Phillippe treng ein personleg assistent. Etter ei fallulukke er han lam frå halsen og ned, men frykt ikkje – han er rik nok til å betale for den beste hjelpa som er mogeleg å oppdrive. Blant dei stort sett perlekvite og velutdanna søkjarane utanfor kontoret hans er det éin person som skil seg ut – trygdesnyltaren Driss.

De urørlige er den største fransktalande filmsuksessen i Frankrike nokosinne. Det seier kanskje ikkje så mykje, ettersom den tok over trona frå den veldig interne, litt banale, Velkommen til Shtiene frå 2011.

Som ein del andre franske komediar balanserer den av og til hårfint på grensa mellom kleint og koseleg, men held seg stort sett på den varme, gode sida.

Hjelparen Driss er frå feil side av byen, og har stort sett berre møtt opp for å få ei underskrift. Slik kan han bevise at han har søkt jobbar, ikkje fått dei, og dermed få trygd. «Kom igjen i morgon, så fikser me lappen då!» vert starten på eit uvanleg vennskap dei imellom.

Venskap mellom to menneske frå ulike lag i samfunnet er ikkje akkurat nyskapande i seg sjølv, men De urørlige gjer det med kjærleik og varme.

Gode skodespelarval

Det som redder filmen frå å bli ein slags Driving Miss Daisy-kopi – med rullestol i staden for staseleg bil – er skodespelet. François Cluzet som Philippe gjer berre skodespel frå nakken og opp, men klarer likevel å bringe fram enormt mykje kjensler, med alt frå ei bevrande leppe til sjølvtilfredse smil om munnen.

Omar Sy spelar Driss, Phillippes rake motsetning. Han speler med heile kroppen, bjeffar ordre og fråsegn, og gir liv til scener som elles kunne ha blitt litt stillesitjande. Det småkjeklande men ærlege samspelet mellom desse to bér filmen, spesielt når dei byrjar å sjå kvarandre som meir enn ei stereotyp.

Melding: «Små, hvite løgner»: – Livet leves best uten skjulte følelser

I ei scene der Phillippe snakkar med ein slektning om valet av hjelpepleiar får han ei åtvaring om at «folk som Driss» ikkje har medlidenheit. «Det er det eg vil ha», seier Phillippe. Han er dritlei av å bli dulla med av kjempekorrekte pleiarar med kliniske forhold til pasientane sin.

(Meldinga held fram under biletet.)

Phillippe får óg uoffisiell medisinering av Driss (Foto: Scanbox).
Phillippe får òg uoffisiell medisinering av Driss (Foto: Scanbox).

I diverse media, spesielt amerikansk, har filmen fått kritikk for å vere rasistisk. Problemet er visst at Driss er ein såkalla «magical negro», den eksotiske, underdanige karakteren som redder livet til kvite hovudpersonar – for øvrig eit veldig amerikansk konsept. Eg tykkjer kritikken er overdriven, Driss ser ut til å kunne kontrollere kvardagen og dei rundt seg ganske bra.

At nokre av dei franske drabantbydelane er dominert av afrikanske immigrantar og dens etterkommarar er òg vanskeleg å unngå om ein skal vise dette miljøet fram. Problematisering av sosialpolitikk held filmen seg derimot – kanskje klokleg – unna. Dette er ein ganske uskuldig versjon av Paris, framført med sterke fargar og dus lyssetjing.

Les også: «De urørlige» er rasistisk, mener amerikanske filmkritikere

«Sann» historie

Konseptet «Based on a true story» er etter kvart meir utvatna enn homøopatisk medisin, men denne filmen er altså sanneleg basert på ei sann historie. Avslutningsscena er dei ekte menneske sett gjennom eit Instagram-filter. Søtt, om enn eit litt unødvendig verkemiddel, som ikkje beriker filmen noko særleg.

De urørlige er ingen Oscar-kandidat slik fjorårets The Artist var, men den får nok amerikansk remake før du kan seie Dinner for schmucks (Colin Firth er allereie tenkt ut i rolla som Phillippe).

Det finst sikkert mange årsaker til å rulle med augo og oversjå De urørlige, men godt skodespel, respekt for materialet og velpolerte miljøskildringar vert den noko som kan varme opp ein kald haustkveld.

PS: Berre så det er sagt, ikkje døm denne filmen ut frå traileren. Den er klein.

Om FILMEN

De urørlige
  • De urørlige
  • Slippdato: 9. november 2012
  • Regi: Olivier Nakache, Eric Toledano
  • Utgiver: Scanbox
  • Originaltittel: Intouchables
  • Sjanger: Drama, Komedie

  • Lars Hansen

    Syns selv at filmen var helt fantastisk. Filmen var akkurat den typen film jeg forventet å få se, bare så mye bedre gjennomført enn jeg hadde trodd. Omar Sy gjør en veldig bra rolle og spiller meget overbevisende.

    Det kan selvfølgelig ha noe med følelsen man sitter igjen med etter å ha sett filmen som gjør at jeg syns den var så bra i ettertid. Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å gå ut av kinosalen etter å ha sett denne filmen uten følelsen av at «det går bra.» Feel-good film på sitt aller beste.

    • Veldig samd i feel-good-kjensla, positiv og uskuldig film som gjer ein i godt humør! Tett på eit terningkast høgare. Samd i at Sy spelar veldig godt!

  • QuantumMechanics

    Amerikanske kritikere anklager filmen for å ha rasistiske undertoner….tja og det kommer fra landet som oppfant dobbeltmoralen.

  • Høres ut som en koselig film. Tror jeg skal sjekke den ut når den kommer for salg (:

  • Dette er den beste filmen jeg har sett innenfor sin sjanger på noen år. Jeg både lo og gråt, og man sitter igjen med en følelse av at tiden ble brukt godt. Noe jeg ikke kan si om enhver film. Jeg synes den fortjener mer enn en firer på terningen. 

  • Fantastisk feel-good film, og det sjokkerer meg at den blir anklaget for rasistiske undertoner. Var akkurat det motsatte som gikk gjennom hodet mitt etter jeg hadde sett denne filmen. Forøvrig også uenig om det anmelderen sier om slutten (muligens SPOILER upcoming), hvor man ser klippet av disse to på ekte. Dette gjorde filmen mye mer ekte for min del.

    Er sjeldent jeg har hatt en så god følelse etter å ha sett en film, som jeg hadde med denne. Anbefales på det sterkeste, og burde fått bedre karakter en hva den har fått.

  • per1235

    Hva heter denne filmen på engelsk?

    • Krystallen

       The intouchables.

  • Merkelig å kun gi den herlige filmen terningkast 4? Det vil si at den er middels, akkurat som de fleste chick-flicks!? :/ Skuffende anmeldelse av en fantastisk feel-good film med gnistrende skuespillerprestasjoner gjennom hele linjen! Den er morsom, varm, rørende, og forteller en fin historie som er delvis sann, og når rulleteksten kommer skulle man ønske at den varte mye lenger! Terningkast 6 😀

    •  Fullstendig enig! Denne er imponerende velfungerende og slår glatt falske amerikanske glossy «feelgood»-filmer ned i støvlene. Her balanserer man mye hårfint på grensen til overdrivelse, men der man i Hollywood hadde tatt dette helt ut, der klarer de franske skuespillerne, manus og stemning/regi å finne en så troverdig menneskelighet at man skal være temmelig grinete om man ikke får dette til å gå rett i hjertet!
      Sett den opp mot mye annet liknende, ja så ser man hvor sterk «De Urørlige» faktisk er!
      Utrolig positivt overraskende film!

  • Aldri hørt om denne, men den virker veldig interessant. Settes opp på «skal sees»-lista mi. 🙂

  • Banana Nan

    Denne filmen var en 5’er eller 6’er for min del. En av de beste feel-good filmene jeg har sett på veldig lenge. Anbefales!

  • FIlmen fortjener terningkast 6. Filmen startet bra og sluttet like bra. Det føltes godt å le i lag med mange andre i salen, og igjen blir like tause på grunn av en rørende scene og enkelte ga tegn til tårer, he he…samme gjorde jeg.
    He he he…selv min samboer som ikke er fans av franske filmer var veldig overrasket over hvor bra filmen var. He he…anbefaler å ikke sove under hele filmen, få med fra start til slutt. VELDIG ANBEFALT TIL ALLE Å KJØPE ELLER SE FILMEN PÅ KINO. 

  • Veldig fin, symbolsk og avslørende film
    som utvider en sann historie for å sette vårt eksisterende
    borgerlige samfunn i en forstørrelsesglass som mange kjenner seg igjen etter at
    de ser ferdig filmen.

     

    To forskjellige verden (klasser) I høy
    grad av kontraster finner hverandre, fyller hverandre og påvirker
    hverandres behov fra forskjellige vinkler gjennom en rekke hendelser som
    hjelper dem med bygge tillitt
    til hverandre til slutt.

     

    Stolthet, lojalitet, frihet uten noen
    som helst rammer og grener fra ene siden og masse rikdom,

    borgerlige og kjedelige rammer på den andre siden som gjør at karakteren er
    fanget så voldsomt at han

    ikke kan en gang puste i sitt eget rom og miljø. Filmen velger å ha en happy
    ending avslutning som har et

    fredsbudskap på en klassekamp mellom de rike og de fattige i seg. J

     

    Jeg likte filmen. Den fortjener
     Oscar syns jeg.
    Samand

  • Endelig fikk tid til å se De Urørlige på kino.En symbolsk og avslørende film som bruker en sann historie til å sette vårt eksisterende borgerlige samfunn i en forstørrelsesglass.To mennesker fra to forskjellige bakgrunn (klasser) i høyeste grad av kontraster møter hverandre, fyller og påvirker hverandres behov fra forskjellige vinkler gjennom en rekke hendelser. De hendelsene hjelper dem til å bygge tillitt til hverandre.
    Stolthet, lojalitet, frihet uten noen som helst rammer og grener fra ene siden og rikdom, kjedelig og borgerlige rammer på den andre siden som har fanget karakteren så voldsomt at han ikke kan en gang puste i sitt eget hus og miljø. Filmen velger å ha en happyending avslutning som har en fredelig løsning i seg for den evige klassekampen mellom de rike og de fattige.Jeg likte filmen. Den fortjener Oscar syns jeg.
    Samand

  • Neo

    Var litt småskeptisk da jeg tok turen for å se denne filmen igår…men den var helt fantastisk. Jeg kjenner ikke igjen terningkastet denne filmen fikk her hos P3 i det hele tatt.

    En av de beste filmene jeg har sett på mange år og som jeg faktisk kunne le normalt av! Den var morsom, trist og var en ordentlig tankevekker. Rett og slett et mesterverk innen sjangeren. Oscar for beste utenlandske film er garantert innen rekkevidde her. 

    Merker slike anmeldelser gjør at jeg savner tiden da Birger Vestmo var alene (selv om det er flere kapable anmeldere her, missforstå meg rett). Etter å ha visnet bort i nesten 3 timer da jeg så den ufattelige ræva nye James Bond filmen gav De Urørlige meg tilbake livsgnisten. 

    Terningkast 6. Utvilsomt.

  • HelstAnonym

    Så «De urørlige» i går. Jeg nøt hvert øyeblikk av filmen, og hadde inntrykk av at alle i salen storkoste seg. Filmen handler om vennskap. Omar Sy spiller brilliant som Driss. Overrasket over at noen kan finne rasisme i dette. Driss er en kompleks fyr i likhet med Philippe, selv om de begge selvfølgelig er skildret på en måte som får fram motsetningene mellom dem. Det er et virkemiddel i filmen og har ingenting med rasisme å gjøre.

  • Beste filmen jeg har sett siden Frihetens Regn!, og det er 19år siden! Virkelig sjelden man får være med på sånne filmopplevelser, de kommer sjelden, men virkelig verdt å vente på når de først dukker opp. Dette er en filmperle som jeg  garantert kommer til å se igjen, for dette er en film om selve livet. Det å tørre å leve, det å tørre å gå mot strømmen. Tørre å leve ut barnet i seg selv! Sjelden man går får fra gapskratt til tårer i samme film. Dette er en film som jeg kommer til å huske lenge og som jeg kommer til å småglise av i lang tid framover. Anbefales på det varmeste!!! Terningen lander med største selvfølgelighet på tallet 6 🙂