My Week With Marilyn er en fortryllende historie.

Den forteller med varme og sjarme om en ung manns møte med 1950-tallets største sexsymbol, og hvordan han endte opp med å spille en større rolle i hennes liv for en kortere periode.

Her er det mange sterke skuespillerprestasjoner å glede seg over, i tillegg til at filmen ga meg en sjanse til å drømme. Hvem ville vel ikke tilbrakt litt tid sammen med denne legenden?

LES OGSÅ: Se klipp fra filmen Marilyn Monroe ikke rakk å gjøre ferdig!

Nærkontakt med drømmedama

Sommeren 1956 blir unge Colin Clark (Eddie Redmayne) assistent for den legendariske skuespilleren og regissøren Sir Laurence Olivier (Kenneth Branagh).

Oliviers neste film, Prinsen og korpiken, er en lett komedie der han skal spille mot tidens store sexsymbol, Marilyn Monroe (Michelle Williams).

Men innspillingen blir mildt sagt vanskelig. Plutselig får Colin nærkontakt med sin drømmedame, på en måte han aldri kunne ha forestilt seg.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Emma Watson og Eddie Redmayne i My Week With Marilyn (Foto: Scanbox Entertainment AS).
Emma Watson og Eddie Redmayne i My Week With Marilyn (Foto: Scanbox Entertainment AS).
Fargerik nostalgi

Historien er sann. Filmen er basert på Colin Clarks egen bok fra 1995.

Det er vanskelig å vite akkurat hvor sanne de private scenene mellom Monroe og Clark egentlig er, men historien fortelles på film med overskudd på alle fronter, både på skuespillet, miljøskildringen, humoren og dramatikken.

Riktignok er ikke historien av de dypeste eller mest medrivende, men den fortelles med fargerik nostalgi og gir meg selv følelsen av å være med på et lite eventyr på stjernehimmelen. Det er litt som om jeg i dag plutselig skulle bli kompis med Scarlett Johansson eller Natalie Portman.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Kenneth Branagh som Wallander!

Avdekker kompleks person

Michelle Williams imponerer som Marilyn Monroe. Hun kanaliserer hennes karisma på en ypperlig måte.

Marilyn fremstår som nervøs, forvirret og tilsynelatende ikke helt ”med”. Men filmen avdekker en kompleks person under et enormt press. Små hint og vink avslører et tenkende individ som er fullt oppmerksom over sin egen betydning.

Under fasaden skjuler det seg ei forskremt lita jente som bare er ute etter å bli elsket. Williams kommer helt sikkert til å bli Oscar-nominert, slik man gjerne blir når man spiller en berømt person og gjør det godt.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Julia Ormond som Vivien Leigh og Kenneth Branagh som Sir Laurence Olivier i My Week With Marilyn (Foto: Scanbox Entertainment AS).
Julia Ormond som Vivien Leigh og Kenneth Branagh som Sir Laurence Olivier i My Week With Marilyn (Foto: Scanbox Entertainment AS).
Store frustrasjoner

Jeg liker også konfrontasjonene mellom Monroe og Sir Laurence Olivier, to skuespillere fra hver sin verden.

Kenneth Branagh spiller en rørende distingvert gentleman som skjuler et brennende ønske om å være superstjerne, og håper Monroe kan hjelpe ham dit. Men de representerer helt ulike metoder og fremgangsmåter, noe som resulterer i store frustrasjoner.

Ellers består det imponerende ensemblet av klasseskuespillere som Derek Jacobi, Judi Dench, Zoe Wanamaker, Dougray Scott, Julia Ormond, Pip Torrens og Georgie Glen. Emma Watson er også med, i sin første post-Harry Potter-rolle.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Blue Valentine med Michelle Williams!

Et skikkelig gjennombrudd

Men jeg tør påstå at den virkelige stjerna i filmen er den 30 år gamle briten Eddie Redmayne, som spiller Colin Clark.

Han er publikums øyne, ører og stemme gjennom hele historien, den vi lettest kan identifisere oss med og sympatisere med.

Redmayne har hatt fine biroller i filmer som Søstrene Boleyn, Elizabeth: The Golden Age og tv-serien Elizabeth I, men rollen i My Week With Marilyn bør sikre ham et skikkelig gjennombrudd.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Kongens tale!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

På filmsettet til Prinsessen og korpiken i My Week With Marilyn (Foto: Scanbox Entertainment AS).
På filmsettet til Prinsessen og korpiken i My Week With Marilyn (Foto: Scanbox Entertainment AS).
Sjarmerende og underholdende

My Week With Marilyn gjør egentlig nøyaktig det samme som Kongens tale. Den skildrer en berømt figur med et problem, som en ukjent menigmann får muligheten til å hjelpe til med.

Den gjør det nesten akkurat like sjarmerende og underholdende, og er en flott kinodebut av regissør Simon Curtis, som har lang fartstid som tv-regissør og produsent.

Denne filmen bør sørge for at han har en kinokarriere foran seg.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=1340912226 Nikolai Sundklakk

    Blir det Videopodcaster i 2012 og?

    • http://p3.no/filmpolitiet Birger Vestmo

      Kan hende. Ikke avgjort. Man får vente og se!

      • Anonym

        det burde bli det!

    • http://www.facebook.com/people/Oda-Lyngstad-Oltedal/100001320979135 Oda Lyngstad Oltedal

      må si jeg syns video podcastene ble kjedelige av og til, det var jo bare siste timen av søndags morgen bare med bilde ofte.
      men veldig spessielt og se radio fjesenes ansikt.( har følgt med på filmpolitiet leenge, elsker birger og programmet)

  • http://www.facebook.com/people/Demos-Demoso/630016931 Demos Demoso

    Jeg er lei av det stadige gnålet om “Marilyn Monroe”. Hun var en høyst ordinær nordiskættet jente som gav opp livet og som siden er blitt fullstendig overforbrukt (i variasjoner av en eneste positur!) som et slags mytisk kulturvåpen av USA. F eks Sophia Loren og Brigitte Bardot var begge langt vakrere, deiligere og sunnere.

  • http://www.filmstedet.no Eivind Nordengen

    Ganske fornøyelig film egentlig, om ikke spesielt kunstnerisk utfordrende, (men det var vel heller ikke poenget ;) ) Michelle Williams glitrer som Marilyn Monroe. Eddie Redmayne gjør en god rolle, selv om karakteren Colin Clark ikke er verdens mest interessante. Historien spriker nok noe mer enn det eksempelvis Kongens Tale gjør, men er anbefalt som god underholdning.

    Les hele min anmeldelse her.

  • http://www.facebook.com/tone.langaunet Tone Kristin Langaunet

    Redmayne hadde også hovedrollen i Stormenes Tid (The Pillars of the Earth, opprinnelig av Ken Follett), som gikk på tv2 i fjor. Verdt å nevne. Og verdt å se, forsåvidt.