Det er tydeleg at livet bak det me vanlegvis ser på TV fascinerar Aaron Sorkin. Manusforfattaren – som står bak West Wing, og meir nyleg The Social Network – har nytta heile karriera si på å skrive snappy kommentarvekslingar mellom intelligente mennesker.

The Newsroom har fått både heder og pepper av kritikarar verda over, alt etter kva dei har lagt mest vekt på. Som vanleg ligg sanninga ein stad midt i mellom.

Etter at den vanlegvis så uavhengige journalistringreven Will McAvoy (Jeff Daniels) bryt ut i ei tirade mot det amerikanske samfunnet under ein direktesendt paneldiskusjon (ikkje heilt ulikt scena frå Network) kjem han attende til eit nyheitsprogram i oppløysing.

Han teamer opp med eks-kjærast og TV-produsent MacKenzie McHale (Emily Mortimer) om å lage eit nytt program, News Night, på den fiktive kanalen ACN.

McAvoy er drittlei av å vere den objektive saks ridder, målet er at det nye programmet skal ha sterk subjektiv brodd.

Les også: Anmelding av The Social Network: – Sign up!

(Anmeldinga held fram under biletet)

The Newsroom (Foto: HBO).
Bak kamera følgjer medarbeidarane spent med på det som visast på skjermen (Foto: HBO).

Sjå kva som skjer

Den største skilnaden frå til dømes West Wing eller tidlegare Sorkin-serier som Studio 60 on the Sunset Strip er at The Newsroom i mykje større grad følgjer ekte hendingar. Det knytter den òg tettare opp mot røynda – og for meg vert dei dertil meir engasjerande.

Figurane til Sorkin har gjerne vore basert på ekte mennesker, men når dei kommenterar det faktiske oljelekkasjen i Mexicogulfen eller Palins ekte omtale av amerikanske skytelovar, så kjennest McAvoy meir ut som eit talerøyr for den liberale Sorkins politiske meiningar.

Det anar meg iallfall at McAvoys «mission to civilize» av og til er Sorkins stemme, uansett kor mykje dei har forsøkt å dekkje det til ved å gjere Daniels rollefigur til ein moderat republikaner.

Les også: Sorkin forteljer om manus- og skodespelararbeidet på The Social Network

Me kaller det glimt i auget

Det er ikkje naudsynt dårleg med ei «personleg» stemme i serien, men når den i så stor grad som her trer fram kjennest det ut som historia ofte vert dytta litt til sides for å levere ei meining.

News Nights uoffisielle motto «Speaking truth to the stupid» har kanskje teke over som slagord for serien òg, men heldigvis legg Daniels desse fram med innleving og naturleg pondus – han har fanga rolla som McAvoy veldig godt.

Serien ellers er befolka av gode skodespelarar som er usannsynleg skarpe i kommentarane, men – på same måte som i til dømes West Wing – ikkje akkurat realistiske. Spesielt har eg sansen for Dev Patel og Alison Pills figurar, men heilt kjend med dei har eg ikkje rukke å bli enno.

Dei har til og med klart å gjere Olivia Munn til ein givande figur – noko som åleine fortener ei bøtte skryt.

Les også: Jeff Daniels lovar at Jim Carrey er med på Dum & Dummere 2

(Anmeldinga held fram under biletet)

The Newsroom: John Gallagher Jr. og Dev Patel (Foto: HBO).
Det er ein litt romantisk versjon av journalistikken som vert vist (Foto: HBO).

Unyansert bilete

Dette er ein manns fantasi over korleis journalistikk burde vere. Absolutt ikkje realistisk, men ei kraftig unyansert verd der du anten er den perfekte journalist, eller ei lågpanna tabloidhore.

Men eg liker stemninga, og det er mennesker her som eg gledar meg til å sjå meir av.

Om du har sansen for Sorkins rappkjefta figurar, så finn du absolutt noko du har sansen for her. Personleg håpar eg at han kan la historia få snakke litt for seg sjølv i tillegg.

Anmeldinga er basert på dei fem første episodane. The Newsroom har premiere søndag 9. september klokka 20.00 på C More Series.

Kva trur du om Aaron Sorkins dannelsesprosjekt?

  • http://twitter.com/EirikUthus Eirik Uthus

    Jeg liker serien. Er ikke alle karakterene som får meg så inspirert, men jeg synes Jeff Daniels er stor i denne serien. Dialogene mellom Daniels og Sam Watersons karakter er favoritt delene mine i denne serien. Mye humor der. Sam Waterson gjør en herlif figur også ellers i serien.Jeg liker Dev Patels figur mye mer enn andre av nyhetsmannskapet. Han har noen morsomme episoder i serien. Og er det galt å synes at Olivia Munn spiller egentlig den mest interessante kvinnelige karakteren i denne serien?

    Og er det bare meg, eller burde de egentlig startet serien med episode tre, og heller brukt en og to som flashback-episoder? (jeg vet det ikke bare er meg egentlig).
    En god serie, med noen litt kjedelige perioder, men stort sett herlig å se Daniels rocke et nyhetsstudio på den måten. Og jeg ler godt hver gang han nevner sitt dannelsesprosjekt. Det går jo så bra :)

    Jeg gleder meg til mere. Selv om det er litt lite walk-and-talk i denne serien ;)

  • http://twitter.com/leivma Leiv Magnus Aambø

    Serien er helt klart «prekende» og «undervisende», om man kan bruke de uttrykkene. Men det som først og fremst holder serien i gang er Sorkins evne til å skrive dialoger. Kjappe dialoger, alvorlige dialoger, morsomme dialoger. Og de føles ikke unaturlige. Og, som anmelder nevner, det er noe med stemningen i serien. Noe nesten ubeskrivelig. Jeg liker det. Og jeg gleder meg til sesong 2.

    • http://www.facebook.com/alexander.flesche Alexander Flesche

       Men det er det da behov for også.

      • http://twitter.com/leivma Leiv Magnus Aambø

        Kommer an på hva du mener med det. Det er helt klart behov for en holdningsendring blandt mange (les: IKKE alle) amerikanere. Da tenker jeg først og fremst på «hvis du ikke er med oss, er du mot oss»-tankegangen. Men der synes jeg filmen «Good Night and Good Luck» gjør en sterkere statement (morsomt nok er Daniels også med i denne filmen og gjør en glimrende rolle).
        Men samtidig ligger det en aldri så liten arroganse i det å skulle fortelle folk hva de skal mene. Og her synes jeg The Newsroom tar det litt langt til tider. Men ikke så langt at jeg får avsmak for serien. De sier jo selv og: virkeligheten er ikke alltid balansert. Og en liten !!SPOILER!!: når Will McAvoy utnevner «Tea Party» til «America’s Taliban»: stort øyeblikk!
        !!!SPOILER!!

        • http://www.facebook.com/alexander.flesche Alexander Flesche

           Jeg tenker på generell basis. Hva som dominerer nyhetsbilde i de største avisene i Norge er jo ikke noe særlig bedre. Jeg synes the newsroom effektivt forklarer problematikken og konsekvensen av media som tilsynelatende stadig gir mer spalteplass til saker som hva Kim Kardashian har på seg eller teorier rundt hvorfor Ronaldo visstnok gråt i 20 min etter en kamp.

          Dette er kanskje åpenbart for mange, men jeg tror det også finnes mange som tror det er slik det skal være.

          • http://twitter.com/leivma Leiv Magnus Aambø

            DET kan jeg helt klart være enig i.

  • http://www.facebook.com/people/Hans-Kristian-Rangnes/639955293 Hans-Kristian Rangnes

    Mesteparten av kritikken som du gir her har jeg fortstått at kommer til å bli endret til sesong to. De har fått inn en annen politisk stemme som skal stå for det motsatte av hva Sorkin selv mener for at det virkelig skal bli helt nøytralt. Serien har et kjempepotensiale og jeg håper personlig at vi får nyte det i mange, mange år.

    • KJ

      Ja, det er vel som regel det grepet Sorkin tar – som i West Wing, ved at presidenten ansetter Ainsley Hayes. 

  • http://www.facebook.com/ronny.kolaas Ronny Kolaas

    Synes åpningsscenen var genial http://www.youtube.com/watch?v=1zqOYBabXmA Hadde vert digg å sett den norske versjonen «hvorfor er Norge verdens beste land å bo i ? » :-)

  • http://www.facebook.com/olav.helland Olav Helland

     Jeg ble helt hekta på denne serien. Jeg kan se at den har endel problemer og jeg forstår hvorfor folk har problemer med den, men alt i alt synes jeg den er veldig underholdene. Etter siste episode av første sesong ville jeg ha mer, så da startet jeg rett på første sesong av West Wing(som er en serie jeg aldri har sett flør). Aaron Sorkin kan virkelig det å lage god TV underholdning.

    • http://twitter.com/leivma Leiv Magnus Aambø

      Hehe. Jeg så likesågodt hele Studio 60 på nytt, sporenstreks etter jeg var ferdig med The Newsroom.

  • http://serienytt.no/ Vidar Daatland

    Viktig serie? Absolutt.
    Åretst største skuffelse? Absolutt
    Ser jeg på den likevel? Absolutt

    Litt overraskende er det at HBO av alle viser et kjønnsrollemønster som tilhører fortiden. «Great white man» som skal redde hysterisk håpløse kvinner. I en scene kommer Will faktisk vandrende ut av tåken for å hjelpe de stakkars håpløse kvinnene som holdes gissel av Sorkins fordomsfulle penn. «I’ll take care of it». Hahaha, det var en skikkelig ufrivillig parodi. Selv Michael Bay vier mer respekt til det motsatte kjønn. ^^

    Men Jeff Daniels, for en skuespiller du er. Nydelig – rett og slett nydelig.

    Det er nå spennende med auteur-tendenser i TV-verdenen – selv om HBOs beste nye serie er Girls.

  • MariusAquarius

    Syns dette var en svært god serie, 86 av 100 RR’er vil jeg si. Gleder meg virkelig til sesong 2. Og om det å være opptatt av sannhet og en ordentlig debatt hvor begge sidene av saken er belyst er typisk liberalt er jeg usikker på. Følte aldri at denne serien var superliberal. Men at kritikken av »the tea party»-bevegelsen og den typen retorikk som preger det republikanske partiet, er mer et forsøk og belyse problemene mediene har. Skal journalistene være snille mot politikerne mot at de får lov til å snakke med dem? Når man kritiserer EA for å nekte spillanmeldere en tidlig kopi, fordi den anmelderen var negativ ved en tidligere anledning, er dette en liberal holdning. Nevn noen saker tatt opp i The Newsroom hvor saken var vinklet spesielt liberalt.

    • http://twitter.com/tanketom Andreas H. Opsvik

      Eg tenkjer liberal vinkling i amerikansk politisk kontekst. McAvoy går jo openbart ut mot Sarah Palin og Rush Limbaugh, amerikanske konservative politikarar og kommentatorar i sine kommentarar.

      Sorkin og Daniels har sagt at han ikkje er basert på nokon spesielle, men av amerikanske «pundits» i dag minner Will McAvoy kanskje mest om Keith Olbermann, ein politisk kommentator tidlegare på NBC som er opent Demokrat og har mykje skarpe kommentarar på lufta (mot – td. – Rush Limbaugh): http://www.youtube.com/watch?v=z7MJVRsF6sQ

      • MariusAquarius

        Palin og Limbaugh tilhører vel den ytterste høyere i det konservative bildet, og mange »ordentlige» og intelligente republikanere ville nok vært glade om de hold kjeft. Ser på det mer som et forsøk på og rydde en del av det søppelet som har forurenset den konservative siden av politikken i USA. Men føler ikke det går dette programmet venstrevridd av den grunn.

        Jeg ser at man lett kan se på det som et venstrevridd TV-program ettersom man angriper Teaparty-bevegelsen og uærlig tale fra ekstreme republikanere.Men hva er alternativet? Hippiene er ikke akkurat i vinden, Obama er vel en ganske ærlig type. Tea Party-bevegelsen er en svulst på det republikanske partiet og Will skal rydde opp. Nyhetsakene føles ikke forsøkt vinklet, men man søker den ærlige mediedekningen. Haliburton og BP fortjener kritikk. Det er som Mac sier, i noen saker finnes det kun en side av saken. 

        • http://serienytt.no/ Vidar Daatland

            Ja, men serien bygger jo også mye på konservativ tankegang om at
          kvinnen skaper problemer som menn skal fikse. Om man ser vekk fra de
          politiske overtonene og tar en titt på den underliggende symbolikken –
          så representerer kvinner problemene. Eller?

          (tenk gjennom: Hvem gjør stort sett alle feil i serien? Kvinner. Hvem skal redde dem? Menn.)
          Noen eksempler (det er flere. OBS! Spoilerish!):

          -
          Mack var utro, så hun ødela for mannen (Will). Denne «kompetente
          kvinnen» klarte ikke engang sende e-post riktig, som også skaper
          problemer for Will. Hun er kjernen til hans problemer. Symboleffekt.
          - Mack trenger hjelp til å «redde pressen», og bønnfaller en mann (Will).
          -
          Sloan gjør feil, hvem er den eneste hun mener kan fikse det (påpekt ved
          å effektivt avskåre Mack når hun tilbyr råd)? En mann (Will). Hun må
          lyve på direktefjernsyn er løsningen til Will.
          - Kvinner blir skremt
          av tagging fra anti-abortmotstandere. Hvem kommer – bokstavelig talt
          vandrende ut av skyggene som en ninja og sier han skal ta seg av det? En
          mann (Will). Situasjonen oppstår fordi en kvinne mistet kontrollen på
          direktefjernsyn.
          - Hvem iscenesetter komplottet med å «rive ned Will»? Kvinnen Leona Lansing, moren som er for svak til å innse at sønnen kan være slem.
          -
          Hvem er den «slemme tabloide journalisten» som sprer sladder om Will?
          En kvinne, som også er korrupt. Heldigvis kan mannen Will lede henne på
          rett vei (i hvert fall forsøke).
          - Maggie roter det til med panikkanfall. En mann (Jim) redder henne.

          Ser man på hva kjønnene representerer i denne serien, er det en ganske klar tendens. Om det er tilfeldig, tilsiktet eller noe midt i mellom (underbevisshet) fra Sorkin aner jeg ikke.

          Jeg
          vil hevde at sesong 1 er beretningen om at menn må fikse eller hanskes
          med problemer skapt av kvinner. Dette er fortellingen om Tornerose, som
          fikk seg i problemer og må ligge der hjelpeløs og vente på mannen som
          kommer og redder henne.

          • MariusAquarius

            Helt ærlig har jeg sluttet og se slike kjønnsforskjeller, for meg er dette personer som har problemer, hvem som har dem og hvem som løser dem er irrelevant. Faktisk når jeg tenker på det, så er kvinnene i denne serien svært uavhengige. Kan godt kommentere noen av dine punkter.

            - Så Mack var utro, et uvant karaktertrekk for en kvinne i dagens serier, ville du vært mer fornøyd om Will hadde gjort det? Er svært klisjé synes jeg. 
            - Er vel Will som trenger hjelp strengt tatt. Han er i en spiral av selvhat og har blitt en hore etter seertall og aksept. I alle former føler jeg Will er den som trenger Mack mest.
            - Sloan er en sterk karakter, er vel Will som skaffet henne trøbbel i utgangspunktet, noe han innrømmer senere, og det hun søker er råd ikke hjelp. Og strengt tatt basert på det vi veit om karakterene, og ikke det de har i buksa, hvem ville du søkt etter råd av?
            - Alle ble skremt av taggingen, når man tenker på historien til ekstreme abortmotstandere skjønner man hvorfor, igjen er vel dette Wills feil for å la det gå så langt og hore etter seertall. 
            - Milliardæren Leona er svak? Det faktum at det ikke fantes bevis mot sønnen annet en hans egen tilståelse er ikke nok grunn? Skulle hun lest tankene hans? Føler du vrir en del scener for å passe inn i ditt syn på saken.
            -Hvem er journalisten som sprer en stygg sak om Will? Eks-typen til Mack, hvilket kjønn er han? Will henta jo han inn for å straffe Mack, men det passer ikke inn i synet at i »The Newsroom» er kvinner jomfruer i nød og mennene er riddere i skinnene rustning.
            - Siste punktet er jeg helt enig i, burde vært andre veien rundt. Krigsjournalisten burde fått panikk, og den relativt nye personen som har ganske nevrotiske tendenser burde roet den personen ned.
             
            Første gang jeg har sett Tornerose komme tilbake fra krig, for å hjelpe den forsmådde ridderen. Men er utallige versjoner av den fortellingen så…

            • http://serienytt.no/ Vidar Daatland

              I denne versjonen var Tornerose våken og måtte bønnfalle den store hvite mannen om hjelp (Mack bønnfaller faktisk ridderen sin alt i første episode – bare for å sette tonen). Han slet litt, siden kvinnen var årsaken til hans problemer de siste par år (hennes svik og hva det har gjort med han er utgangspunkt for karakterens vekst ila sesongen).

              Så den store hvite mann må ikke bare redde kvinnen og hennes håp for en bedre verden, hans problemer skyldes også kvinnen.

              Men på den annen side – det kan jo tolkes som kritikk av en verden hvor mannen har den dominerende rollen, og kvinner blir redusert til å måtte vinne deres gunst. Eller det kan sees på som at Sorkin (som jo bygger karakteren mye på seg selv – akkurat som Will ønsker å redde nyhetene gjennom nyheter, ønsker Sorkin å redde nyheter gjennom en TV-serie) syntes kvinner gjør livet vanskelig.

              Ellers angående Leona: Den typiske klisjeen om moren som gjennom nepotisme syr puter under armene på sin sønn. Sønnen er svak fordi han har vært «mammas gutt» og derfor representerer han den slemme antagonisten (sammen med moren, som iverkestter sladderkampanjen).

              Ellers, den kvinnelige tabloidjournalisten som sprer de slemme ryktene er hentet fra Aaron Sorkins egen erfaring: http://www.xojane.com/entertainment/mandy-stadtmiller-aaron-sorkin-newsroom-character

              (den mannlige brukte overskriften «The Greater Fool», som tross alt er en positiv ting)

  • http://twitter.com/AngelusCBM T. Evens

    Liker serien! Elsker introsangen av Thomas Newman!

    • Sir_Odal

      Sjøl er jeg mer av en Randy Newman -mann – men… 

  • Fjos

    En grei anmeldelse, men jeg må si meg enig med MariusAquariusB om at dette ikke fremstår som en journalist som bryter med objektiviteten fremfor subjektiviteten. Jeg føler heller at serien står som en indirekte  kritikk mot den særdeles lite objektive nyhetsformidlingen i dagens USA der innholdet er påvirket av reklamefinansieringen og andre interesser, særlig eksemplifisert av Fox News. Jeg er enig i at serien har en liberal undertone, men dette er nok noe mange norske seere kan sympatisere med. Det er dette som jeg personlig synes er spesielt appelerende med denne serien, det vil jeg også tro det er for mange liberale amerikanske seere. De mellommenneskelige relasjonene i serien synes jeg er mindre interessante til nå, selv om de til tider intelligente og kjappe replikkvekslingene har sin underholdningsverdi. Det er likevel ikke å si at skuespillerprestasjonene er bra og det er en del interessante karakterer.

    • playboy33

      Okay.. Meget interesangt sagt! Takk og bukker for at du delte litt av deg selv.

      • Fjos

        Hehe, det var vel en berettiget mening jeg delte her? Jeg vet ikke om du har sett serien, men jeg er sikker mange deler min oppfatning. Jeg sliter med å se hvordan serien kan oppfattes annerledes, men det er nå så. Når noe toucher politikk er det mange sterke meninger som rår og som farger det meste.

  • http://www.subsquare.com/ gloom303

    Jeg likte den første episoden godt, tross «talerør-tendensene» som er påpekt av andre. Så gikk det litt ned de neste to-tre episodene, før det tok seg opp igjen. Overall så kommer ikke serien i nærheten av «Studio 60″ eller «The West Wing», mye på grunn av litt krøkkete manus men også det jeg vil kalle regelrett dårlig skuespill. Jeg _tror_ at grunnen til at jeg ikke helt kjøper noe av det som foregår er at det er kun to personer på skjermen over 30, og en av dem snøvler såpass mye at han er vanskelig å ta seriøst. Resten er ungdommer, alle som en.. og det er noe helt urealistisk med det. Det er påfallende lite internett-relevanse i mediebildet i serien, noe som kanskje kommer fra Sorkins egenuttalte mangel på kunnskap om internett (se dokumentaren om «The Social Network»), og det er synd. Hele konseptet med en fast nyhetstime virker noe utgått på dato.

    Men: jeg ser serien med glede, og ser frem til sesong 2. Det er tross alt mye bedre enn mye annet som flimrer over skjermen, men altså ikke i nærheten av å tangere Sorkins tidligere serier.

  • http://www.facebook.com/tFt666 Tom Frode Taksdal

    Grei serie, går opp og ned som Gloom sier.
    Jeff Daniels syns jeg gjør en bra jobb. Mens denne hysteriske kjerringa er til tider forferdelig plagsom. Syns også dialogene til bla henne og «undommene» er noe for kjapp og «smart». Blir plagsomt urealistisk. Ingen som snakker sånn.Men for all del. Jeg har fulgt med og har «bare måtte se» neste episode.Ser frem til neste sesong av BOSS med den normalt sett Koselige Kelsey Grammer :) En serie som gav meg frysninger, ikke minst pga Grammer! Oppforderer til en review av den.