Ben Affleck har med Gone Baby Gone, The Town, og sist ut Operasjon Argo, vist at han gjør en langt bedre figur bak kamera enn foran. Etter skuespillerkarriere med både opp og ned-turer virker det om Affleck har funnet sin plass i Hollywood.
Denne uka skal vi hylle de som har funnet sitt showbiz-kall i voksen alder. Noen av dem har vært skuespillere i mange år, og noen har tidligere hatt suksess, men felles med dem alle var at de måtte nå en viss alder før de fikk sitt gjennombrudd eller fant sin perfekte rolle.
Les anmeldelsen av Operasjon Argo her!
Morgan Freeman
Marte: Når man tenker på Morgan Freenan, virker det som om han alltid har vært her. Mannen med verdens beste fortellerstemme har en lang karriere som skuespiller.
Freeman hadde sin første statistrolle i 1964 i filmen The Pawnbroker, og fikk faktisk navnet sitt på rulleteksten da han spilte «Afro» i Who Says I Can’t Ride a Rainbow? fra 1971 – da var han 34 år gammel.
Deretter fulgte mange år på TV-skjermen, før han ble nominert til Oscar for beste birolle i 1987 for sin prestasjon i filmen Street Smart. Dermed fikk han hovedrollen i det som skulle bli hans store gjennombrudd. Da Freeman var 52 år gammel ble han nominert til beste mannlige skuespiller for Driving Miss Daisy, og siden har han vært her – heldigvis.
Morgan Freeman har spilt i dårlige filmer, men han gjør sjelden en dårlig rollefigur. Denne mannen har en helt spesiell evne til å spille sindige menn med livserfaring, som for eksempel Red i Frihetens Regn, Eddie i Million Dollar Baby og ikke minst Gud i Bruce Almighty.
Jeg ville lett gitt Morgan Freeman jobben som fortellerstemmen i filmen om mitt liv, og han skulle gjerne fått en rolle i den også, jeg må bare møte en sindig, klok og koselig gammel mann først.
Les også: Topp 5 flukt på film – med Frihetens Regn på topp!
Mads Mikkelsen
Birger: Mads Mikkelsen var 31 da han spillefilmdebuterte i Nicolas Winding Refns Pusher i 1996. Så gikk det ti år før han slo igjennom internasjonalt som Bond-skurken Le Chiffre i Casino Royale. I mellomtiden gjorde han riktignok nasjonal og nordisk suksess i filmer som Blinkende lykter, Jeg er Dina, De grønne slakterne og Adams epler, men det er ingenting mot hva 40+ versjonen av Mikkelsen har oppnådd.
I de siste åra har vi sett ham som hardbarka viking i Winding Refns kompromissløse Valhalla Rising, gresk kriger i Clash Of The Titans og sverdsvinger i De tre musketerer. Neste år er han aktuell som selveste Hannibal Lecter i en ny tv-serie, samt The Necessary Death of Charlie Countryman med Shia LeBouf, Evan Rachel Wood og Rupert Grint, samt spionfilmen Our Kind of Traitor, etter John Le Carrés roman, der Ralph Fiennes og Jessica Chastain er aktuelle motspillere. The future’s so bright, he gotta wear shades!
Les anmeldelse: En kongelig affære – Storslått kostymedrama som imponerer
Alan Rickman
Andreas: Som 32-åring spelte Rickman si første TV-rolle i (nok ein) versjon av Romeo & Julie. 10 år seinare spelte han i sin første film, Die Hard. Då var han den tyske terroristen Hans Gruber – som snakka med klingande britisk aksent, av årsakar som berre 80-talet kan forklare.
For det første er det godt gjort å slå gjennom som 42-åring. For det andre er det ein prestasjon å gjere det med ei skurkerolle som har satt seg merke blant mange.
I seinare tid er han nok best kjend som Professor Snape/Slur i Harry Potter-filmane, ein figur som nydeleg viser kor tragisk ein menneskelagnad kan bli, sjølv om utgangspunktet gjerne var godt.
Anmelding: Harry Potter: — Slur er en av de mest spennende figurene, i stor grad Rickmans fortjeneste
Det er nettopp skurkar, dei onde, dei tragiske, eller berre rett og slett dei moralsk forkomne som Alan Rickman har gjort karriere på å vere. Mi favorittanekdote om Rickman kom på BBC-programmet QI, der skodespelaren John Sessions fortel om Rickman på ein fest. På spørsmålet «Kvifor speler du alltid skurkar?» skal Rickman ha svart «Eg spelar ikkje skurkar, eg speler veldig interessante menneske!».
Klippet frå QI kan du sjå her: «Veldig interessante mennesker»
Katey Sagal
Topplistas eneste kvinne gjorde stor suksess med sitcomen Married With Children eller Bundy, som gikk mellom 1987 og 1997. (Katey var 33 år da serien startet) I tiden etter Bundy gav Katy Sagal stemmen sin til Futurama før hun som 54-åring endte opp i det vi mener er hennes livs beste rolle – Som Gemma Teller Morrow i Sons of Anarchy. Hun spiller mora til hovedpersonen Jax, er gift med Clay, sjefen for MC-klubben, og gir hjertevarme, sensualitet og morsinstinkt til en serie der mesteparten av kvinnene er horer og pornoskuespillere.
Hun har en naturlig aura av autoritet rundt seg, noe som utvilsom er vanskelig å fake. Sagal levendegjør også ordtaket «bak enhver sterk mann…». Jeg blir helt varm inni meg når Clay avslutter dagen med å ligge i fanget til Gemma, mens hun stryker ham over håret. «Så så, mannen min, slapp av nå, hvil deg før du skal ut å fortsette drepinga og våpensalget ditt» Naaw.
Les anmeldelsen: Sons of Anarchy sesong 2 og 3
Bryan Cranston
Cranston slo først gjennom i sitcomen Malcolm i Midten, og har tidligere hatt småopptredener i alt fra Seinfeld til Babylon Five, men det var ikke før han som 52-åring virkelig fant sin livs rolle som Walter White i Breaking Bad.
(NB: SPOILERS) Bryan Cranston har sammen med Aaron Paul gitt oss utallige uforglemmelige øyeblikk i historien om den kreftdiagnostisert kjemilæreren som bestemmer seg for å koke metamfetamin for å forsørge familien etter hans bortgang. Walter White er eventyrlig spennende figur å følge med på – han må være en av de figurene i tv-serie-historien som utvikler seg mest i forhold til antall sesonger.
Han går fra å være et usikkert og gubbete vesen til å skinne som en knallhard narkobaron, hvor han i sine fineste øyeblikk virker som en klar Dirty Harry-arvtager. Cranston viser en utrolig evne til å omfavne både det beinharde og menneskelige i Walter. Han går fra å skjelve og gråte mens han skrekkslagent vasker opp restene av et oppløst lik, til å sette kona si på plass med et brennende blikk og replikken «I am not in danger Skyler, i AM the danger»
Mest minneverdige øyeblikk: Det hele rakner for Walter i et kritisk øyeblikk i sesong 4.
Anmeldelse: Breaking Bad sesong 2