanning innen spill.

Norge står ovenfor store utfordringer om vi skal hevde oss internasjonalt. Noen ganger blir jeg spurt om hvorfor vi skal bry oss om dette, kan ikke vi holde oss til det vi er gode på?

Det er fordi spillindustrien kan tilføre Norge mange arbeidsplasser, det er et stort potensiale for verdiskapning, det er ikke avhengig av urban lokalisering, og vi kan få helt unike norske spillopplevelser.

La meg være klar her, unike norske spillopplevelser er ikke det samme som spill med fokus på norsk kultur. Vi må løfte blikket og se at spill er et verdensomspennende forbrukerprodukt, og også gi støtte til spillprosjekter som ikke har bunad eller troll i seg.

Derfor har jeg satt opp fire punkter som jeg mener kan være med på å løfte Norge opp i spillverdenens A-klasse.

  • Tydelig satsing fra myndigheter på nye norske teknologibedrifter.
  • Egen eller bedret støtteordning for spill, med tilsvarende ressurser som film får.
  • Tilpasset tilrettelegging for oppstart av ny bedrift.
  • Spesialiserte utdanningsløp i Norge

Jeg har troa på norske spilltalenter, vi kan bli bedre enn Sverige.

Rune Håkonsen – spilljournalist NRK