Å banke opp og voldta noen til ‘Singin’ in the Rain’, det morer meg.
– Malcolm McDowell

I år er det 40 år siden premieren på Stanley Kubricks kultklassiker A Clockwork Orange. Det er få filmer i historien som inneholder så mange ikoniske øyeblikk som denne filmen, og den skapte voldsomme reaksjoner da den kom i 1971.

Filmen førte til store voldsbølger i Storbritannia, med folk som prøvde å etterligne de groteske handlingene fra filmen.

Etter ønske fra Stanley Kubrick trakk Warner Brothers til slutt A Clockwork Orange tilbake fra markedet, og den ble ikke gitt ut på nytt i England før etter Kubricks død i 1999.

Les også: Topp 5: Gale vitenskapsmenn!

Filmbonanza har intervjuet filmens hovedrolleinnehaver Malcolm McDowell. Hans rollefigur Alex, er en sjarmerende psykopat som harklassisk musikk som Bethoven, ultravold og voldtekt som hobbyer.

Malcolm McDowell er en mann som er kjent for sin forskrudde humor. Han trodde filmen skulle skape latter og ikke avsky blant publikum.

A Clockwork Orange førte til en voldsbølge i England da den kom i 1971. (Foto: Warner Bros.).
Se hele intervjuet i toppen av artikkelen!

Kastet opp av filmen

McDowell forteller at selv om A Clockwork Orange er en vanvittig rå film, så prøvde han alltid gi sin rollefigur en humoristisk vri.

– Jeg gjorde mitt beste for å lage en multidimensjonal figur, men jeg brukte alltid komikk.

– Jeg mener, å banke opp og voldta noen til ‘Singin’ in the Rain’ – det morer meg. Det burde kanskje ikke det, men jeg har ganske syk humor, fleiper McDowell.

Anmeldelse: Tropa De Elite – Hardt, brutalt og en smule utmattende!

Han forteller at publikum i salen ble helt lamslåtte da filmen ble vist for første gang. Han trodde at det betydde at folk ikke likte filmen – det var før han dro til USA.

– Da jeg var i New York var det to kvinner som løp ut halvveis i filmen. En av dem kastet opp i lobbyen, mimrer McDowell.

Han forsto ikke hva det var med disse amerikanerne uten humor. Hvorfor synes de ikke at filmen var morsom?

– Vel, du vet, de eier ikke ironi. For hvorfor ville de det, de lever i et land av melk og honning, hvor er ironien i det. Jeg er britisk, jeg er fra Liverpool. Det er nok av ironi i Liverpool.


Se traileren for A Clockwork Orange her:

Hva synes du om A Clockwork Orange? Si din mening i kommentarfeltet!
  • Aksel Anker Henriksen

    Nå filmatiserte vel Stanley Kubrick Anthony Burgess sin dystre fremtidsvisjon, heller enn hans egen.

    Folk ser ut til å glemme at til tross for Kubrick sin genialitet, skrev han ikke selv manus til noen av filmene sine.

    • Johan

      du tar helt feil. faktisk hadde kubrick skrevet om clockwork så mye at forfatteren ikke likte filmen. det samme gjelder the shining. 2001 var jo opprinnelig novelle som kubrick skrev om. kubrick hadde enormt å si for manus på alle sine filmen, men dette er ikke nødvendigvis hans sterkeste egenskap heller. han var en brilliant stilist, bare se på lyssettingen i filmene. i tillegg produserte han de fleste filmene selv også.

      • Aksel Anker Henriksen

        Hva mener du med at jeg tar helt feil? Er ikke alle filmene hans basert på andres manus?
        Selvfølgelig farges det endelige produktet av regissørens syn, men A Clockwork Orange er i stor grad en troverdig gjengivelse av noveletten.

        Og om du vil fortsette å hevde at Burgess ikke likte filmen må du pent stille med referanser. At de to ble uvenner ettersom mediestormen tok til er velkjent, men Burgess har aldri hevdet annet enn at det er en god film, selv om han mente Kubrick utela for mye av den oprinnelige moralen.

        • Stanley Kubrick tok ett litterært verk, men han forandret og vridde på det. Bare se på «The Shining», boka er av Stephen King, men Stephen King liker ikke filmen. Stanley Kubrick forandret den så mye for å visuelt utrykke alle «temaene» i fortellingen. Han skrev sine egne manus i stor grad, selv om han hyret andre manusforfattere til å jobbe sammen med ham, det var dessuten han som styrte hele greia. Han forandre i hemmelighet ting i manuset og var veldig hemmelighetsfull. For å si det sånn, ser du en av hans filmer, så vil boka være en helt annen opplevelse. «2001» var skrevet i sammarbeid mellom Kubrick og Arthur C. Clarke ja, basert på ei kort novelle av Clarke. Men Kubrick forandret også der veldig mye i den endelige filmen, så Clarkes roman, som han skrev etter filmen var kommet ut, basert på manuset, fokuserer på noe helt annet og avslører mye mer enn filmen gjør.

      • Martin

        2001 var ikke Kubricks omskriving av «The Sentinel». Manuset var et samarbeid mellom Kubrick og Arthur C. Clarke basert på ideene Clarke hadde skissert i novella. I tillegg til å trekke inn et par av Clarkes tidligere skriverier. De øvrige ideene til Clarke som Kubrick ikke ønsket å ha med i filmen putta han inn i romanen 2001.

        Det kan godt være det var dette du mente. Men i en diskusjon om hvorvidt Kubrick skrev sine egne filmer eller ikke føler jeg det hensiktsmessig å presisere at manuset til 2001 i stor grad var Clarkes verk.

  • Are Gulbrandsen

    Aksel Anker Henriksen: «Folk ser ut til å glemme at til tross for Kubrick sin genialitet, skrev han ikke selv manus til noen av filmene sine.»

    Der tar du feil uansett hvordan du tolker «skrive manus».

    Han er tvert imot kreditert filmmanus for de fleste av filmene sine, også «A Clockwork Orange». 

    Han baserte de fleste av filmene sine på andres historier, men skrev også et par selv (2001 og «Killer’s Kiss» ifølge IMDB).

    Det er vel relativt få kjente regissører i filmhistorien som både skrev originalhistorien, filmmanus og regisserte. De blir vanligvis ikke regnet som mindre geniale på grunn av det.

    • Aksel Anker Henriksen

      Det er klart at Kubrick la i en del av seg selv i historiene, men det jeg ville få frem var at selve dystopien fantes i Burgess sin oprinnelige novelette. Den handler nemlig ikke om en liten speidertropp som farter rundt i fremtidsengland og hjelper gamle damer. Det aller meste, fra ultra-violence, Beethoven og den russiske slangen, til terapien og Alex sitt selvmord i slutten finnes alerede i boken.

  • Anonym

    Filmen er helt konge.  Jeg skjønner både humoren og alvoret og synes begge deler er fremført utmerket.
    men nå skal jag ha meg en milk+.
    god film.

  • Anonym

    Filmen er ein krass kritikk mot element og utviklingen i sosialdemokratiet (som Kubrik forutsåg). Dessverre er samfunnet kommen nokså nær denne type virkelighet.
    Filmen er kanskje den beste filmen som nokongong er laga. Dialogen inneheld så mange lag, referansar og hentydningar/meiningar at det må vera vanskeleg å fylgja for alle under 50.
    Filmen er genial.

    • Anonym

      Gleder meg til å bli 50 da;)

    • For ingen under femti klarer å sette pris på film som ikke er laget det siste tiåret nei.

    • Jeg er ikke 50 år, men allikevel uenig. Filmen dreier seg om den frie vilje på et mye mer fundamentalt plan. Filmen dreier seg om valget mellom det gode og det onde som to legitime valg. Hvis man utelates fra å velge det ene blir man intet mindre enn en ting. Filmen er dualistisk på mange plan: god vs ond, ansvar vs likegyldighet, mann vs maskin, mann vs stat, ungdom vs voksen, intellekt vs intuisjon. Hvis filmen angriper et styringssett så er det neppe sosialdemokratiet, men mer alle staters overordnede maktmisbruk, både sosialistisk fascistisk eller kapitalistisk.

  • Ela Jackaninova

    Well, this picture, despite of  its  „geniality“
    has caused  a violence. 

    There is one small
    part of conscious people on this world, who can fully understand  the irony and the presence of violence in it. 

    But even this understanding doesn´t make them happier after
    all.

    From this point of view I would prefer to vomit every
    single second of the movie.

    Either to refuse violence or to get rid of it. But this
    feels like the real art to me…

  • Ingrid Syvertsen

    Selv om filmen er grotesk og….en smule spesiell, så er den jo også morsom. Den er så surrealistisk og annerledes at det i grunnen blir litt festlig, især scenen hvor han synger Singin’ in the rain mens han voldtar en dame og banker opp mannen hennes. For ikke å snakke om melkebaren, den er jo helt vill. 

  • Første gangen jeg så den hadde jeg ingen forhåpninger til filmen. Det eneste jeg visste var at den var en klassiker. Jeg ble  i grunn positivt overrasket. Jeg blir ikke så lett sjokkert når det kommer til film (bortsett fra dyremishandling), så ja, den er spesiell, men utrolig bra.

  • Anonym

    Heia.
    For å beskrive samtiden kan fremtiden brukes. Dette syntes jeg at «a clockwork orange» er et fint eksempel på.
    Holdningsløse, manipulerende og oppurtunistiske politikere, drabantbyer, ungdom i drift med tilfredse 50-åringer ditto?
    Typisk 70-tallet som fortsatte på 80-tallet. Mer målrettet ungdom i dag tror jeg. Se til Wam og Vennrød sine filmer. De beskrev de samme tendensene utover såvel 70- som 80-tallet.
    For de som vil ta den helt ut anbefales Dusan Makavejev sin film «Sweet Movie».
    Begge filmer beskriver 70-tallet fra to forskjellige ståsteder.

  • Anonym

    BEST
    FILM
    EVER

    NUFF SAID