Slaveri fyller kinomørket denne vinteren. To av verdens mest populære filmregissører tar for seg kjøp og salg av mennesker i hver sin Oscar-nominerte storfilm.

Les også: Dette er årets Oscar-nominasjoner

På fredag kommer Django Unchained. Quentin Tarantino forteller historien om slaven Django som setter ut for å frigjøre sin kone fra en brutal plantasjeeier.

Ringreven Steven Spielberg har tatt en mer storpolitisk tilnærming. Lincoln handler om Abraham Lincoln – presidenten som avskaffet slaveriet i USA.

Selv om slaveriet har en mørk, grusom og skamfull historie, har det blitt laget mange viktige og storslagne filmer om menneskehandel og slavearbeid. Temaene varierer fra romernes galeislaver via afrikanske slaver fraktet over til amerikanske bomullsplantasjer til trafficking i dagens Europa.
Noen filmer er symbolske, andre er historiske – felles for de alle er at de handler frihetsberøvelse av verste sort.

Det er nesten for mange boblere her til å nevne, la oss bare si at vi hadde en klar vinner, og en bråte andre som slåss om de resterende.

Kommenter og diskuter denne lista i kommentarfeltet vårt nederst. Og legg gjerne inn din egen toppliste!

Originalversjonen av Planet of the Apes fra 1968 (Foto: Twentieth Century Fox Film Corporation)

Planet of the Apes

Rune: Øyeblikket, i slutten av den originale Planet of the Apes-filmen fra 1968, er noe jeg aldri glemmer. Charlton Heston, på knærne på en fremmed stand, med sand i hendene, oppsummerer hele filmens budskap i en utblåsning.

You Maniacs! You blew it up! Ah, damn you! God damn you all to hell!

Jeg var bare 12 år da pappa viste meg science fiction-filmen om et jordlignende samfunn hvor aper var i kontroll. Med en slik historie kunne filmen, samtidig med å være en eksotisk fabel, også kommentere borgerrettighetskampen som raste for fullt i USA på slutten av 60-tallet.

Filmen ble en kassasuksess, og en rekke oppfølgere ble laget, mens en nyinnspilling fant veien til kinolerretet i 2001 og 2011. Men de nye filmene inneholder ikke det samme politiske kruttet som originalen.

ANMELDELSE: Rise of the Planet of the Apes – slik er 2011-versjonen

Ved å snu opp ned på menneskenes rolle som planetens herskere, gir filmen alle nye seere et annet perspektiv på hva det betyr å holde et annet levende vesen fanget. Et enkelt grep som tvinger tilskueren inn i rollen til de som blir mishandlet og solgt som en vare.

At filmen i tillegg stod for flere gjennombrudd innen sminke gjør at den i dag har tålt tidens tann. Klar klassiker!

Skrevet av Rune Håkonsen.

Amistad (1997)

Sigurd: Amistad går rett på sak. Kamera zoomer inn på en tommelfingernegl som skraper og klorer desperat i treverket rundt en kraftig jernbolt. Millimeter for millimeter – flis etter flis, mens blodet siver inn i treverket på slaveskipet La Amistad.

Regissør Steven Spielberg gir oss et utilslørt bilde av vestens brutale bortføring og handel med mennesker fra Afrika. Og det som gjør klumpen i halsen ekstra tung å svelge: Amistad er basert på virkelige hendelser.

Året er 1839. Under en storm i Kariben bryter slavene om bord i et spansk slaveskip fri. De dreper sine fangevoktere og seiler skuta til USA. Der blir de arrestert. Både den spanske dronning, amerikanske offiserer, cubanske slavehandlere og slavene selv mener de eier retten til afrikanernes liv, og den berømte rettssaken om hvem som eier ”lasten” fra La Amistad begynner.

ALT OM: Steven Spielberg

Matthew McConaughey gjør en sterk og minneverdig innsats som Roger Baldwin, advokaten som taler slavenes sak. Morgan Freeman er som alltid et stoisk nærvær når umoralen herjer, og Nigel Hawthornes rolle som den konfliktsky og påvirkelige president Martin van Buren åpner opp for filmens politiske bakteppe – trusselen om borgerkrig fra de slaveholdende sørstatene.

Ved å både være tett på storpolitikken, samtidig som filmen går helt innpå huden til de lenkede menn og kvinner fra Sierra Leone, så evner Amistad å formidle et komplekst og skremmende bilde av en av vår sivilisasjons største skampletter.

Skrevet av Sigurd Vik.

Ben Hur (1959)

Birger: I rekken av episke filmer fra 1950- og 60-tallet, var Ben-Hur en av de største. Denne historien ble også fortalt i 1925, i en av tidenes største stumfilmproduksjoner, men i 1959 regisserte William Wyler den definitive versjonen, i ekstrem 70 mm widescreen, 8000 statister, 100000 kostymer, en million rekvisitter og et – nødvendigvis – rekordstort budsjett på 15 millioner dollar (ca. 120 millioner 2013-dollar).

BLU-RAY: Ben-Hur – restaurert til terningkast 6!

Charlton Heston hadde allerede spilt Moses i De ti bud (1956), og gjorde en fjellstø hovedrolle som Judah Ben-Hur, den jødiske kjøpmannen som kommer på kant med de romerske makthaverne i Jerusalem, blir satt i slaveri, og sverger hevn mot dem som fengslet ham.

Filmens omfang er enormt, av bokstavelig talt bibelske proporsjoner, og det store hest og vognløpet mot slutten er fremdeles spennende. Ben-Hur vant hele 11 Oscar-priser, og ble nylig sluppet på Blu-ray i en svært pent restaurert versjon.

Skrevet av Birger Vestmo.

Lilja 4-ever (2002)

(SPOILER-ADVARSEL)

Maria: Det er ingen som kommer til å krangle på at Lilja (Oksana Akinshina) i Lilja 4-ever har den har den skjebnen som er hardest å bivåne på denne lista.

Historien om den unge jenta fra et land i tidligere Sovjetunionen som drar til Sverige i håp om en bedre fremtid er både vond og tung å være med på, aller mest fordi vi vet at dette ikke er eventyr.

Dette skjer med jenter i den virkelige verden, også i dag. Lilja går fra et liv som fattig og prostituert i Øst-Europa til et liv som fattig, prostituert, og voldsoffer i Sverige, og det som gjør det hele verre, er at det blir ikke bedre.

TOPP 5: Ubehagelige filmer – se hele lista her

Liljas liv går rakt nedover fra filmens start til slutt, og Lucas Modyssons tredje spillefilm kan minne mye om Lars Von Triers Dancer in the Dark, en annen film som viser en skjebne så trist at det i løpet av filmens spilletid nesten ikke er til å holde ut.

Den store forskjellen er at Lilja aldri bryter ut i musikalnummer der hun finner sin styrke og dermed gir oss som seer håpet om at det kan gå bra til slutt. For det går ikke bra til slutt, akkurat sånn som i virkeligheten.

Skrevet av Maria Lindberg.

The Matrix (1999)

Nokre filmar handlar om slaveri av enkeltmennesker, andre om slaveri av folkegrupper. The Matrix er om eit system, totalt avhengig av slaveriet.

Programmeraren og hackaren Thomas/Neo befinn seg plutseleg i ein situasjon der han har mogelegheita til å bryte ut av eit slaveri styrt av kunstige intelligensar – som ingen i verda veit at dei er i.

Like everyone else, you were born into bondage, born inside a prison that you cannot smell, taste, or touch.

Blå pille, eller raud pille?

Sjå også: Storslått trailer frå Matrix-skaparane

Og ja, The Matrix er storslått, og ja, den var trendsetjande når det gjeld visuelle effekter som «bullet time». Og ja, våre heltar slåss kjempekult mot den store overmakta.

Men er ikkje den actionfylte sistedelen av filmen òg den mest keisamme?

The Matrix er mest interessant på grunn av omhandlinga av kvardagens slaveri. Er det betre å ete velling kvar dag men leve «fritt», eller føretrekk du å vere lukkeleg uvitande i den vanlege verda medan du samtidig fôrer eit slaveavhengig maskineri?

Og så dukker tanken om skjebna opp. Er det eigentleg ei utfordring av lagnaden å slåss mot slavedrivarane når alt du gjer er å oppfylle ein profeti?

Skrevet av Andreas Hadsel Opsvik.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.