Jeg har sett mange filmer som The Conjuring. Demonutdrivelser har vært godt filmstoff i hundre år. Dette siste tilskuddet er verken bedre eller dårligere enn de fleste andre.

Her er det mange skumle bilder, gufne stemninger og skremmende øyeblikk. Jeg skal til og med innrømme at jeg skvatt flere ganger.

Men jeg vet hva som kommer, jeg har sett dette før. Mye av filmens innhold føles som gjentagelser, men det er i det minste dyktig utført!

Lily Taylor og Joey King ser noe skummelt i The Conjuring (Foto: Warner Bros./SF Norge AS).
Lily Taylor og Joey King ser noe skummelt i The Conjuring (Foto: Warner Bros./SF Norge AS).

LES: Anmeldelsen av Sinister

Gammeldags skrekk

Filmen skal være basert på en sann historie fra 1971. Familien Perron flytter inn i et hus de har kjøpt på auksjon.

Men snart begynner det å skje mystiske ting som gjør at Carolyn (Lily Taylor) tar kontakt med ekteparet Ed og Lorraine Warren (Patrick Wilson og Vera Farmiga).

De er nemlig eksperter på paranormale fenomener, og tar med seg et team til huset for å finne ut hva som skjer. Og da sier jeg ikke mer om det!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Ron Livingston sjekker kjelleren i The Conjuring (Foto: Warner Bros./SF Norge AS).
Ron Livingston sjekker kjelleren i The Conjuring (Foto: Warner Bros./SF Norge AS).

Til tross for min tilbakeholdenhent, er det ingen ekstreme overraskelser i måten historien utvikler seg på. Det starter i det små og eskalerer jevnt og trutt i omfang.

Regissør James Wan ser ut til å ha laget filmen på gammeldags vis. Litt dunkel lyssetting, skummel musikk, noen velplasserte lydeffekter og korte glimt av noe fælt er ofte den beste oppskriften på skrekk.

Carolyn (Lily Taylor) mottar en hjelpende hånd i The Conjuring (Foto: Warner Bros./SF Norge AS).
Carolyn (Lily Taylor) mottar en hjelpende hånd i The Conjuring (Foto: Warner Bros./SF Norge AS).

Her er det lite av åpenbar datagrafikk, og mest praktiske effekter. Det sørger for at The Conjuring har en skikkelig guffen atmosfære.

Varierende skuespill

Jeg kunne godt tenkt meg en mer interessant skuespiller enn Patrick Wilson i den ene hovedrollen. Heldigvis spiller han mot dyktige Vera Farmiga.

Lily Taylor og Ron Livingston spiller troverdige 70-talls-foreldre under enormt press, men deres fem unge jenter spilles med varierende kvalitet, der den som regel har forbindelse med skuespillernes synkende alder.

Patrick Wilson og Vera Farmiga oppdager noe djevelsk i The Conjuring (Foto: Warner Bros./SF Norge AS).
Patrick Wilson og Vera Farmiga oppdager noe djevelsk i The Conjuring (Foto: Warner Bros./SF Norge AS).

LES: Topp 5: Eksorsisme

Jeg skal ikke avsløre hvordan det ender, men stiller meg litt tvilende til reaksjonsmønstrene til enkelte, sett i lys av det de har opplevd. Særlig ettersom filmen påstår å være basert på en sann historie.

Ekteparet Warren har eksistert i virkeligheten, og skal også ha vært involvert i hendelsene skildret i filmen The Amityville Horror fra 1979.

Så er dette troverdig? Jeg har mine sterke tvil, men jeg har samtidig litt lyst til at det skal være sant.

Om FILMEN

The Conjuring
  • The Conjuring
  • Slippdato: 16.08.2013
  • Regi: James Wan
  • Utgiver: SF Norge
  • Sjanger: Skrekk

  • Neo

    Har gledet meg til denne lenge! Kommer alt for få gode skrekkfilmer 🙂

    Vurderer å droppe på kino riktignok. Å se en slik film er best i hjemmekinoen, hvor man slipper hylende og fnisende fjortisser på bakerste rad, mobiltelefoner og rasling i godteposene.

    • JackDaniels1001

      Fjortisser som ikke forstår at de er på kino, rasling i godteposer samt mobiltelefoner er en uting som har ødelagt kinogåinga mi for bestandig. Aldri mer! Ikke med de prisene. En film i premierehelgen kan koste 150 kr! Galskap! Skal man ikke engang få nyte det så kan man like godt vente til den kommer ut på Blu-ray og nyte den på hjemmekinoen!

      • Iris

        Jeg blir stadig mer irritert over bråk på kino, og prøver å unngå kino i «prime time». Men det skal sies at det ikke bare er tenåringer som bråker. Jeg synes i stadig større grad at voksne mennesker også prater høylytt, rasler med poser og/eller glemmer å slå av lyden på telefonene sine.

        Sist jeg så en mer «voksen» film, satt jeg ved siden av et godt voksent par som kommenterte seg igjennom hele filmen, og kvinnen nynnet høylytt med til melodier hun ikke kunne i stemningsfulle scener uten dialog. Flott at de koste seg, men jeg ble litt lei meg for å ha brukt 120 kroner på en film jeg ikke fikk anledning til å leve meg inn i.

        • Neo

          Nøyaktig slik jeg føler dagens kinoturer er.

          Drøyer alltid lenge med å se filmer, det å gå på de når de er helt nye har jeg helt sluttet med.

          Nå er dog ikke jeg redd for å si ifra, men det kommer helt an på personene. En full og fjern gjeng på 15 stk er ikke alltid like lett å si ifra til, mens disse pratsomme damene som tror de er på et symøte bruker å tie stille når man spør pent, men IKKE alltid.

          Det er som om respekt for andre er fullstendig borte hos enkelte. Man ødelegger ikke bare for en eller to, men de fleste andre som har betalt en god sum for å kose seg.

          • Marius Riis Haugan

            Tror mange av disse folka er så opptatt i egne tankekjør at de såvidt forstår det eksisterer andre mennesker i salen.

            Rastløshet og nervøsitet ødelegger også muligheten de selv har til å leve seg inn i film, siden alt skal kommenteres – da de til og med på kino blir redd for «pinlig stillhet».

            Hva skjedde med å bare holde kjeft og leve i øyeblikket?

            Fantastisk fascinerende, merkelig og jævlig irriterende.

            Kino-vakter ville kanskje vært en ålreit løsning, inntil videre.

      • EjS.

        Å se en film på kino handler like mye om å komme seg ut blant folk, altså det motsatte av å sitte alene foran PC’en å klage over hvor fryktelig samfunnet er på diverse diskusjonsforum. Ring en venn og gå på kino, så tar dere en øl etterpå og diskuterer filmen!

      • Mie Stormo

        Helt enig og ikke snakk om voksene som alltid skal sparke og dytte i setet. Knasking med nøtter og poppkorn. Vi voksene er ikke så uskyldige vi heller. Allerede sett filmen en del ganger hjemme i stua og koser meg grymt.

  • omnimog

    Ganske enig med anmelder, utenom at jeg helt forstår den tilsynelatende konsensusen blant kritikere om innsatsen til Patrick Wilson. Uansett; dette er klassisk uhygge på sitt beste! Blant vestlige grøssere etter 2000 så setter jeg den omtrent likt med The Innkeepers og The House of The Devil, uten sammenligning forøvrig.

  • Ragna Søberg

    Er enig med anmelder når det kommer til mangel av originalitet på story. Har også en rar lyst til at det skal være sant! Syns Wan spiller på alle de riktige strengene for å lage en skikkelig uhyggelig stemning! Sjekk reaksjonene på nattkinoen10. august som SF Norge og Oslo Kino lagde:

    http://www.sf-film.no/sf-tv/?article=1117409

  • Halvard Henry Bergum

    Ikke akkurat en dårlig film der Vera Farmiga ( Bates Motel ) leverer, samme gjelder Lily Taylor. Kidsa er som så og Patrick Wilson er ingen god skuespiller. Beklager å måtte si det, personlig er dette en light versjon til Exorcisten fra 1973 men filmen leverer og det er jaggu bra. Spenningen er til å ta på! Terningkast 5 🙂

  • Iris

    Hadde lyst til å få med meg denne under filmfestivalen i Edinburgh, men rakk det dessverre ikke. I ettertid er jeg egentlig litt glad for det, for skrekkfilmer på kino (når de faktisk er skumle) er FORFERDELIG! Jeg må helst ha pute og muteknapp tilgjengelig når jeg ser på sånt 😛

  • niko80

    Denne filmen synes jeg rett og slett fortjener et øye til på terningkastet. Selv savnet jeg ingen verdens ting i denne skrekkfilmen, og ‘skrekk’ er helt klart den sjangeren jeg synes det er aller lettest å kritisere.

    Herlig film og lyd. Denne filmen var skummel og sniker seg inn blant topp 5 skrekkfilmer jeg noensinne har hatt gleden av å se.

    • elle81

      veldig enig med deg!

    • Vidar Vaggen Olsen

      Enig! Ikke akkurat en original historie, men så sinnsykt bra gjennomført! Cinematografien er rett og slett utsøkt. Dynamikken er nesten perfekt, med sårt etterlengtete comic reliefs så man rekker å stabilisere adrenalinnivået.

      Eneste ankepunkt jeg har er at tredjeakten tar litt vel mye av, og jeg blir litt mett og ikke så redd lengre. Stemnigen er mye mer effektiv i de to første tredelene. De hendene som kommer ut av skapet og klapper er pur terror!

      Terningkast 5 fra meg.

  • elle81

    Er ganske uenig med birger vestmo her. Syns dette var en helt klart over gjennomsnitlig bra skrekkfilm og bra skuespill generelt. Vanvittig skummel!