En film som bærer tittelen Kon-tiki, må finne seg i å møte store forventninger. Den forteller tross alt om en av norgeshistoriens mest omtalte bragder.

Heldigvis er filmen akkurat som forventet, hvilket betyr at dette er et stort og bredt drama med historisk sus, der eventyrlysten tyter ut av filmruta.

Den er imponerende flott filmet, med glimrende visuelle effekter, nydelig filmmusikk og en fortreffelig samling skuespillere som gestalter mannskapet ombord.

Filmen makter også å holde på min interesse gjennom de to timene den varer, til tross for at jeg vet det meste som skal skje i dem.

SE DOKUMENTAREN Kon-tiki (1950) HER!

Plasserer meg på flåten

Jeg vet nemlig hvordan denne slutter. Historien om Thor Heyerdahls Kon-tiki-ekspedisjon er en del av vår felles historie. Den er dokumentert som bok, dokumentarfilm og utallige artikler. Er det mer å fortelle? Egentlig ikke.

Men Joachim Rønning og Espen Sandberg har regissert en eventyrlig film i episk format, som plasserer meg om bord på en balsaflåte på Stillehavet, og gir meg et bedre inntrykk av hvordan ferden må ha fortonet seg.

La gå at visse elementer nødvendigvis er dramatiserte, og at ikke alt stemmer overens med virkeligheten.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Flåten får besøk av noe stort (Foto: Nordisk Film / VFX ved Fido).
Flåten får besøk av noe stort (Foto: Nordisk Film / VFX ved Fido).
Spennende nok

Borte er de sort/hvite filmavis-minnene av ekspedisjonen fra den originale dokumentarfilmen. Jeg sitter igjen med et fargesprakende cinemascope-bilde av en bitteliten flåte på et enormt hav, med et mannskap som slett ikke var sikre på å overleve ferden.

Når det hele er over, sitter jeg nok med en liten følelse av «hva så? Hva har de egentlig oppnådd?» Kanskje kunne Kon-tiki fortalt mer om ekspedisjonens betydning og etterspill.

Men selve ferden er spennende nok, med både hai, storm og en flåte i oppløsning.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Max Manus!

Utforskertrang

Jeg var spent på hvordan Pål Sverre Hagen skulle spille Thor Heyerdahl, som fort kunne blitt for karikert med sin noe spesielle engelske aksent.

Men Hagen spiller godt. Hans Heyerdahl fremstilles som en mann med et brennende engasjement og utforskertrang, men som også møter utfordringene med tunnelsyn.

Hvordan fikk han seg til å risikere andre menns liv på denne ekstremt risikable ekspedisjonen?

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Pål Sverre Hagen spiller Thor Heyerdahl i Kon-tiki (Foto: Carl Christian Raabe / Nordisk Film).
Pål Sverre Hagen spiller Thor Heyerdahl i Kon-tiki (Foto: Carl Christian Raabe / Nordisk Film).
Ekteskap mot havari

Petter Skavlans manus gir meg en forståelse av hvorfor det var så viktig for Heyerdahl å bevise sin teori om at Polynesia ble befolket fra øst, men også hvordan hele prosjektet tæret på ekteskapet med Liv (Agnes Kittelsen) som var alene med barna hjemme i Norge.

Filmen bruker forholdet mellom Thor og Liv som bokender, men filmen er kanskje litt for kjapp til å få sjøsatt flåten til at vi rekker å investere de helt store følelsene for dem.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Sykt lykkelig!

Setter liv på spill

Resten av rollebesetningen er også god. Vi ser en broket forsamling norske menn, og en svenske, som blir plukket ut av helt andre grunner enn at de er sjøvante.

Anders Baasmo Christiansen spiller Herman Watzinger, som er den som representerer den store frykten om bord. Det er forståelig, ettersom de setter sine liv på spill på grunn av én manns trang til å bevise at han har rett. Gapet mellom Watzingers tvil og Heyerdahls tilsynelatende klokkertro, gjør historien mer interessant.

Vi får også oppleve spenninger som oppstår mellom menn i en farlig, uviss situasjon, med et svært begrenset albuerom. Tobias Santelman, Jakob Oftebro, Gustav Skarsgård og Odd-Magnus Williamson kompletterer persongalleriet, der det er spesielt gøy å se sistnevnte som noe annet en klovnekomiker.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Gustav Skarsgård og Anders Baasmo Christiansen i Kon-tiki (Foto: Carl Christian Raabe / Nordisk Film).
Gustav Skarsgård og Anders Baasmo Christiansen i Kon-tiki (Foto: Carl Christian Raabe / Nordisk Film).
Filmatisk virtuositet

Rønning og Sandberg viste med Max Manus at de kan lage svært underholdende film basert på kjente figurer i norsk historie. Her gjør de det en gang til.

Og de gjør det ofte med en filmatisk virtuositet som overgår det vi er vant til å se i hjemlig film. Se bare sekvensen som starter med et nærbilde av mannskapet på flåten, tar oss med opp til Melkeveien og tilbake igjen i ett eneste kamerasveip.

Ikke rart at denne filmen er norgeshistoriens dyreste. Men filmskaperne, inkludert produsent Aage Aaberge, kan slappe helt av, for dette er filmen alle kommer til å se i høst!

Om FILMEN

Kon-tiki
  • Kon-tiki
  • Slippdato: 24.08.2012
  • Regi: Joachim Rønning og Espen Sandberg
  • Utgiver: Nordisk Film Distribusjon
  • Sjanger: Eventyr

  • Vi glær oss! 😀

  • Flott anmeldelse Birger! Må si jeg ble lettet over terningskastet og den endelige dommen. Når du synes den er bra…da er den BRA 🙂 Gleder meg!

  • Etter selve anmeldelsen å dømme kan det virke som det like gjerne kunne ha vært en firer som en femmer. Sikker på at det ikke ble terningkast fem på grunn av at filmen er norsk? Ikke for å være negativ (for jeg er faktisk nysgjerrig) men det virker som at anmeldere har en helt egen karakterskala for norske filmer enn for utenlandske.
    Jeg lurer bare på om jeg skal ta femmeren med en klype salt eller om den faktisk er så bra.

    • A_X_P

      Jeg også følte at entusiasmen i anmeldelsen til Birger ikke samsvarte helt med karakteren han gav. Uansett, gleder meg til denne :o) Så dokumentaren for første gang her om dagen, og syns historien er utrolig spennende og interessant.

    • Enig med Pia. Anmeldelsen HØRES ut som en 4’er. Filmen er kanskje en smule glatt? Ikke umulig at Hr. Vestmo er litt programforpliktet til å smelle til med en 5’er her. Mye står på spill og det handler om hjemlig filmindustri, turisme og alt mulig lissm. 

  • Etter at Ted fikk 5’er veit jeg ikke helt hva jeg skal tro.

    • De må dømmes innenfor hver sin sjanger med ulike kriterier. Thomas Toget kan få en sekser uten at det gjør Kon-tiki noe dårligere 😉

      • Ja men Ted var elendig på alle tenkelige måter, og fikk fortsatt 5er. Kon-tiki har fått 5 av så mange nå at jeg regner med det er noe i det, men Ted var bare.. Uh. Skulle gjort som jeg så Janne Formoe gjøre, forlate salen etter 7 minutter.

        • For 7 minutter er virkelig nok til å bedømme en film.

        • Neo

          På hvilken måte er det Janne Formoe gjør rett? Har du ikke egne meninger å leve etter?

  • 192

    Sett mange 5ere! Hadde sett den uansett, men nå gleder jeg meg litt ekstra!

  • Mitt store spørsmål angående denne filmen: Kan vi håpe på en aldri så liten nominasjon for beste utenlandske, under selveste Oscar-utdelingen? Hadde vært stort. Og ikke minst morsomt med tanke på at Kon-tiki har en Oscar-historie, faktisk!

  • trieste

    Har nå lest anmeldelsene til NRK, VG og Aftenposten (har ikke sett filmen). Det første som slår meg er at anmelderne virkelig VIL at denne filmen skal lykkes. Lite kritikk, mye merkelig ros. Varsellampene mine blinker! Rødt.

    • HverSinSmak

      Nåja – noen ganger er det full klaff – og det er vel ikke negativt. Det bør være unødig å måtte finne på negativt bare for å tilfredstille pessimistiske nordmenn…

  • Gleder meg til å se filmen. Norsk film har bare blitt bedre og bedre de siste årene, både meg og uten Aksel Hennie:P

  • Lurium2K

    Når «han Birger» liker en film pleier ofte også jeg å gjøre det. Det betyr at jeg skal på kino igjen!

    Psst, Vestmo: det heter «bokstøtte», ikke «bokende». Skriv norsk …

  • Karakter 5 passer jo bra med det Birger sier her da. Det er utrolig mye generell ros av filmen og bruk av diverse superlativer. Vi blir presentert for utrolig mange sider ved historien av Kon-tiki og konflikter rundt ferden i anmeldelsen. Også her veldig positivt. Men dette er karakter 5 og ikke 6. Så det hører jo bare hjemme at Birger peker på småting som noe overdramatisering og noe mangel på utvikling mellom Heyerdal og familien hans hjemme i Norge. Dette er vel småting som trekker ned fra 6 til 5, og ikke fra 5 til 4. Traileren i seg selv får i alle fall meg helt med! De konstant varme bildene og den veldig følsomme musikken i traileren. En musikk med noe veldig triumferende over seg! Får vi like mye av det samme i selve filmen, samtidig som gode skuespillerprestasjoner, så vil jeg være utrolig fornøyd. Og det vil bare vise hvor fantastisk store fremskritt Norsk film har tatt!

  • Vognhild

    Jeg kan anbefale anmeldelsen til Nrk’s Einar Guldvog Staalesen av denne filmen, for dem som vil ha en voksen, jordnær og godt begrunnet meningsytring.

    Om den er å oppdrive på tekst…

    Pga konflikten mellom Nrk og IFPI, er også rene snakkeprogrammer lite tilgjengelig i opptak eller podkast.

  • kukkleif

    Denne femmeren må taes med en båtlast salt. Den reelle kritiske vurderingen av norsk film er det langt imellom. Det råder ikke lenger noen form for tvil om at anmeldere lider av «norsk-film-syndrom», der kriteriene for hva kvalitet innebærer, dramatisk endres. I denne anmeldelsen refereres det til «Max Manus» som en «svært underholdende film basert på kjente figurer i norsk historie.» (Terningkast 5) Som med de aller fleste norske filmer, lider også denne av en dialog der man ikke kan unngå å tenke: «Hm, det er da virkelig ingen som snakker sånn i virkeligheten?» Norsk-dialog-syndrom er ett av norsk films mange sykdommer anmeldere i økende grad lar være å nevne. I stedet har man tilsynelatende valgt å akseptere denne høyst merkelige uttrykksformen, eller i det minste late som om elefanten i rommet bare er et bortkommet marsvin.

    • Jeg satt å tenkte på dialogen selv. men synst absolutt dette er en film som fortjener en femmer.

  • Allsider

    Håper det ikke i Haisommer stil. For da blir det ganske useelig.

  • Den ENESTE grunnen til at denne filmen har fått 5, må være at den er Norsk. Hadde denne filmen vært laget av Hollywood er jeg sikker på at den ville fått en 3er. Filmen består av et dårlig valg av skuespillere, eller hva er det jeg sier, vi har jo ikke bedre i Norge… Manuset er kjedelig og har i tilleg endret på historien for å få mer konflikt ombord på flåten. Etter mange Amerikanske filmer sitter jeg igjen i en eventyrverden etter filmen, etter Kon Tiki sitter jeg ikke igjen med en damn shit! Jeg kan si at dette er den skillsmissen (mellom Thor og Liv) jeg har brydd meg minst om på film på lenge. Som regel er jeg lei meg ovenfor karakterene, men her sitter jeg ikke med noenting. En 3er er det riktige, jeg skjønner ikke hvor 5eren kommer i fra.