Woody Allen fortsetter sin utforsking av europeiske byer på film. To Rome With Love forteller et knippe historier fra den evige by.

Ikke alle er like interessante, og de henger ikke helt sammen, men filmen har i det minste en viss sjarmfaktor, samtidig som den legendariske regissøren tør leke med formgrep som spriter opp omstendighetene.

Jeg sitter ikke med følelsen av å ha sett Woody Allen på sitt beste, men ble underholdt og romantisert.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Woody Allens Midnight In Paris!

Forviklinger, forviklinger…

Turisten Hayley (Allison Pill) forelsker seg i Michelangelo (Flavio Parenti). Hennes far, Jerry (Woody Allen), oppdager at datterens vordende svigerfar, Giancarlo (Fabio Armiliato), har et helt spesielt talent.

Et annet sted i byen kommer et nygift italiensk par fra hverandre og roter seg opp i forviklinger med hvert sitt motsatte kjønn. En helt vanlig romer (Roberto Benigni) får plutselig sitt ønske om berømmelse oppfylt.

Og den amerikanske arkitektstudenten Jack (Jesse Eisenberg) får sitt forhold satt på prøve når kjærestens søte venninne Monica (Ellen Page) kommer på besøk.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Jesse Eisenberg og Ellen Page skuer ut over den evige by i To Rome With Love (Foto: Scanbox).
Jesse Eisenberg og Ellen Page skuer ut over den evige by i To Rome With Love (Foto: Scanbox).Jesse Eisenberg og Ellen Page skuer ut over den evige by i To Rome With Love (Foto: Scanbox).

Søte figurer

Jeg vet hva jeg får når jeg ser en Woody Allen-film. De starter alle på nøyaktig samme måte – fortekster med den samme hvite fonten på sort bakgrunn, akkompagnert av en skikkelig gammel melodi i mono.

Det er kanskje Allens måte å lure oss inn i sitt lille, rare univers på. Her møter vi søte figurer som snakker til hverandre på sitt eget «Allenske» språk.

De har få virkelig store utfordringer å bryne seg på, det handler stort sett om mellommenneskelige relasjoner, hjertets irrganger og hvordan vi blir påvirket av omgivelsene i enhver gitt situasjon. I denne filmen er det Roma som får følelsene til å blomstre.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Woody Allen: A Documentary!

Allen som vi liker ham

Det er hyggelig å se Woody Allen foran kamera igjen, i hans første rolle siden Scoop fra 2006. Allen er Allen, den lille nevrotiske fyren med de store brillene. Det er nå umulig for ham å være noen andre, om han i det hele tatt forsøker. Men jeg vet ikke om jeg vil ha ham på noe annet vis.

Den andre jeg liker best her, er Alec Baldwin, som spiller en kjent arkitekt. Etter et tilfeldig møte med den før nevnte arkitektstudenten Jack (Jesse Eisenberg), dukker Baldwin opp som en kombinasjon av engel og djevel over Jacks skuldre i resten av filmen.

Det er et morsomst grep av Allen, som selv leker med et fiffig konsept i sin jobb med å selvrealisere den romerske begravelsesagenten Giancarlo.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Operascene fra To Rome With Love (Foto: Scanbox).
Operascene fra To Rome With Love (Foto: Scanbox).

Pent postkort

To Rome With Love er et pent postkort fra Italias hovedstad, komplett med bilder av Colosseum, spansketrappen og Trevifontenen, for anledningen helt uten horder av turister og gateselgere.

Hadde det ikke vært for dette bakteppet, ville kanskje ikke Woody Allens små historier vært nok til å rettferdiggjøre en hel film.

Men Roma når inn til meg, også i kinosalen, og gjør dette til en, tross alt, hyggelig film fra en gammel mester.

  • DebattdeltagerfraOslo

    Postkort fra Roma er aldri gærnt.. 
    JWoody Allen + Roma høres ut som en super formel for en film og denne filmen gleder jeg meg til å se på kino. 

  • Pingback: Cæsar må dø! | Norskfilmutvikling.no()