Slaveri fyller kinomørket denne vinteren. To av verdens mest populære filmregissører tar for seg kjøp og salg av mennesker i hver sin Oscar-nominerte storfilm.

Les også: Dette er årets Oscar-nominasjoner

På fredag kommer Django Unchained. Quentin Tarantino forteller historien om slaven Django som setter ut for å frigjøre sin kone fra en brutal plantasjeeier.

Ringreven Steven Spielberg har tatt en mer storpolitisk tilnærming. Lincoln handler om Abraham Lincoln – presidenten som avskaffet slaveriet i USA.

Selv om slaveriet har en mørk, grusom og skamfull historie, har det blitt laget mange viktige og storslagne filmer om menneskehandel og slavearbeid. Temaene varierer fra romernes galeislaver via afrikanske slaver fraktet over til amerikanske bomullsplantasjer til trafficking i dagens Europa.
Noen filmer er symbolske, andre er historiske – felles for de alle er at de handler frihetsberøvelse av verste sort.

Det er nesten for mange boblere her til å nevne, la oss bare si at vi hadde en klar vinner, og en bråte andre som slåss om de resterende.

Kommenter og diskuter denne lista i kommentarfeltet vårt nederst. Og legg gjerne inn din egen toppliste!

Originalversjonen av Planet of the Apes fra 1968 (Foto: Twentieth Century Fox Film Corporation)

Planet of the Apes

Rune: Øyeblikket, i slutten av den originale Planet of the Apes-filmen fra 1968, er noe jeg aldri glemmer. Charlton Heston, på knærne på en fremmed stand, med sand i hendene, oppsummerer hele filmens budskap i en utblåsning.

You Maniacs! You blew it up! Ah, damn you! God damn you all to hell!

Jeg var bare 12 år da pappa viste meg science fiction-filmen om et jordlignende samfunn hvor aper var i kontroll. Med en slik historie kunne filmen, samtidig med å være en eksotisk fabel, også kommentere borgerrettighetskampen som raste for fullt i USA på slutten av 60-tallet.

Filmen ble en kassasuksess, og en rekke oppfølgere ble laget, mens en nyinnspilling fant veien til kinolerretet i 2001 og 2011. Men de nye filmene inneholder ikke det samme politiske kruttet som originalen.

ANMELDELSE: Rise of the Planet of the Apes – slik er 2011-versjonen

Ved å snu opp ned på menneskenes rolle som planetens herskere, gir filmen alle nye seere et annet perspektiv på hva det betyr å holde et annet levende vesen fanget. Et enkelt grep som tvinger tilskueren inn i rollen til de som blir mishandlet og solgt som en vare.

At filmen i tillegg stod for flere gjennombrudd innen sminke gjør at den i dag har tålt tidens tann. Klar klassiker!

Skrevet av Rune Håkonsen.

Amistad (1997)

Sigurd: Amistad går rett på sak. Kamera zoomer inn på en tommelfingernegl som skraper og klorer desperat i treverket rundt en kraftig jernbolt. Millimeter for millimeter – flis etter flis, mens blodet siver inn i treverket på slaveskipet La Amistad.

Regissør Steven Spielberg gir oss et utilslørt bilde av vestens brutale bortføring og handel med mennesker fra Afrika. Og det som gjør klumpen i halsen ekstra tung å svelge: Amistad er basert på virkelige hendelser.

Året er 1839. Under en storm i Kariben bryter slavene om bord i et spansk slaveskip fri. De dreper sine fangevoktere og seiler skuta til USA. Der blir de arrestert. Både den spanske dronning, amerikanske offiserer, cubanske slavehandlere og slavene selv mener de eier retten til afrikanernes liv, og den berømte rettssaken om hvem som eier ”lasten” fra La Amistad begynner.

ALT OM: Steven Spielberg

Matthew McConaughey gjør en sterk og minneverdig innsats som Roger Baldwin, advokaten som taler slavenes sak. Morgan Freeman er som alltid et stoisk nærvær når umoralen herjer, og Nigel Hawthornes rolle som den konfliktsky og påvirkelige president Martin van Buren åpner opp for filmens politiske bakteppe – trusselen om borgerkrig fra de slaveholdende sørstatene.

Ved å både være tett på storpolitikken, samtidig som filmen går helt innpå huden til de lenkede menn og kvinner fra Sierra Leone, så evner Amistad å formidle et komplekst og skremmende bilde av en av vår sivilisasjons største skampletter.

Skrevet av Sigurd Vik.

Ben Hur (1959)

Birger: I rekken av episke filmer fra 1950- og 60-tallet, var Ben-Hur en av de største. Denne historien ble også fortalt i 1925, i en av tidenes største stumfilmproduksjoner, men i 1959 regisserte William Wyler den definitive versjonen, i ekstrem 70 mm widescreen, 8000 statister, 100000 kostymer, en million rekvisitter og et – nødvendigvis – rekordstort budsjett på 15 millioner dollar (ca. 120 millioner 2013-dollar).

BLU-RAY: Ben-Hur – restaurert til terningkast 6!

Charlton Heston hadde allerede spilt Moses i De ti bud (1956), og gjorde en fjellstø hovedrolle som Judah Ben-Hur, den jødiske kjøpmannen som kommer på kant med de romerske makthaverne i Jerusalem, blir satt i slaveri, og sverger hevn mot dem som fengslet ham.

Filmens omfang er enormt, av bokstavelig talt bibelske proporsjoner, og det store hest og vognløpet mot slutten er fremdeles spennende. Ben-Hur vant hele 11 Oscar-priser, og ble nylig sluppet på Blu-ray i en svært pent restaurert versjon.

Skrevet av Birger Vestmo.

Lilja 4-ever (2002)

(SPOILER-ADVARSEL)

Maria: Det er ingen som kommer til å krangle på at Lilja (Oksana Akinshina) i Lilja 4-ever har den har den skjebnen som er hardest å bivåne på denne lista.

Historien om den unge jenta fra et land i tidligere Sovjetunionen som drar til Sverige i håp om en bedre fremtid er både vond og tung å være med på, aller mest fordi vi vet at dette ikke er eventyr.

Dette skjer med jenter i den virkelige verden, også i dag. Lilja går fra et liv som fattig og prostituert i Øst-Europa til et liv som fattig, prostituert, og voldsoffer i Sverige, og det som gjør det hele verre, er at det blir ikke bedre.

TOPP 5: Ubehagelige filmer – se hele lista her

Liljas liv går rakt nedover fra filmens start til slutt, og Lucas Modyssons tredje spillefilm kan minne mye om Lars Von Triers Dancer in the Dark, en annen film som viser en skjebne så trist at det i løpet av filmens spilletid nesten ikke er til å holde ut.

Den store forskjellen er at Lilja aldri bryter ut i musikalnummer der hun finner sin styrke og dermed gir oss som seer håpet om at det kan gå bra til slutt. For det går ikke bra til slutt, akkurat sånn som i virkeligheten.

Skrevet av Maria Lindberg.

The Matrix (1999)

Nokre filmar handlar om slaveri av enkeltmennesker, andre om slaveri av folkegrupper. The Matrix er om eit system, totalt avhengig av slaveriet.

Programmeraren og hackaren Thomas/Neo befinn seg plutseleg i ein situasjon der han har mogelegheita til å bryte ut av eit slaveri styrt av kunstige intelligensar – som ingen i verda veit at dei er i.

Like everyone else, you were born into bondage, born inside a prison that you cannot smell, taste, or touch.

Blå pille, eller raud pille?

Sjå også: Storslått trailer frå Matrix-skaparane

Og ja, The Matrix er storslått, og ja, den var trendsetjande når det gjeld visuelle effekter som «bullet time». Og ja, våre heltar slåss kjempekult mot den store overmakta.

Men er ikkje den actionfylte sistedelen av filmen òg den mest keisamme?

The Matrix er mest interessant på grunn av omhandlinga av kvardagens slaveri. Er det betre å ete velling kvar dag men leve «fritt», eller føretrekk du å vere lukkeleg uvitande i den vanlege verda medan du samtidig fôrer eit slaveavhengig maskineri?

Og så dukker tanken om skjebna opp. Er det eigentleg ei utfordring av lagnaden å slåss mot slavedrivarane når alt du gjer er å oppfylle ein profeti?

Skrevet av Andreas Hadsel Opsvik.

  • JoffeSvendsen

    Etter min mening svikter Amistad på et ganske kritisk punkt, nemlig kvaliteten på utførelsen. Er på ingen måte en spesielt god film, er åpenbart at Spielberg prøver å oppnå noe av det samme som han klarte med Shindler’s List men det er langt fra mål.

    • Veldig uenig med deg Joffe! Filmen er elegant utført. Og filmen er spesiell ved at dialogen er hentet fra rettsreferatene. – Det er også dialogen i en annen slaverifilm jeg så på tv for ca 20 år siden (!) hvor et møte på toppnivå i Inkvisisjonen hørte både tilhengere og motstandere av innføring av slaveri i Amerika, med afrikanske slaver. Spørsmålet var om negrene hadde sjel, som de hvite. I så fall ville slaveriet være i strid med Kirkens lære. Afrikanske slaver var medbrakt fra Las Americas for å vitne, og det gjorde de med stor effekt. Fransk-portugisisk film? Hvem kan hjelpe meg med tittelen? 

      • Frank_KN

        Kan det være en av disse?

        http://www.ama.africatoday.com/films.htm

      • Chris4362947

         «Spørsmålet var om negrene hadde sjel, som de hvite.»

        Som plantasjeeier (Tenk litt slik som Leonardo Di Caprio i Django unchained, som ler hånlig mens han nipper til vin.) så mener jeg svaret på dette overflødige spørsmålet er gitt, ihvertfall for enhver sivilsert gentleman. At negere har en sjel? Ha ha, da har jo mitt esel også en sjel. Kanskje jeg skal ta med eselet i kirken og la det sitte ved min side neste søndag? Nei min gode mann, slike absurde spørsmål burde man la ligge.

        ——————————–
        Forrøvrig mye god rasisme i brev fra amerikabåt-tiden. Noe av det er ganske drøye saker. Ikke alt var bedre før…

  • TheBlueTofees

    Savner Spartacus (1960) på denne listen =/

  • Fantastisk liste P3! The Matrix er så undervurdert på mange felt.

  • Planet of the apes er briljant 🙂

    Likte forsåvidt Gladiator også…

  • Trollzor

    The Matrix er definitivt en av mine favoritt filmer. 

  • Frittgående

    The Matrix: «Er det betre å ete velling kvar dag men leve «fritt», eller føretrekk du å vere lukkeleg uvitande i den vanlege verda medan du samtidig fôrer eit slaveavhengig maskineri?» 

    Det som gjøres dette så gæli interessant er at dette er det vi egentlig gjør hver eneste bidige dag. Maskineriet? Det komplekse salgsmaskineriet som får oss til å tro at vi ikke kan leve uten alt vi blir solgt, både av ting og konsepter presentert i media. Vi lar oss lure, hver bidige dag.  

    Noe jeg ikke tenkte så mye over i 1999, men som virkelig slår meg i 2013. 

    • Chris4362947

       Tilbake til hamsterhjulet ditt! Ikke tenk på slike ting. Nothing to see here, move along!

  • Neo

    Endelig får The Matrix sin fortjente førsteplass i noe! 

    Hurra! 😀

  • Truls Johnsen

    Husker «Roots» fra 1978! Strengt tatt en tv-serie da…

    «The Matrix» bruker jeg i undervisningen min for elever på Videregående i norsk. Den er rett og slett Platons «Hulelignelsen» i moderne vri. Genialt bra for å diskutere det livet vi lever, se nærmere på den «boblen» vi sitter i her i Vesten (og kanskje særlig Norge?). Hva er virkelig, og ikke minst hva vi TROR er virkelig? Er vi villige til å bryte ut av det trygge og finne ut hva som er sannheten, eller lukker vi øynene og «jatter med», så vi slipper ta stilling til ubehagelige sannheter… Meget bra film som fortjener førsteplassen på denne listen!

    • Chris4362947

      Matrix går over hodet på enkelte. Eller så lar de seg blende av effektene og eksplosjonene. De ser filmen, men de skjønner ikke mer enn hva de ser på skjermen der og da. «Detta var jo helt overdrevent!», «Makan te tull!».

      På noen så virker det nesten som om det er et område de ikke vil gå innpå. Nesten så det gjør de ubehagelig å diskutere slike ting. Har faktisk sett noen gå ut fra kinosalen i sinne. Det skjer ikke bare fordi de synes filmen eventuellt er en hjernedød overdreven actionsuppe. Du klarer å sitte gjennom Iron Man 2, selv om den er fullstendig teit. Men Matrix, den provoserte faktisk enkelte…

  • vilja 4-ever er også en meget god film som passer godt på denne listen. Jeg har sett alle, og er omtrent enig i rekkefølgen også.
    Måtte se denne da jeg menglet den. men nå er det gjort.
    Anbefales for alle menn som anser seg selv som Mann med stor M. det er mange svin blandt oss.

  • Asgeir Groth

    Bifaller The Matrix som vinner.

    Jeg regner med at gullpalmevinner og oscarvinner «The Mission» fra 1986 med blant andre Jeremy Irons og Robert De Niro var høyt oppe blant boblerne? Det er en utrolig bra film med en uforglemmelig filmmusikk av den enestående Ennio Morricone. Burde vært på Topp 5, spør du meg.

  • Er Matrix den beste slavefilmen? En cg-spekket filmatisering av evangeliet?! Jommen sa jeg smør! Hvor er Spartacus (ikke den nye serien, nei)?

    • Chris4362947

       Om Matrix er evangeliet, så er Avatar Pocahontas. Grunnhistorien i evangeliet er for ordens skyld også rappet fra tidligere kilder (Historien om Horus etc, same sh**, new wrapping). Hva er det jeg sikter til? At ALT er rappet og inspirert av noe som kom før det. Det finnes ikke noe som er originalt. Om det virker fullstendig originalt så har skaperen bare vært flink til å skjule tyveriet sitt…

  • magnarStoroy

    Røtter var ein god serie. Av desse filmane så er gladiator, planets of the apes frå 1968 og den fyrste apeplaneten som kom no gode filmar. Likte også the island of doctor Moreau som i alle fall imdb har under stikkord slavery. Rise of the planets of the apes og matrix likte eg ikkje.

  • magnarStoroy

    Amistad var også ein god film.

  • Amistad har en sterk grunnhistorie. Men jeg synes ikke den er godt nok utført til å engasjere, og derfor ikke rettferdiggjøre en plass på lista. Vanskelig å si hva som ville vært et bedre valg, men jeg ser at The Roots er nevnt av flere. Den har jeg ikke sett, men har hørt lovord om den fra flere hold. The Mission kunne også vært et alternativ. Glitrende film.
    Forøvrig ble jeg så glad, så glad over å se at Lilja 4 ever var med på listen. Det var den første filmen jeg tenkte på når jeg så det stod «trafficking» i ingressen. Den filmen er en forferdelig (og) sterk opplevelse, og man sitter igjen med et stort hull i hjertet etterpå. Vel fortjent.

    PS! Skal man først trekke fram en skuespiller fra Amistad, ville jeg nok valgt Djimon Honsou, som fikk sitt gjennombrudd med filmen. Jeg synes vel ikke Matthew McConaghey gjorde en veldig minneverdig innsats. 🙂

    • Jeg må nok innrømme at jeg har en liten soft spot for McConaughey – sitter i fra Dazed and Confused tror jeg:)
      Men jeg synes hans prestasjon, som den til å begynne med ambisiøse advokaten som tar saken fordi han er en luring når det gjelder handelsrett, som så utvikler seg til et dypt engasjert menneske som ofrer anseelse for å hjelpe gjengen fra Sierra Leone, gir Amistad en fin tilleggsdimensjon.
      Og helt enig i at Djimon Hounsoun gjør en utmerket prestasjon som Cinque! Det er mye takket være samspillet med Djimon at Matthew sitter såpass godt i husken.
       
      Når det gjelder utførelsen, er jeg enig i at rettsakene er noe langtekkelig og uforløst presentert fra Spielberg, men behandlingen av opprøret på La Amistad, og historien om hvordan slavene ble fanget, foret, fraktet og klargjort for salg, er både estetisk forseggjort og tidvis brekkekkelt godt fortalt!