Og ja, hun er ny i Tomb Raider (2013), hun er et menneske.

Heftige kroppsformer ble varemerket til eventyreren i hennes første periode (1997 – 2000) som spillverdenens ubestridte heltinne, fra første øyeblikk i dette comebackspillet er det helt andre karakteristikker som definerer fortellingen foran.

Om bord på utforskningsskipet Endurance leter Croft sammen med et lag brokete opportunister etter den tapte japanske sivilisasjonen Yamatai. Et sted i Stillehavet skal deres tapte øy ligge skjult av vær og vind. Overraskelsen er ikke stor, og spoilereffekten minimal, når jeg skriver at hun også tilbringe mesteparten av spillet på øya.

Av kjøtt og blod

Den viktige forskjellen er at Lara Croft denne ganger blir behandlet som John MacClane i den første Die Hard-filmen. Hun må tåle ekstreme smerter, ulykker, alvorlige fall og indre blødninger – alt bygger opp under vår sympati til heltinnen i sentrum for mysteriet rundt Yamatai-sivilisasjonen.

På samme måte som MacClanes utallige, og tilsynelatende umulige, hindringer, skaper sterke bånd mellom publikum og hovedpersonen, har spillregissør Cory Barlog og resten av utviklerne i studioet Crystal Dynamics satset alt på samme taktikk i Tomb Raider spillets første time. De lykkes fantastisk godt.

TOPP 5: Spillheltinner – damer som sparker ræv i spill

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Tomb Raider (2013) - Lara Croft. (Foto: Square Enix)
I «Tomb Raider» (2013) blir Lara Croft utsatt for ekstreme påkjenninger, både mentalt og fysisk. Spenningsnivået er skyhøyt. (Foto: Square Enix)

Rhianna Pratchett, datteren til den berømte fantasyforfatteren Terry, har skrevet en uvanlig kvinnefigur inn i en spillsjanger som i mange år har vært dominert av menn. Uvanlig fordi den rådende mentaliteten i deler av den høykommersielle spillindustrien ikke har trodd at kvinnelige hovedfigurer kan selge, slik art director hos Epic Games (står bak millionselgerserien Gears of War har uttalte i et intervju tidligere i år. Lara Croft anno 2013 er derfor en velkommen spillfigur, og Tomb Raider et dundrende comeback.

Brutalt

Spillet er det første i serien som har fått 18 års-aldersgrense, og det med god grunn. Ikke bare er påkjenningene Croft må gjennomgå ekstreme, men på den mystiske øya lurer det farer rundt enhver sving. Er du ikke oppmerksom, vil hodeskallen din bli knust, eller armer og ben brukket uten nåde.

Menneskeoffer i groteske templer slår an stemningen, omgivelsene og tonen i spillet signaliserer tidlig en mørkere retning på serien. Spillet er åpenbart ikke skapt for unge og barn, men sikter seg inn mot de voksne som trenger en real utfordring og spennende underholdning.

Fokuset på utstyr, egenskaper, og overlevelsesinstinkt, skiller Tomb Raider fra andre tredjepersons eventyrspill. Uten å insistere, forteller spillet at du bør være strategisk med tanke på hvordan du velger å utvikle Lara Croft. Hun får erfaringspoeng ved å fullføre oppdrag, eller ved å ta ut verdifulle (og farlige) dyr og personer, vanskelige motstandere byr på større belønninger, men også større farer. Med en spillfigur som fra starten fremstår som faktisk kjøtt og blod, tvinger Crystal Dynamics meg til å være på vakt – hele tiden.

Har jeg oversett noe? Hvor kan jeg finne flere piler til å forsvare meg med en bue? Jeg er skadet, hvor kan jeg finne et stille sted for å pleie sårene? Kartet i spillmenyen gir rask tilgang til tidligere besøkte spillområder, ofte fant jeg meg i den situasjonen at jeg reiste tilbake for å jakte, samle og hvile, før jeg igjen forsøkte å overvinne en hindring i fortellingen.

TOPP 5: Tøffe spacebabes – kun de tøffeste damene redder verden fra romvesener

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

For lite variasjon

Hindringene er ofte et knippe skurker, og de står ofte i veien selv om du skal utføre helt vanlige spilloppgaver; som å hente et verktøy eller jakte på et dyr. Kampsituasjonene er ikke alltid dynamiske, og selv med Lara Crofts mange egenskaper ble kampene noe repeterende mot slutten av den i overkant 10 timer lange historien.

Og ved historiens slutt, stanset også min interesse for spillet i denne omgang. Flerspillersystemet er ikke en integrert del av spillfortellingen, animasjonene her er ikke tilpasset intense kamper mellom spillere, mens en rekke våpen er ubalanserte og gir urettferdige fordeler. Asymmetrisk flerspilling, hvor du kan utfordre andre spilleres rekorder i overlevelse og innsamling på øya, er den delen som bød meg på flest utfordringer – og burde vært tettere integrert i alle delene av spillet.

De trykkende omgivelsene og klaustrofobien, vises godt i grafikken spillet byr på. Maskinvarebegrensningene til Xbox 360 og Playstation 3 legger en demper på detaljnivået, mens PC-versjonen er både troverdig og autentisk – bortsett fra noen hysteriske feil i fysikkmotoren som styrer hestehalen til Croft.

Tomb Raider (2013) er et viktig spill. Lara Croft har tatt reisen fra å bli beundret av noen for sin slagkraftighet og idolisert av andre for sin kropp, til å bli en sårbar spillhelt som er lett å relatere seg til – det å påstå at kvinneroller er vanskelige å selge, motbevises bryskt med dette spillet.

Den gamle Lara Croft er død, lenge leve Lara Croft.

Filmpolitiet testet «Tomb Raider» (2013) på PC, spillet er også tilgjengelig på Xbox 360 og Playstation 3.

LES MER: Gjenoppliver Tomb Raider på filmlerretet, vil lære av Batman

Om SPILLET

Tomb Raider

  • Jon_A_S

    Nå har jeg ikke fått testet dette ennå, men en ting jeg har lest, og som ikke blir nevnt her, er at det nok en gang er masse Quick Time Events, altså cut scenes hvor du må trykke knapper i en viss rekkefølge for å komme igjennom. Hvilken idiot av en utvikler som noengang lot seg overbevise om at dette faktisk utgjorde spilling eller spillbarhet vites ikke, men jeg vet bare at dette gir meg enorm avsmak for spillet før jeg i det hele tatt har testet det. Hva er unge hr. Håkonsens mening om dette, og om QTE generelt?

    • glasstownconfederacy

      Føler for å skyte inn min egen mening, og det er at det slettes ikke er noe galt med QTE. Foretrekker du seriøst bare å se på figuren gjøre ting i mellomsekvenser? Jeg mener, det er en grunn til at Heavy Rain som BARE er QTE, på tross av at det ikke hadde en særlig bedre fortelling enn en hvilken som helst episode av en hvilken som helst teit krimserie, fortsatt er en av denne generasjonens beste spill. Interaktivitet fører til større innlevelse, og dermed mer emosjonelt utbytte fra historien. Når det er sagt, ut ifra de par timene med spillet jeg har tilbrakt, er det sannsynligvis langt mindre av det enn du tror.

      • Jon_A_S

         Vel, personlig synes jeg QTE er en uting, det er ikke gameplay. Det minner om slike «spill» man fikk med på DVD-filmer når den først kom på markedet, der man måtte sitte å trykke på fjernkontrollen for å utløse ting i en filmsekvens. Og får man det ikke til, så man gjerne se hele sekvensen en gang til, og en gang til, og en gang til… Jeg har aldri spilt Heavy Rain, så det kan jeg ikke uttale meg om, og nå kommer jeg neppe til å prøve det heller. 😉 Men jeg kommer nok til å gi Tomb Raider en sjanse uansett…

        • Truls Johnsen

          Du kommer nok til å bli…. litt, skuffet Jon. Forhåpentligvis bare litt. Har selv problemer med å etterhvert svelge QTE, det holder nå liksom, men «nye» Lara var en frisk oppdatering av (gode?) gamle Tomb Raider serien. Jeg liker det så langt, men så er jeg vel innhabil, da jeg ble hektet og fan allerede i 96, første gang jeg møtte Ms Croft… 😉

          • Jon_A_S

             Vel, det er jo litt lovende, da, for jeg har sjøl hengt med siden Ms. Crofts første eventyr, og har vel stort sett vært med på hvert eneste eventyr siden den gang…

  • Det er ikke masse. Det er bittelitt. Stort sett har du stor frihet i dette spillet 

  • Lars Hansen

    Figuren hennes er kanskje ikke like latterlig overdimensjonert og iøyenfallende som før, men jeg vil påstå at de utvilsomt har prøvd å opprettholde oppfatningen av at Lara Croft er en spillbabe.

    • Oddme

      Det må jo være litt likhet. Det skal jo være samme person.

      • Lars Hansen

        For all del, syns bare at påstanden «Den gamle Lara Croft er død» ble litt drøy, da mye av henne fortsatt lever i beste velgående, og da også kroppsfokuset.

  • Dette var en skuffende anmeldelse, spesielt fordi årsaken til Tomb Raiders opprinnelige populæritet på ingen måte handlet om Laras utseende. Hun har bestandig vært vakker, men det har overhode ikke vært hennes utseende som har spilt hovedrollen i den opprinnelige serien.

    Lara er en av mine favorittkarakterer, nettopp fordi hun har vært selvstendig, smart, veltalende, elegant og intelektuell (hun er tross alt arkeolog). Spillenes kjennetegn har bestandig vært utfordringer for hjernen, ikke reaksjonen. Det har hele tiden vært ett eventyrspill fokusert på puzzles og gåter, og det var designet slik at du skulle sette deg fast. Kamper ble brukt svært konservativt, slik at de virkelig skremte deg når de først skjedde. Fiendene var svært få, men tilsvarende fryktinngytende. Tomb Raider har aldri solgt på å gjøre Lara til ett sex-symbol, det er bestandig hennes andre kvaliteter som har gjort henne til heltinne.

    hun er en upper class lady fra England, og mye av mystikken rundt adelen i England har vært en del av karakteren hennes. Hennes akademiske interesse, i tillegg til hennes fysiske egenskaper har på en måte gjort henne til en representant for «nerdenes hevn», hvor kunnskap plutselig var kult.

    Det er Crystal Dynamics som har redusert Lara til en generisk actionfigur uten personlighet og karakter. Nå forsøker de å gi henne nytt liv og nytt innhold… Ett hån mot oss som har vært trofaste fans av serien.

    Jeg ble umåtelig trist når Lara ble levende begravd i Tomb Raider 4, og koste meg veldig med nest siste spillet CORE laget av Tomb Raider, hvor hennes nærmeste venner mimret over livet hennes. Det var tungt å sette punktum for en av spillhistoriens desidert kuleste og beste karakterer og serier. Når CORE gjennopplevde henne (Noe Tomb Raider 4 muliggjorde, fordi du aldri helt fikk bekreftet at hun døde) fungerte det ikke, fordi tok kjangser og utfordret Tomb Raider-konseptet. For min del døde Tomb Raider og Lara for godt i Tomb Raider 4, og 5’eren oppsummerte livet hennes godt selv om det var svært vemodig.

    Det er mulig det nye Tomb Raider-spillet rent teknisk er ett godt spill, men i likhet med det nyeste hitman-spillet er det ett eksempel på ett karakterdrap og en utnyttelse av en kjent franchise som er direkte skammelig. Å kalle dette spillet for Tomb Raider er rett og slett et hån mot de opprinnelige skaperne av Lara og serien. Det har ingenting med Tomb Raider å gjøre, sett bort i fra at hovedpersonen heter det samme, og ser omtrent lik ut.

    Hadde spillet hett «Grave robber» eller noe i den dur hadde jeg ikke hatt noe problem med det. Problemet er at dette ikke er Tomb Raider, skuffende at NRK lar dette passere. Det er ett hån mot oss som er dedikerte Tomb Raider fans… Dette er rett og slett ikke ett Tomb Raider spill bortsett fra i navnet. Dette er noe helt annet.

    • Lars Hansen

      Har sett en del gameplay, og syns det ligner mer på Uncharted (dog ikke i nærheten av samme kvalitet) enn de gamle Tomb Raider-spillene.

  • LarZen

    Husker enda jeg spilte Tomb Raider på Playstation, panikken som oppstod når Tyrannus Rex kom etter deg og uendelige korridorer,spaker og skatter en måtte finne.

    Så når jeg leste at dette nye Tomb Raider spillet ville ha vesentlig større fokus på action så ble jeg veldig skeptisk. Skulle jeg ikke få lov å rote meg bort i uendelig rekke av korridorer å dra i ørten forskjellige spaker lenger? 

    Nei det får jeg vist ikke…… HALLELUJA!  Tomb Raider har aldri vært mer gøy en dette!

    Øya du er på er så spennende og Crystal Dynamics har gjort en ekstremt bra jobb med å gjøre alle krinker å kroker på denne øya spennende. Dette er et spill som viser klart at grafikk ER en viktig bit av et spill. PC versjonen er så vakker å detaljert at en sitter å måper flere ganger underveis.

    Det gjør at innlevelsen blir bare enda høyere, det er også et utmerket 5.1 lydspor igjennom spillet. Noe anmeldere glemmer alt for ofte å nevne. Bra lyd i en film drar opp opplevelsen voldsomt, det samme gjør det i spill. Så hvorfor blir aldri dette nevnt i spill anmeldelser?

    Et av dem bedre spillene jeg har spilt på lang tid og det beste Tomb Raider spillet til dags dato (om en ser bort ifra nostalgi trippen).

    10/10

    • aqua00

       5,1 lydspor toppa det hele for meg, med rå grafikk og utrolig bra lyd = for en opplevelse! Har desverre ikke opplevd så bra spill på lenge, så jeg ble ganske fort ferdig, fordi spendingen økte for hver gang!

  • kjell elvis

    Eneste jeg savner med dette spillet er mer fokus på høydeskrekk… synes det har blitt litt for enkelt og likegyldig i forhold til eneren. Just Cause 2 synes jeg fiksa det bra med grapple hook’en.  Ellers er det et knallspill uten like!

  • Jeg gadd aldri å bry meg noe særlig om Tomb Raider da spillet ble annonsert. Men i løpet av de siste par ukene har jeg fått opp øynene for det. Må gå annskaffes virker det som.

  • Tim_T

    Har Lara Croft gjort ein Travolta?
    Nesten så ein blir bekymra for at Scientologane har ein finger med i spelet.

  • forandringen fra en uskyldig til en expert rambo killer-dame er for rask og brå, spillet har ikke så mye fokus på HENNE som reklamene og promoteringen får oss til å tro. de fleste filmscener skulle vært dedikert til fokus på henne i smerte, sorg, og vansker.

  • ilsejacobsen

    Når lara slåss med russeren på bakken så skal hun tvinge pistolen opp og skyte han i fjeset, men neida, det er en scene som er utrolig vanskelig og kommer ikke forbi. Har noen tips ????? Det er denne scenen etter hun har fått tak i pistolen hans http://www.youtube.com/watch?v=liO02zvLtgQ