Dag Johan Haugerud leker med filmformatet i sin første spillefilm. Han utviser en behersket fortellerstil som dyrker hverdagsstemninger.
Historiene som fortelles, og menneskene i dem, er gjenkjennbare. De gestaltes godt av et knippe solide skuespillere.
Men jeg savner et poeng ved det hele. Noe som forteller meg hvorfor jeg skal fortelles dette. Filmen henger i løse lufta når den avsluttes, noe som er villet, men det virker litt retningsløst.
Hverdagskonflikter
Dette er tre historier med utspring fra den samme blokka. En sykepleier kommer i konflikt med den nye hun er fadder for.
En oversetter får et anstrengt forhold til sin nye forlegger. Og et arvetilbud blir et hett tema innad i en familie.
Rammen for historien er forfatteren som leser inn sin egen lydbok.
ANMELDELSE: Til ungdommen – varm hyllest
Dirigerer som en maestro
Vi får bruddstykker fra disse menneskenes hverdager. De forskjellige historiene knyttes sammen. Visse scener repeteres fra ulike vinkler.
Mellomscener er gjerne akkompagnert av kraftfull symfonisk musikk, som om Dag Johan Haugerud står bak kamera og dirigerer som en maestro.
Han får filmen til å leve, den står aldri stille. Vi beveger oss mot noe. Jeg er bare ikke helt sikker på hva det er.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Smart skrevet
Jeg liker at filmen viser oss figurer vi ikke ser så ofte. Dette er helt vanlige mennesker med hverdagsutseende og hverdagsproblematikk.
Den viser hvordan småtteri kan utløse vanskeligheter, uten at noen parter egentlig vil hverandre vondt.
Dialogen er smart skrevet, situasjonene er troverdige og skuespillerne gjør gode roller, deriblant Laila Goody, Henriette Steenstrup, Ragnhild Hilt, Andrea Bræin Hovig, Anne Marit Jacobsen og Ane Dahl Torp.
Gjør filmen severdig
Alle som har etterlyst sterke kvinneroller kan altså endelig se en kvinnetung film.
ANMELDELSE: Kon-Tiki – eventyrlysten tyter ut av filmlerretet
Jeg tror kanskje ikke Som du ser meg kan regne med å bli høstens mest sette film, til det er den litt for svevende og uklar. Vanskelig å få grep på.
Men det er flere fornøyelige sekvenser her med noen skarpe hverdagsobservasjoner som gjør filmen severdig.
(Filmen ble vist under filmfestivalen i Haugesund. Norgespremiere: 14. september.)
