Utrolig, men sant – i hvert fall nesten. Pain & Gain forteller historien om en gjeng bodybuildere som prøver å ta snarveien til den amerikanske drømmen ved å stjele fra de som har mer enn dem. Det går selvfølgelig skeis og ender opp som en vill beretning om kidnapping, penger og drap.
Filmen er basert på en serie nyhetsartikler fra Miami New Times på 90-tallet om bodybuilderbanden som forsøkte å robbe rikinger for penger, men manusforfatterne har tatt seg noen friheter for å gjøre historien enda mer utrolig en den virkelig var.
Actionkomedien har sine høydepunkter og fikk meg til å flire godt flere ganger, men filmen hadde hatt godt av en ny runde i klipperommet – for som så ofte skjer når Michael Bay har regi, så ble det litt for mye av det gode også denne gangen.
Anmeldelse: Ted med Mark Wahlberg – Det morsomste jeg har sett på lenge!
Latterlige rollefigurer
Mark Wahlberg spiller Daniel Lugo, personlig trener ved Sun Gym i Miami. Sammen med Dwayne Johnson i rollen som den tidligere kokainavhengige og nyfrelste Paul Doyle, og Anthony Mackie som Adrian Doorbal, en mann med peniskomplekser og sansen for store damer, legger Lugo en plan om å bortføre rikingen Victor Kershaw, for å tvinge ham til å gi fra seg formuen sin.
Lugo, Doyle og Doorbal er muskelmenn som fremstår som parodier på bodybuildere som ikke er fullt så smarte, og Dwayne Johnsons rollefigur Doyle er spesielt latterlig, ettersom han er en enkel og svært naiv sjel i en stor og muskuløs kropp.
Johnson og resten av gjengen er morsomme, for all del, men rollefigurene er overhode ikke troverdige, noe som er merkelig ettersom de tross alt er basert på virkelige personer.
I’ve watched a lot of movies Paul, I know what I’m doing. – Daniel Lugo
Treg og kaotisk på samme tid
Regissør Michael Bay har skapt et fargespekka Miami badet i sol med fargetoner som kan minne om de vi finner i CSI: Miami.
Og han tar 90-tallet på kornet i Pain & Gain med treningstøy tatt rett ut av Jane Fondas treningsvideoer på 90-tallet, i likhet med mottoet hennes filmen har hentet tittelen fra.
No pain, no gain!
Pain & Gain er velpolert og flott, men som for å kompensere for at dette er Michael Bays billigste film siden Bad Boys i 1995, er det mye som skjer i løpet av de drøye to timene filmen varer, og på grunn av en dårlig dramaturgisk oppbygning blir filmen litt treg.
I ettertid fant jeg ut at noen av actionsekvensene i filmen aldri har skjedd i den virkelige historien, men kun er oppspinn fra manusforfatternes side for å gjøre handlingen enda sprøere, og disse scenene kunne med fordel ha vært klippet bort. Da hadde historien blitt mer spisset og vi hadde i samme slengen blitt kvitt noen av filmens mindre troverdige scener.
At Michael Bay har valgt å ha fortellerstemmer fra nesten alle figurene er et annet eksempel på for mye av det gode. Det er helt i orden at filmen åpner med fortellerstemmen til Mark Wahlberg for eksempel, og en del av det som foregår oppe i hodet til Paul Doyle er riktignok ganske så morsomt, men utenom dette ble det hele til en eneste stor kakofoni av forskjellige fortellerstemmer.
Underholdende for deg som vil ha mye av alt
Når det er sagt så er Pain & Gain en relativt underholdende film, og er du opptatt av trening og kropp er det nok mye du både kan kjenne deg igjen i, men også le av i denne filmen.
Mark Wahlberg og Dwayne Johnson er en artig kombo, og hvis du har sansen for Michael Bays filosofi om at jo mer av alt jo bedre er det, så kommer du til å kose deg med Pain & Gain.
