In Time er lagt til en virkelighet der ingen kropper eldes etter at man fyller 25 år. Til gjengjeld starter en klokke innebygd i armen, som teller ned ett år.
Da dør man, om man ikke får fylt på mer tid på kontoen. I denne verden er nemlig tid bokstavelig talt penger.
Dette er et besnærende utgangspunkt for en interessant sci-fi-thriller, som ikke er langt unna til å ta steget opp i den virkelige eliteserien for science fiction.
LES OGSÅ: Topp 5: Tøffe spacebabes!
Tid er penger
Landet er delt opp i tidssoner. De med mye tid bor i de fine sonene, de med lite bor i de dårlige.
Will Salas (Justin Timberlake) bor i en av de sistnevnte, der innbyggerne må kjempe daglig for å skaffe mer tid. Men en desillusjonert og livslei tidsmillionær gir ham et århundre av tid.
Når noen som står Will nær går tom, sverger han hevn, og bruker sin nye rikdom til å ta seg til den eksklusive tidssonen New Greenwich for å ta rotta på systemet.
LES OGSÅ: Se mot stjernene – gode tider for sci-fi!
Klare paralleller til virkeligheten
Det er lett å se likheten mellom tidsjaget i denne historien og kapitalismens utfordringer. Akkurat som alle jakter penger i den virkelige verden, jakter alle tid i filmen.
Og de som har mye av denne valutaen har den samme livsførselen, oppførselen og fasadejaget som vi kjenner fra virkelighetens rikfolk.
Selvsagt er følgene av å gå tom for tid noe mer brutale enn om man går tom for penger, men vi ser likevel klare paralleller.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
For kald og kalkulert
Justin Timberlake spiller brukbart i hovedrollen, og får etter hvert selskap av Amanda Seyfried, som spiller rikmannsdatteren Sylvia, som blir vekket fra sitt beskyttede dvaleliv.
Seyfried er en smule feil for rollen, blant annet med en enorm parykk som jeg forventet skulle bli revet av for å understreke figurens fornyelse, eller noe sånt, men det skjedde aldri. Hun fremstår for kald og kalkulert til at jeg riktig tror på henne.
Timberlake får større muligheter til å gjøre en god figur, blant annet med en klokkeklar motivasjon for sine handlinger.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Source Code!
Gamliser i unge kropper
Vi får også møte Vincent Kartheiser (Mad Men) som Sylvias rike far, Philippe Weis, og Cillian Murphy (Scarecrow i Batman-filmene) som tidspurken Raymond Leon.
Begge disse har vært 25 i mange, mange år, og det er interessant å se hvordan filmens gamle 25-åringer skiller seg fra de unge.
Jeg liker at de har en måte å snakke på og te seg på som virkelig gjør dem til gamliser i unge kropper.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ingen enkle løsninger
Regissør Andrew Niccol (Gattaca, Lord Of War) har skapt en interessant verden som er fremmed fra vår egen, men som det likevel er enkelt å relatere seg til.
Alle forstår systemet, hvordan det kunne skapes, hvordan det fungerer og hva som er galt med det. Filmen har heller ingen enkle løsninger til hvordan det skal kunne forandres på.
Jeg liker denne historien. Filmen lesser kanskje på med et par unødvendige spenningsmomenter og noen actionsekvenser som opphever et par naturlover, men ellers er dette en solid science fiction-thriller.
