Det er noe med norsk film som gjør at man ofte blir sittende med puta foran ansiktet i sofaen. Måten folk snakker til hverandre på føles ofte uggen og teatralsk, og måten replikkene i norsk film blir fremført er et stadig tilbakevendende tema som vi filmanmeldere aldri blir lei av å kritisere.

70-tallet var kanskje også norsk films verste periode når det gjaldt replikker fremført uten et snev av troverdighet. Filmer som I ungdommens makt, 1958 og Wam og Vennerøds Lasse og Geir er gode eksempler på filmer med krisedårlig dialog.

80-talls-dialog i ny drakt

Denne uka har to prisvinnende norske filmer kinopremiere. Som du ser meg, med Ane Dahl Torp, og Mer eller mindre mann, med Henrik Rafaelsen, er begge filmer som blir hyllet for god og naturlig norsk dialog.

For å illustrere hvilken utvikling norsk film har hatt de siste tiårene, fikk derfor Ane Dahl Torp og Henrik Rafaelsen en spesiell oppgave da de gjestet sesongens første Filmbonanza-sending denne uken.

Nemlig å fremføre en scene fra en av av 80-tallets største filmer, som også er en av de mest utskjelte når det kommer til dårlig fremført dialog – Wam og Vennerøds Adjø solidaritet.

Se klippet der Torp og Rafaelsen spiller scenen i toppen av artikkelen!


(Artikkelen fortsetter under bildet).

Ane Dahl Torp i Som du ser meg. (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

Hater naturlighet

Den nye filmen Ane Dahl Torp spiller i, Som du ser meg, har et manus med mye og lange dialoger. Dahl Torp synes manuset til filmen er svært velskrevet, med den beste dialogen hun noensinne har lest. Likevel ønsker hun ikke å si at filmen har mer naturlig dialog.

- Såkalt naturlighet er et litt stygt ord synes jeg. Jeg hater det litt. For naturlig kan fort bli litt slapt. At man blir slappere enn man er i livet. For hvis man skal spille film skal man liksom være så innmari bakpå, og det irriterer meg, sier hun.

Det er lange dialogstrekk i filmen Mer eller mindre mann også, men det prates på en litt annen måte enn i Som du ser meg.

Filmen handler om en fyr som heter Henrik, som strever med å ta det siste steget inn i voksenverdenen og som også har vanskelig for å ordlegge seg. Henrik Rafaelsen mener dialogen i filmen virker svært troverdig.

- Problemet til Henrik er at han ikke klarer å få satt ord på noenting. Martin (Lund, manusforfatter journ.anm) skriver alle småordene og digresjonene som gjør at en replikk lettere får liv og føles mer sånn som man snakker i virkeligheten, sier Rafaelsen.

Se hele intervjuet med Ane Dahl Torp og Henrik Rafaelsen i Filmbonanza , torsdag klokken 21.30 på NRK2.

Synes du dialogen i norsk film er blitt bedre? Diskuter i kommentarfeltet!
  • perrulv

    Eg tykkjer faktisk at Adjø Solidaritet! er ein av dei beste norske filmane som er laga!  Ingen skuespelarar var gira mot film den gongen og dei som var med gjorde ein bedre innsats enn samtidige filmar.  Har prøvd å finna filmen på DVD.  Nedrakkinga av denne filmen var forestått av samtidig kulturpoliti og den har holdninga har vedvart til i dag. Dei fleste filmane av Fellini og Bergmann ser rimeleg «nøttete» ut med dagens briller…

  • http://twitter.com/bjornarpeder Bjørnar Pedersen

    Den finnes på DVD, Perrulv. Du kan f.eks bestille den fra Platekompaniet. 

  • Jangil

    I alle år, helt frem til nå de sist par årene, har lyd og dialog vært en katastrofe i norske filmer. Selv det rent lydtekniske har sviktet. Sammenlignet med utenlandske filmer har dette ofte fått meg til å lure på om dette skyldtes dårlig utstyr eller dårlige teknikere – helst har det vel vært begge deler. Så har også amatørmessig diksjon hos skuespillerne vært en pinlig opplevelse. I tillegg til at ordene ofte ble «slukt» før de var ferdig uttalt, ble selv de mest følelsesladete scener skjemmet av manglende innlevelse – som om det var multiplikasjonstabellen man ramset opp.

    • http://twitter.com/tanketom Andreas H. Opsvik

      Eg trur Dahl Torp har eit poeng i gårsdagens Filmbonanza når ho seier at dårleg eller slapp diksjon kan ha mykje med at mange har sidestilt «naturleg» dialog med «bakpå» uttale.

      Sjå diskusjonen dei imellom om du ikkje alt har gjort det, eg syntest den var veldig interessant.

  • Yber

    Hedenstad burde finne seg en annen jobb, for dette var bare vrøvl.
    Først og fremst er «1958″ en av de beste norske filmene gjennom tidene.  Ingen av de medvirkende var egentlig skuespillere, og dialogen slår beina under de fleste norske filmer.
    Dessuten burde hun som journalist vite at det norske språket ikke er like egnet på film som f.eks. engelsk eller svensk.
    Og «som du sert meg» minner mer om finsk fjernsynsteater fra 1974.  Norsk film har dessverre ingen krav til inntjening, siden de for det meste er subsidiert av mine skattepenger, delt ut av politikere som tror de kan kultur.  derfor er norske filmer, med få unntak, bare møl.   

  • Stravinsky

    Synes faktisk Adjø Solidaritet var en bra film men det er sef. mer på tross av dialogen… Men det som ER bra med filmen er det klare blikket på en ny tid både politisk (fra Superrødt til mørkeblått), fra sosialt samhold til individuelt fokus, splittelsen av kjernefamilien og hvordan penger former våre omgivelser.  Forøvrig gjør jo
    Ane Dahl Torp og Henrik Rafaelsen er glimrende jobb i sin versjon.  De lager dialogen mer levende og legger inn mer «mellom linjene» rett og slett et mer moderne uttrykk.  Hadde vært kult om noen i filmbransjen kunne lage en film ala Adjø Solidaritet i dag.  Dvs. fokus på hvordan vi organiserer og lever våre liv (alene og sosialt) i et samfunn som preges av stadig nye relasjoner og familiære strukturer.  Samt hva det stadig økende jaget etter selvrealisering og higen etter å skille seg ut og bli sett gjør med det fellesskapet samfunnet tross alt er bygget på.  

  • http://www.facebook.com/haakon.r.monsen Haakon R. Monsen

    Apropos «I Ungdommens Makt»…..jeg har ALLTID hatt lyst til å se denne…….er denne på noen måte mulig å oppdrive….på nett, på DVD, på VHS,……? Anything!!!!! Noen som vet?

  • Lyskestrekken

    Olsenbanden- filmene har en veldig god og naturlig dialog som fremstår ekte og sjarmerende. Sånn sett er det veldig få norske filmer som når Olsenbanden til knærne.

  • http://www.filmstedet.no Eivind Nordengen

    Det blir jo egentlig litt urettferdig å skulle gjøre narr av Adjø Solidaritet for måten den er spilt på. 1985 er ikke en fjern fortid (selv om det er noen år før jeg ble født), og jeg tror nok de visste forskjell på såkalt teatralsk og naturlig skuespill på den tiden, («method acting» var jo en teknikk som ble utviklet på 1950-tallet). Nå ble jo også denne spillestilen et slags varemerke for filmene til Wam og Vennerød, så man må jo se det i den riktige sammenhengen. Men det er sant at denne måten å gjøre filmskuespill på ikke brukes lengre i dag, så den kan nok føles litt utdatert. Likevel så hadde nok regiduoen mistet noe av poenget med sitt prosjekt hvis de skulle gjort scenen slik Ane Dahl Torp og Henrik Rafaelsen gjør det her.
    Det er interessant at filmskuespill trekkes opp i filmdiskursen, og noe jeg absolutt støtter, men det er også litt komisk at det skal lages så mye styr rundt at det kommer et par norske filmer som for en gangs skyld føles naturlig spilt ;) Husk, det er bare et år siden Oslo, 31. august.