I rekken av filmer om forelskelse, virker britiske Weekend å være en av de mer realistiske, og er fullpakket av emosjonell slagkraft i stille sekvenser.

Jeg stilte meg spørsmålet ved filmens start om hvorfor jeg egentlig skulle bry meg om disse figurene, men 90 minutter senere sto mine følelser i kok.

Denne filmen kryper tett inntil, og beveger stadig mer.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Moonrise Kingdom!

Starter som one-night-stand

Russell (Tom Cullen) er ukomfortabel med sin homofile legning, og er åpen om den kun for sine nærmeste.

Så møter han Glen (Chris New), tilsynelatende hans rake motsetning.

Det starter som en one-night-stand, men i løpet av helgen har de samtaler og opplevelser som trekker dem stadig nærmere hverandre, og som kan forandre begges syn på kjærlighet og åpenhet.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Milk!

Dype samtaler

Jeg liker måten disse to karene tilnærmer seg hverandre på. Russell er på jakt etter ekte kjærlighet, mens Glen påstår han klarer seg godt uten.

Etter den innledende nølingen morgenen etter, vekkes anelsen av at de kanskje kan bety mer for hverandre enn en natt med sex.

Og de kaster seg ut i dype samtaler om noen av livets store spørsmål.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Tom Cullen og Chris New spiller søkende sjeler i Weekend (Foto: Arthaus).
Tom Cullen og Chris New spiller søkende sjeler i Weekend (Foto: Arthaus).
Ut av skallet

Hovedrollene er sterkt spilt. Tom Cullen fremstiller Russell som en rolig og trygg person utad, men føler stor usikkerhet innad. Han er ikke komfortabel med hvem han er og hva han vil ha.

Chris New spiller Glen som den selvsikre og konfronterende superhomsen, som kanskje ikke er fullt så tøff når han trer ut av skallet.

Det oppstår noen fine øyeblikk når Russell og Glen krysser hverandre.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av A Single Man!

Kan bety mye for mange

Dette kan på mange måter oppleves som homovarianten av Richard Linklaters Før soloppgang. Også Weekend handler om to mennesker som har et kort tidsrom på seg til å bety mye for hverandre.

Denne filmen vil også kunne bety mye for mange, for det er nært og inderlig, det vi får fortalt her.

Regissør, klipper og manusforfatter Andrew Haigh pakker ikke historien inn i unødvendigheter, men forteller sobert om hvor fantastisk vanskelig det kan være å la kjærligheten slippe til.

Om FILMEN

Weekend
  • Weekend
  • Slippdato: 15.06.2012
  • Regi: Andrew Haigh
  • Utgiver: Arthaus
  • Sjanger: Drama

  • axreason

    jeg har gledet meg til denne lenge, og ble positivt overrasket over at filmpolitiet anmeldte den. god anmeldelse, birger!

  • Nehk

    Så denne filmen under BIFF i fjor, og elsket den. Andrew Haigh er en spennende regissør.

  • Hurra for ræva!

    •  dette er en rar kommentar, kjenner selv homofile menn i forhold, og det de har baserer seg på mer enn sexen, det er samhold, vennskap og deling av interesser.. hvis du baserer verdenssynet ditt kun på sex er du enten umoden ung herremann som nettopp har blir klar over pubertetens fremvekst, eller er du en voksen mann og da føler jeg synd på deg.

      • Bare gir meg over av Birger Vestmo som «koker over» av homsebegeistring samtidig som det også ligger tjukt utenpå at han skal forsøke å gjøre seg populær blant nordmenn som nå feirer rompa med like stor iver som man skulle feire furumøbler i 1990, Dynastiet i 1984 og Wham i 1987. Trender…… Det tar av. Nåde den som mener noe annet. Utstøtelse! NERD! Homofob! Filmindustrien rir rompetrenden med iver og glød om dagen. Filmpolitiet skulle ha vært arrestert av rompepolitiet og buret inn. Nøklene til Birger sin celle kunne jeg tenke meg å gjemme bort i en stor luftlomme der bak og så kunne alle dere andre som feirer baken hente den frem igjen. Ja – så skjønt alltingen blir når det bare smeltes sammen med en slags form for vårlig forelskelse og vakre ord, liksom. Da er det så greit, så greit alt sammen. Forelskelse og «kjærlighet» unnskylder alt. Det er jo derfor det er ok med dem som er forelsket i gjenstander (eks. dama som havnet i avisene fordi hun ligger med Berlinmuren), de som elsker hunden sin og alle som blir seksuelt opphisset av potteplanter. Alt er ok så lenge man ikke «skader noen»; det er mantraet. Oh gimmeabreak.