Det er langt mellom gode samarbeidsspill som legger like mye vekt på å spille med venner i sofaen eller mot fremmede over internett. Mest av alt er det rart, ettersom ett av spillmediets definerende egenskaper er nettopp samarbeid  – det sosiale aspektet ved en spillopplevelse er helt unikt blant moderne underholdning.

Monaco: What’s Yours Is Mine forteller historien om en gjeng brokete småkriminelle som skal gjennomføre det perfekte ranet. Hvordan det hele utspiller seg er helt opp til deg og dine medspillere.

Opptil fire spillere kan velge hver sin figur fra et galleri på åtte. Hver figur har en unik egenskap som kan hjelpe gruppen å trenge dypt inn i sikkerhetstunge banker og kasinoer, eller å flykte fra tungt bevoktede hoteller og fengsler. Kombinasjonen av figurer du tar med deg inn i et oppdrag vil være avgjørende for hvordan du kommer deg i mål.

«The Locksmith» får opp låste dører i en fei, «The Lookout» har alltid oversikt over vakter, hunder og andre fiender, «The Pickpocket» er en uteligger med en ape som stjeler alle mynter de ser, «The Cleaner» svimeslår alle som ikke følger med, «The Mole» kan slå seg gjennom vegger, «The Gentleman» er så velkledd at han kan skli inn i alle forsamlinger, «The Hacker» planter raskt virus inn i datamaskiner og stikkontakter, mens «The Redhead» har en dødelig sjarm som påvirker alle omkring henne.

Grafikken er retroinspirert, og historien forteller mellom oppdragene ved hjelp av sjarmerende mellomsekvenser. (Foto: Pocketwatch Games)
Grafikken er retroinspirert, og historien forteller mellom oppdragene ved hjelp av sjarmerende mellomsekvenser. (Foto: Pocketwatch Games)

SPILLANMELDELSER: Disse har fått terningkast 6

Følelsen av å overvinne umulige hindre

Omkring på brettene, som vises i fugleperspektiv, ikke ulikt de gamle GTA-spillene, er det også gjemt våpen, verktøy, kostymer og andre hjelpemidler.

Friheten du har til å velge din stil, og din måte å fullføre brettene på, gjør variasjonen enorm. Spiller du alene er det vanskelig, har du med en venn kan dere samarbeide tett, eller kanskje du har med tre fremmede fra nett.

I det siste tilfellet blir dere tvunget til å samarbeide, for all spilling foregår nemlig på samme skjerm. Monaco tar ikke i bruk en klassisk delt skjerm, derfor må alle også gå inn og ut de samme hoveddørene, og opp eller ned de samme trappene. Det kan være irriterende, spesielt om du har med en sosekopp som kjører sitt eget løp, men samtidig tvinger det frem en forståelse og et samarbeid, for vanskelighetsgraden går etter en stund i taket. Uten godt samarbeid vil du ikke klare å beseire dette spillet.

De grunnleggende kontrollene i Monaco er så enkle at de aller fleste vil forstå hvordan spillet fungerer på få minutter. Med WASD-tastene, eller spaken på en spillkontroller, beveger du deg omkring. Med et tastetrykk bruker du verktøyet eller våpenet du har i hendene, og med en annen knapp får du opp informasjon som helse og ammunisjon.

Denne enkelheten gjør også at alle kan oppleve de virkelig underholdende øyeblikkene, de øyeblikkene hvor du i endeløs spenning sniker deg rundt et hjørne for å tømme lommene til nærmeste riking, de øyeblikkene hvor alarmen plutselig overrasker deg fordi du glemte å deaktivere innbruddsalarmen, de øyeblikkene hvor du akkurat i tide klarer å kaste deg inn i fluktbilen og unslippe hordene av væpnede vakter bak deg.

Og den følelsen, av å overvinne tross umulige odds, formidler Monaco på en måte kun de aller beste spillene kan.

Etter å ha brukt timer på å terpe, forsøke, samle, stjele, gjerne flere ganger fordi vaktene overvelder deg og kompanjongene dine på en-to-tre, så er følelsen av å fullføre et brett ubeskrivelig god. Jane McGonigals forklarte begrepet «epic win» under et TED-foredrag i februar 2010 på en bedre måte enn jeg selv kan formulere: «An outcome that is so extraordinarily positive you had no idea it was even possible until you achieved it … it was almost beyond the threshold of imagination and when you get there you are shocked to discover what you are truly capable of.»

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

DEBATT: Hva betyr et terningkast?

Overgår etablerte spillutviklere

Da spillet vant en pris under Independent Game Festival i 2010 var det kun primusmotor Andy Schatz som arbeidet med Monaco. I de tre årene som har gått har antallet utviklere økt, men selv med en stor stab og god tid, er ikke dette indiespillet perfekt. Vaktene har for kort hukommelse, slik at de ofte går tilbake til sin opprinnelige post, selv om flere vegger i bygningene er sprengt bort, uten å legge merke til ødeleggelsene. Muldvarpen er også tidvis litt en for kraftig figur, for mens noen viktige skatter er bygd inn i inntrengersikre hvelv, er det ofte mulig å lage lange tunneler og fullføre brettene på rekordtid.

Det siste problemet dominerer ikke mye av opplevelsen, etter hvert som timene flyr av gårde. For du må etter de innledende rundene også samle inn alle mynter på hvert brettene for å låse opp nye brett. Dermed gir spillet insentiv til å gå tilbake og fullføre tidligere oppdrag.

Strategisk dybde, referanser til både film- og spillhistorie, adrenalin, samarbeid, og knivskarp konkurranse mellom sofaspillere, gjør Monaco: What’s Yours Is Mine til et indiespill som overgår den etablerte spillbransjen.

En for alle, alle for en; alle pengene skal stjeles, alle kunstverk skal selges og hele laget av forbrytere skal ut med livet i behold.

«Monaco: What’s Yours Is Mine» er tilgjengelig til PC via blant annet Steam-plattformen og koster rett under 115 kroner (uten DRM-beskyttelse). Spillet kommer til Xbox 360 i løpet av 2013, og senere til Mac.

Om SPILLET

Monaco: What's Yours Is Mine
  • Monaco: What's Yours Is Mine
  • Slippdato: 24.04.2013
  • Utgiver: Pocketwatch Games
  • Plattformer: Mac, PC, Xbox 360
  • Sjanger: Eventyr, Krim

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.