De fleste misliker de som smugler og selger narkotika, bortsett fra når vi ser dem som antihelter på film. Det blir liksom noe helt annet.
Og det er vanskelig å mislike firerbanden vi møter i Fuck up. De kjører livene sine på ræva, men er søte mens de gjør det.
Teamet bak tv-serien Dag, med regissør Øystein Karlsen i spissen, har laget en gråsvart komedie med fornøyelige høydepunkter.
Noen feilskjær på manusfronten og enkelte billige filmatiske løsninger til tross, dette er en fin liten film med godtagbar underholdningsfaktor.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Dag s02!
Vennskap på prøve
De fire vennene Jack (Jon Øigarden), Rasmussen (Anders Baasmo Christiansen), Robin (Tuva Novotny) og Glenn (Atle Antonsen) har holdt sammen siden barndommen.
Nå settes vennskapet på prøve. Glenn mislykkes i å smugle stoff over grensa, og skumle svensker kommer til Halden for å kreve inn gjelda.
De tre andre forsøker å hjelpe, til tross for at Jack har store familieproblemer, mens Robins far ligger for døden og Rasmussen er en generell fuck up.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Med dialog som våpen
Parallellene til Arme riddere fra 2011 er store. Det handler om en vennegjeng, store penger og kriminelle undergrunnsmiljøer rundt svenskegrensa i Østfold.
Men, mens Magnus Martens film pøste på med voldsomme virkemidler, er det dialogen som er Øystein Karlsens fremste våpen.
Den mørke, underfundige humoren fra Dag er videreført i Fuck up. Det er personkarakteristikkene jeg ler av, ikke nødvendigvis situasjonene de ramler opp i.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Arme riddere!
Balanse mellom humor og alvor
Jon Øigarden balanserer hårfint mellom komikk og alvor. Jack er en fyr som vet at han er ute og kjøre, men forsøker å ordne opp med de midlene han har.
Anders Baasmo Christiansen er den humørfylte sidekicken, som funker bedre jo mer utfrika han er. Anders kan minne om en slags norsk Zach Galifianakis i Fuck up.
Tuva Novotny sliter kanskje litt med norsken, men er god som motstrebende venn, mens Atle Antonsen nøyer seg med en birolle som du ikke ser så mye av.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Reddes av sjarmen
Joda, det finnes ting å pirke på. Jeg vil ikke avsløre historien, og skal derfor ikke gå inn i detaljer, men det dreier seg om situasjoner der figurene opptrer på en lite troverdig måte, selv innenfor dette universets rammer.
Det truer en stund med å ta meg helt ut av historien, men figurenes sjarm og filmens uhøytidelighet får meg inn igjen.
Og når det hele avrundes med et morsomt svar på begynnelsens frampek, er jeg godt fornøyd.
Selv om Fuck up krever at jeg heier på mennesker med noe tvilsom etikk og moral.
