I rekken av nyfilmatiserte eventyr, kan det gjøres verre ting enn det Bryan Singer har gjort med Jack the Giant Slayer.
Filmen mangler kanskje sjarmen og eventyrlysten til en film som The Princess Bride, men underholdningen holdes på et konstant nivå, med store effekter, fartsfylt handling og figurer det går an å heie på.
Jack the Giant Slayer vil ikke gå inn i historien som en klassiker, men byr på et stort nok spetakkel til å tilfredsstille mitt ukentlige behov for effektrike actioneventyr.
Til gigantenes rike
Dette er selvsagt en ny og større versjon av det gamle eventyret om Jack og bønnestengelen. Denne filmens Jack (Nicholas Hoult) kommer i besittelse av magiske bønner.
En av dem kommer i kontakt med vann, og vokser umiddelbart til en gigantisk bønnestengel som raser opp i skyene og tar med seg prinsesse Isabelle (Eleanor Tomlinson).
Kongen (Ian McShane) sender et jaktlag opp i bønnestengelen for å redde henne, og Jack blir med. Men over skyene kommer de til gigantenes rike, og redningsoperasjonen skal bli både spennende og farlig.
LES: Anmeldelsen av Oz: The Great and Powerful
Det kan raskt konstateres at dette er en dyr og forseggjort affære. Bønnestengelen som vokser seg opp i himmelen er et imponerende syn, og de dataanimerte kjempene er også rimelig overbevisende.
Bryan Singer og staben har skapt en stor og omfattende eventyrverden, der det ikke er spart på noe. Budsjettet skal ha vært på 195 millioner dollar, og filmen ser virkelig ut som den koster så mye.
Jeg liker store filmer med store effekter, og Jack the Giant Slayer har det som trengs på dette feltet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Burde hatt skarpere dialog
Persongalleriet er også i orden, med Nicholas Hoult og Eleanor Tomlinson som sympatiske helter. Ewan McGregor er staselig som ridder, mens Stanley Tucci fungerer godt som kongens svikefulle rådgiver.
Men alle figurene er likevel litt for bleike og kjedelige. Her burde Bryan Singer og de fire manusforfatterne sprøytet inn litt skarpere dialog, og litt mer selvironi.
Omgivelsene er eventyrlige nok, hvorfor ikke ha det litt moro, også?
LES: Anmeldelsen av Hansel and Gretel: Witch Hunters
Jack the Giant Slayer kunne altså vært bedre. Men gudene skal vite at den kunne vært verre, også. Bryan Singer har nok erfaring til å vite hvilke knapper som skal trykkes på for å holde publikum underholdt.
Jeg følte ikke kjedsomheten komme krypende på noe tidspunkt, men vil heller ikke ofre filmen mange tanker i ettertid.
Figurene er for kjedelige og handlingen for likegyldig til at Jack the Giant Slayer kan bli mer enn et pent filmeventyr.
