Meryl Streep storspiller i en film som ikke helt makter å matche prestasjonen.

Jernkvinnen er et portrett av Margaret Thatcher, Storbritannias statsminister fra 1979 til 1990. Men i stedet for å fokusere på hennes aktive tid som politiker, viser filmen oss dagens Thatcher.

Den gamle demente kvinnen på kinolerretet står som en stor kontrast til den hun en gang var. De korte tilbakeblikkene på hennes liv og politiske karriere minner meg på at selv den sterkeste er forgjengelig.

Men historien flakker for mye omkring etter min smak. Jeg ville ha foretrukket et større fokus på tiden som ga Thatcher tilnavnet Jernkvinnen.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Julie & Julia med Meryl Streep!

Pågående demens

Filmen starter med at den gamle Thatcher kjøper melk i butikken. Ingen ser ut til å ane hvem hun er, eller hvilken betydning hun har hatt for Storbritannia.

Det viser seg at hun har sneket seg ut av hjemmet, hvor hun passes på døgnet rundt på grunn av stadig mer pågående demens.

Flyktige minner tar oss med tilbake til hennes yngre år, der vi får skildret noen formative opplevelser som kan forklare hennes senere politiske engasjement. Vi får i tillegg oppleve flere av Thatchers viktigste begivenheter som statsminister.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Jim Broadbent og Meryl Streep spiller herr og fru Thatcher i Jernkvinnen (Foto: Scanbox).
Jim Broadbent og Meryl Streep spiller herr og fru Thatcher i Jernkvinnen (Foto: Scanbox).
Nærhet og varme

Filmen er også et rørende portrett av et livslangt kjærlighetsforhold, der Dennis Thatcher (Jim Broadbent) er Margarets eneste faste holdepunkt i en stormfull politisk hverdag.

Vi ser den gamle Margaret føre stadige samtaler med ham, selv om han har vært død i flere år.

Samspillet mellom Streep og Broadbent er preget av nærhet og varme, ikke akkurat det jeg forbinder med Maggie Thatcher, slik jeg husker henne.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Doubt med Meryl Streep!

Streep har full kontroll

Meryl Streep gjør en fantastisk hovedrolle. Hun transformerer seg totalt, både i utseende, talemåte og utstråling, med ekstrem myndighet og autoritet.

Hun ble ikke kalt Jernkvinnen uten grunn. Hennes politiske karriere var preget av iskald retorikk og en uforsonlig holdning til sine motstandere. Også som privatperson blir Thatcher fremstilt som en smule kjølig, noe filmen hintvis forklarer med et dårlig forhold til sin mor.

Streep har full kontroll over denne figuren, selv om den spenner over flere år og mentale tilstander.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Maggie Thatcher (Meryl Streep) utsettes for demonstranters vrede i Jernkvinnen (Foto: Scanbox).
Maggie Thatcher (Meryl Streep) utsettes for demonstranters vrede i Jernkvinnen (Foto: Scanbox).
Ambisiøst samarbeid

Filmen gjenforener Meryl Streep og regissør Phyllida Lloyd. Deres forrige samarbeid var ABBA-filmen Mamma Mia!. Jernkvinnen er en helt annerledes og mer ambisiøs film.

Ved å mikse nåtid med fortid forsøker de å gi oss et bilde av hva som formet Thatcher som politiker, hvordan hun ble statsminister, hvordan hun løste sine største oppgaver og hvordan hverdagen fortoner seg for henne nå.

Jeg føler nok at sistnevnte er den minst interessante delen av Thatchers liv, og er sannsynligvis også en fri tolkning. Helst skulle jeg hatt et sterkere fokus på hennes liv som statsminister. Det kunne blitt en mye mer interessant film enn Jernkvinnen er.

Men når det er sagt: Meryl Streeps innsats gjør filmen vel verdt å se!

Om FILMEN

Jernkvinnen
  • Jernkvinnen
  • Slippdato: 03.02.2012
  • Regi: Phyllida Lloyd
  • Utgiver: Scanbox
  • Originaltittel: The Iron Lady
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.