Det kan være vanskelig å spotte de gode tv-seriene med kvinnelige hovedroller nå som Girls-tåka har lagt seg som et tjukt teppe over bevisstheten vår. Det vil ikke dermed si at de ikke finnes der ute, eller at de ikke er verdt å bruke tid på.

Bli bedre kjent med tre damer vi har ekstra sansen for akkurat nå: En transkjønnet leiemorder, en 16-åring på 100 kilo, og en irriterende, men høyst elskbar idealist.

Mia – Hit and miss

Maria: Denne mørke og såre dramaserien handler om den transkjønnede leiemorderen Mia, ei dame med baller – bokstavelig talt, som oppdager at hun har en ni år gammel sønn med en tilhørende søskenflokk på den engelske landsbygda. Sønnen er resultatet av et forhold fra fortida som mann, og det er naturligvis med blandede følelser at Mia tar på seg morsrollen når da mora deres dør.

Serien er treg, lavmælt, og vakkert skutt. Det går lang tid mellom hver gang man ser slike bilder i tv-serier. Det fokuseres naturligvis også mye på Mias kropp og utseende, og Chloë Sevigny viser henne frem med mot og avsky. Det gjør vondt å se henne stå foran speilet mens hun betrakter sin nakne kropp med pupper, penis og en lang Pinocchio-nese i plast på nesen, før hun bryter sammen i gråt på senga.

Mia i «Hit and Miss». (Foto: Fremantlemedia)
Mia i «Hit and Miss». (Foto: Fremantlemedia)

Mia er ei vanskelig dame å få tak på – hun er så mange ting. Intelligent og uforutsigbar, full av omsorg, lidenskap, og sinne. Kaoset inni henne river i tykke rustningen av pudder og parfyme.

Sevigny er perfekt for rollen, både på grunn det androgyne vesenet hennes og den dirrende tilstedeværelsen hun har når hun spiller kvinner som konstant slåss og kjemper med følelsene sine.

Anmeldelse: Big Love, sesong 3: – Grunnlaget for en skikkelig god serie er der, men…

Serien har også en rekke spenningsmomenter som drar deg gjennom episodene. Gården som søskenflokken bor på eies av en tyrannisk drittsekk som fra før av har en klam hånd rundt Riley, den eldste jenta i huset. Mia innleder et forhold med en mann, og de trekkes stadig sterkere mot hverandre uten at de helt har noen klar plan på hvordan dette begjæret skal få utfolde seg seksuelt.

Serieskaper Paul Abbott bør få Emmys, BAFTAer og hva det måtte være for hans evne til å sette sammen dramaserier basert på fattige familier med rævva livssituasjoner. Abbot er også skaperen av Shameless, den mørke og humoristiske serien om Gallagher-familiens opp-og nedturer, som er laget i både en britisk og amerikansk versjon.

  • Hit and miss er tilgjengelig hos HBO Nordic
Rae Earl – My Mad Fat Diary

Maria: Se for deg følgende: Ei mørkhåra jente på 16 år sitter ved bassengkanten og tviholder på en bunke platecover. Hun er DJ på en fest ved et innendørs luksuriøst basseng i kjelleren til hennes venners godt bemidla foreldre.

Den 16 år gamle jenta veier 100 kg og har på seg en mørk blå badedrakt. Venninna hennes kommer svømmende bort til henne, støtter seg til bassengkanten og ber henne hoppe uti sammen med dem. Etter mye overtalelse tar den 16 år gamle jenta motet til seg og reiser seg opp fra stolen for å kle av seg slåbroken som hittil har dekket over den blå badedrakten. Hun ser rundt seg i alle retninger for å forsikre seg om at vennene har oppmersomheten retta et annet sted. Hun kler av seg slåbroken.

Rae i «My Mad Fat Teenage Diary». (Foto: E4)
Rae i «My Mad Fat Teenage Diary». (Foto: E4)

Øynene hennes jager fra side til side for å nok en gang se om noen av vennene hennes ser hennes vei. Hun går målrettet mot en liten vannsklie som står tre meter over bakken. Hun setter seg i sklia. Ingen har sett hennes vei enda. Hun skyver løs og lar rumpa slippet taket i avsatsen, sklir halvveis ned i sklia før en høy hvinende lyd trekker alles oppmerksomhet mot vannsklia.

– Å herregud, sier jenta som overtalte henne til å komme i bassenget.

Den 16 år gamle jenta sitter bom fast i sklia. Hun skrekkslagent opp på de seks ungdommene i bassenget, som nå er frosset fast i vannet.

Det er øyeblikk som dette som gjør at «My Mad Fat Diary» er en tv-serie som vil gi deg et mer sympatisk blikk på ungdomslivet enn du noensinne har hatt før.

Anmeldelse: Girls, sesong 2: – Velskrevet, morsom og flau

Den 16 år gamle jenta heter Rae, og hun har akkurat kommet tilbake til hverdagen etter å ha tilbrakt fire måneder på psykiatrisk instusjon. Far er borte, mora hennes bruker tida si på sin eksotiske elsker, og Rae må finne en måte overleve på. Med mot og mørk humor gjør Rae denne serien til noe annet enn en trasig saga om lav selvtillit og sjølskading.

Hun raljerer ustoppelig om gutter, sex, og kropp, og balanserer den store kjeften sine med å samtidig vise frem sine såreste sider. Hun er heldigvis ikke en ensarta figur, for hun er hverken mobbeoffer eller high-school-dronning, men hun er det som for meg virker som en helt vanlig tenåring med litt skrudde fantasier og et ganske anstrengt forhold til kroppen sin.

  • My Mad Fat Diary er tilgjengelig på DVD.
Amy Jellicoe – Enlightened

Andreas: Det er lite som er så irriterande som pappfigurar av kvinner på film eller tv. Hore eller madonna, jomfru i nød eller konstantmacho – det er då ytterst få som faktisk er éin ting? Ei heller treng det vere eit mål at dei skal vere ufeilbarlege. For visst pokker kan Amy Jellicoe vere irriterande, men det er då vitterlegen dei aller fleste menneske i røynda òg.

I Enlightened speler Laura Dern rolla som Amy – ein mellomleiar i eit medisinsk konsern. I løpet av seriens første fem minutter får ho nervøst samanbrot, gjennomgår new age-behandling på eit behandlingssenter, og kjem att til kvardagen som ei idealistisk sjel i den hardbarka pengevalsen. Ei passiv-aggressiv, smått narsissistisk sjel som på eit eller anna plan mest ynskjer å gjere gode ting.

Er det ein komedie? Tja, det er ingenting her som kan fungere med latterspor i bakgrunnen. Er det eit drama? Nei, figurane er for bittersøte og rare. Er det perfekt? Langt derifrå.

Opningsscena i første sesong av «Enlightened». (Foto: HBO)
Opningsscena i første sesong av «Enlightened». (Foto: HBO)

Som venskap flest, Enlightened fungerar best når du gir den litt tid. Onde tunger vil kanskje hevde at serien eigentleg ikkje startar før andre sesong, men niande episode i første sesong står fram som ein nesten pinleg poetisk halvtime i tv-historia.

Her følgjer me Amys mor, Helen – som òg er Laura Derns mor, Diane Ladd – ein heil episode i hennar daglege gjeremål. Lite action, lite av seriens hovudperson, men mykje deileg dveling. Eit vakkert, visuelt brev til kvinner med for få hyllemeter til all nipsen sin.

Anmeldelse: Nashville, sesong 1: – Velskrevet dramaserie som det er verdt å følge med på!

Emily Nussbaum i The New Yorker har lagt fram teorien om at Amy er ein av mange eksempel på ein ny type kvinner i tv – The Hummingbird (kolibrien). Ein «missing link» mellom heltinne og femininitet, som slår vingene så raskt dei kan for å halde seg svevande, som aldri kan la ting vere. Nussbaum er inne på noko, om teorien endå er litt uraffinert, og ingen som speler denne rolla på TV som Laura Dern, noko ho fekk bevist med ein velfortent Golden Globe i fjor.

I desse dagar arbeider manusforfatter Mike White – du veit, han kleine bleikfisen i School of Rock – hardt for å få til ein tredje sesong av sitt hjartebarn. Siste episode av andre sesong gjekk denne veka, og dei har framleis ikkje fått klarsignal for å spele inn meir.

Eg vil ha meir Amy. Eg vil ha meir Helen. Eg vil ha meir Enlightened. Og meir av augneblinkar som denne:

  • Enlightened kan du se hos HBO Nordic
  • bjrnw

    Heter hun Maria eller Mia?

    • bjrnw

      AHA! Litt treg, tydeligvis. 
      Maria: = Maria som skriver om Mia.  🙂

  • Jeg hadde planer om å se Hit and Miss da jeg fikk meg konto hos HBO Nordic, men siden hele tjenesten var så dårlig gadd jeg ikke se noe anna enn korte episoder hvor jeg kunne irritere meg minst mulig. Men den skal sees en gang!
    Enlightened prøvde jeg å se på, men kom ikke lenger enn til femte episode eller noe før jeg ble lei. Til tider var jeg usikker på om serien var kjip eller om den rett og slett var genial, men jeg falt på kjip. Og for en irriterende hovedfigur som jeg ikke fikk noe særlig sympati for i det hele tatt. Jeg er absolutt ikke kravstor når det kommer til serier, men den var bare ikke min greie.

    Jeg lurer på… Hit and Miss er jo relativt ny, men hvorfor skriver dere om Enlightened først nå, så lang tid etter at den starta?

    • Hei Pia! Jeg er faktisk litt enig med Enlightened, det tar veldig lang tid før Amy får et konkret mål eller noe som gjør at serien får et litt strammere plot, men det kommer, og da tror jeg du kommer til å være fornøyd med at du hang med så langt. Amy har irritert meg også, makan til naiv og fjern dame altså, men jeg har blitt veldig glad i henne likevel. Hun blir litt som den irriterende venninna di som alltid har et eller annet prosjekt hun vil ha gjennomført, også skjer det aldri noe. Amy er i hvert fall handlekraftig.  Mora hennes er også ei dame som trenger litt tid før hun gjør inntrykk….

      Grunnen til at vi skriver om Enlightened først nå er at vi er litt….ehm, trege. Og fordi det tok litt tid før jeg har oppdaga at HBO nordic ikke er SÅ ille. Veldig knotete satt opp med episodene og en del bugs, men ser for meg at dette er ting som de må fikse ellers kommer de ikke til å sitte igjen med særlig mange kunder. 

      • Ja, det kan nok hende at det tar litt tid å komme inn i serien, men det er så utrolig mange andre bra serier å få med seg, så det er begrensa med hvor mye tid jeg gidder å gi en serie før jeg har bestemt meg for om jeg vil fortsette å se på den eller ikke :p

        Jeg ga HBO Nordic to måneder, men jeg ble så utrolig frustrert over at alt bare hakka og jeg måtte kontakte kundeservice hele tida for å gi beskjed om videoer som stoppa helt opp og som (når de først funka) bare lagga noe så inni granskauen. Det er jo litt synd når videoene fungerer bra hvis du ser det ulovlig, men dårlig hvis du ser de lovlig.

    • Trur ikkje du er åleine om Enlightened, det tok tid før eg fatta interesse sjølv. Sesong 2 er meir handlingsretta enn den første, men eg veit mange som ikkje liker den heller. Klassisk anten eller-serie utan at eg vil seie at den eine eller den andre er feil (men igjen, eg vil gjerne ha meir!). Men, kan eg oppfordre deg til å sjå fram til episode 9, så må du gjerne slakte smaken min etterpå 🙂

      • Fram til episode 9? Ja, jo, det er jo ikke så galt. Skal prøve på det 😉

  • Synd Enlightened antagelig er ferdig etter sesong 2, da plottet fikk en avslutning og seertallene ikke har vært så mye å skryte av.
    Likevel er det fortsatt mye de kan spille på for å lage en ny sesong, så jeg håper serien får en sesong til.

  • Hallo! her er det noen som ikke har gjort ordentlig research! Rae setter seg ikke fast i sklia, bildet fryser, for så å gå tilbake til terapauttimen som episoden starter med. Man skal tro at hun sitter fast og at det er derfor alle reagerer, men grunnen til at alle reagerer er fordi at bena hennes er full av arr etter hun har kutta seg. 

    • Er det? Kan ikke huske at de fokuserte noe særlig på bena hennes i scenen? Etterpå sier hun jo til en av gutta noe sånt som «kan ikke du komme bort hit og hjelpe meg å få den feite ræva mi ut av sklia» også tar han tak i foten hennes og drar henne ut? Hvis scenen egentlig handler om bena hennes har jeg i så fall misforstått fullstendig…