Gode spillfortellinger lar ditt følelsesmessige engasjement variere med spillets historie. I Dead Island får du føle på både fyllenerver, sydhavsidyll og bunnløs angst for ditt eget liv.

På den ene siden speiler spillet våre mest klisjefulle drømmer (materiell glede og familie), samtidig som den brutalt lar deg føle på frykten for livet.

Disse kontrastene, og måten de brukes i spillfortellingen, gjør at Dead Island er et spill som skiller seg ut – i motsetning til typiske blockbusterspill, hvor intensitetsnivået hele tiden skal være på topp.

Dead Island. (Foto: Deep Silver)
'GRAAAAH, hvor er bufféen?' (Foto: Deep Silver)

Solbrun eller blodrød?

Spillet er satt på en sydenøy, og da mener jeg ‘Syden’. Spillet åpner med at du er på grisefylla, soser rundt, sjekker opp damer og svimler i ekstrem alkoholrus. Antalya er sikkert en passende sammenligning.

Det er på disse sydenstedene at kjernefamilien reiser, der det gjennomsnittlig lykkelige paret reiser med sine to gjennomsnittlige barn. Et klisjefullt bilde på en trygg tilværelse i det norske sosialdemokratiet.

Hva så om det lykkelige sosialdemokratiet angripes av zombier, sånn over natta, mens du komasover etter en heftig fyllekule?

Her har du to ytterpunkter som på artig og overraskende vis gjør Dead Island til en overraskende spillopplevelse.

SE: MTV’s nye monsterserie – Death Vally

Spesielt gode er øyeblikkene når du oppdager at alle dine våpen er ødelagt, mens en 150 kilo overvektig amerikaner styrter mot deg. Kanskje greit å presisere at han er ute etter hjernen din. Jeg løp, og hylte, til mine naboers store fortvilelse.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Dead Island. (Foto: Deep Silver)
Mellom solstoler og parasoller må du gjøre det du kan for å beskytte deg i spillet Dead Island. I dette tilfellet med en elektrisk machete. (Foto: Deep Silver)

Mye hype

Den første traileren til Dead Island traff spillmiljøet som en bombe, den var brutal og vakkert komponert (se den her, ekstern lenke). Hvordan kan man følge opp noe slikt? Ja, jeg var skeptisk – men syns at studioet har fått et overbevisende spill ut på markedet.

Da får det heller være med de merkelige feilene som spillet kan skilte med. Da jeg valgte en kvinnelig sverdekspert som figur, ble jeg tilstadighet omtalt som «han» og «ham». Ofte repliserte figurer som ville gi meg oppdrag med «you guys».

For Dead Island er nemlig i alle høyeste grad designet rundt samarbeidsmodus. Sammen med en kompis (eller tre), over Xbox Live, kan du delje løs på kjøttsultne og solbrune sydenturister som gjerne vil ha deg med på nachspiel.

De fleste andre zombiespill har valgt å holde perspektivet i tredjeperson (slik som Dead Rising), men i Dead Island ser du ut øynene til din figur i førstepersonsperspektiv.

Dead Island. (Foto: Deep Silver)
Dead Island. (Foto: Deep Silver)

ANMELDELSE: Hell’s Ground – Pakistans første splatter

For meg gir dette en ekstra spennende opplevelse, for du kan raskt bli angrepet av en zombie du ikke la merke til. Øyne i nakken, eller en kompis som passer på deg, kan med andre ord redde livet ditt.

Dette perspektivet gjør at du også må ta store risikoer i jakten på ting som kan hjelpe deg med å overleve, enten det er penger, våpen eller medisin.

Zombiene i seg selv ser ganske bra ut, og smeller du hardt til med en spade ser du at de tar skade. Omgivelsene er også helt ålreite, de gir meg følelsen av et Syden-paradis (helvete).

Grafisk sett er det svakeste punktet til Dead Island  ansiktsanimasjoner og dårlig figuranimasjon på de mange karakterene du møter på din vei. Det er mange interessante og artige sidefigurer du kan gjøre oppgaver for, men alle ser ut som de har fått ekstremt store mengder med bedøvelse fra tannlegen sin. Flere ganger kunne jeg sverge på at det var hånddukker som gjorde narr av meg på skjermen, for så merkelig beveget de seg.

For mange småfeil

Og det er et par bugs (småfeil) når det gjelder hvordan zombiene beveger seg også – knerter du en med en planke (for eksempel) ramler de som regel i bakken. Der kan det derimot skje at de skyter fart i alle retninger, men den digitale kroppen kommer i konflikt med spillets ytterpunkter (boundaries journ. anm.).

Dermed har Dead Island et preg av å være ferdigstilt akkurat litt for tidlig. For dette kunne vært en utmerket opplevelse, i stedet er det en ganske god opplevelse. Omtrent slik Syden-ferier pleier å være.

Alle frustrasjoner du måtte ha før familieferien kan du banke ut i Dead Island, et overraskende zombiespill – som vil ta deg på senga, bokstavelig talt.

P.S.: Dead Island har 18-års aldersgrense.

DEBATT: Hva betyr et terningkast?

Om SPILLET

Dead Island