En hardbarket komedie med grov humor, voldsom vold og tvilsomme figurer? Ja, takk!
Seven Psychopaths er som snytt ut av Tarantinos venstre nesebor, med en gjennomgående beksvart humoristisk tone.
Filmens lek med sitt eget medium føles nok en smule utdatert. Dette kunne vært originalt for 20 år siden. Men det gjør ikke Seven Psychopaths mindre fornøyelig.
Skuespillere som morer seg
Marty (Colin Farrell) sliter med å komme i gang med sitt neste Hollywood-manus. Kompisen Billy (Sam Rockwell) hjelper ham i gang med ideen om å skrive om psykopater.
Dessverre driver Billy også en hundekidnappingsbusiness sammen med Hans (Christopher Walken). Når de kidnapper bikkja til gangsterpsykopaten Charlie (Woody Harrelson), skal alle få mer inspirasjon enn ønskelig.
LES: Anmeldelsen av The Last Boy Scout
Dette er en film uten de største ambisjonene. Manusforfatter og regissør Martin McDonagh virker å ha laget den for moro skyld.
Og som ambisjonsløs hard krimkomedie satt i Los Angeles, beveger den seg i samme landskap som for eksempel The Last Boy Scout og Kiss Kiss Bang Bang.
Den har eksempler på skarp dialog, levert av skuespillere som morer seg på jobben. Spesielt Sam Rockwell har en takknemlig figur å leke med. Billy er et klassisk filmeksempel på den tanketomme opportunisten som likevel kan overraske.
Ikke feil å la seg underholde
Colin Farrell er også et gledelig syn i denne filmen. Etter skuffelsen av nyinnspillingen av Total Recall, er det fint å se ham gjøre en rolle med større utfordringer.
Men dette er gamlekaras film. Woody Harrelson spiller psykopater bedre enn de fleste, Christopher Walken nærmest parodierer sine egne fortidsroller som mann med skumle tendenser, og på toppen av det hele får du oppleve Tom Waits med kanin!
Joda, Seven Psychopaths kunne vært bedre. Av og til kunne humoren vært litt mer poengtert, og avslutningen burde hatt et større spenningsmoment.
Men det er fremdeles ingenting i veien med å la seg underholde av grov humor, voldsom vold og tvilsomme figurer!
