Aller først: Ja, tittelen høyrest mest ut som ei spalte i vekeblad som Allers eller Familien, men det er slikt som skjer når me forsøker å samle nokre av dei biografiske filmane under éi og same fane.

I anledning Michael Douglas flotte rolle som den legendariske pianospelaren Liberace i Mitt liv med Liberace, har me samla nokre av dei beste kjærleiksforteljingane inspirert av verkelege historier. Me skriv «inspirert av» i same ånd som vekeblada, her er det vel pynta litt på for dramatikkens del her og der.

Lista var lang, og det var mange som nesten kom med. Deriblant Control, Milk og ei rekkje andre filmar. Strengt talt, så ser det ut til at kjærleiken er populær når ein velgjer historier om interessante liv.

Monster.(Foto: Scanbox)
Monster.(Foto: Scanbox)

Monster (2003)

Andreas: Sett bort frå Charlize Therons fantastiske fysiske forvandling, og det morbide temaet om massemord «for ei god sak», er det ei djupt vedhengande historie om kjærleik og håpet om kjærleik i filmen Monster

Den prostituerte Aileen Wuornos drep ein mann i sjølvforsvar, og tek pengane hennar. Raskt finn ho ut at dette er ein «enkel» måte å tene større pengar på. Ho møter Selby Wall (Christina Ricci), ei ung, naiv jente, og dei to finn raskt ein slags form for kjærleik saman – med eit merkeleg håp om eit normalt liv ein gong i framtida.

– Aileen: «Love conquers all.» «Every cloud has a silver lining.» «Faith can move mountains.» «Love will always find a way.» «Everything happens for a reason.» «Where there is life, there is hope.» Oh, well… They gotta tell you somethin’!

Aileen vert aldri direkte ond i denne samanhengen, ho er eit resultat av fortida si. Ho kan ikkje unnskuldast, men det er lett å sjå kvifor ho blir som ho blir.

Filmen vert nesten ei historie om eit par som set opp ein improvisert såpeopera for å forsøke å danne ein fasade mot verda, og for kvarandre. Det er berre synd at motivasjonen om eit betre liv fører til mord.

Pia Tjelta: Topp 3: Fysiske forvandlinger på film


Bonnie and Clyde fra 1967.
Bonnie and Clyde fra 1967.

Bonnie and Clyde (1967)

Rune: Historien om Bonnie Elizabeth Parker og Clyde Chestnut Barrow trengte ikke en Hollywood-film for å bli kjent. Allerede mens de to var på flukt fra lovens lange arm på starten av 30-tallet spredde ryktet om de to som ild i tørt gress via amerikanske tabloidaviser.

Skildringene av deres liv lå langt i fra den harde virkeligheten. En rekke bilder som ble funnet i forlatte gjemmesteder ble publisert, og det tok ikke lang tid før det amerikanske folket hadde skapt seg et bilde og en forestilling om livet til de to.

Historien om hvordan deres kjærlighet kom til er også krydret med en rekke Hollywood-ingredienser. Barrow skal ha stoppet innom en venninne, samtidig stod Parker på kjøkkenet i samme hus for å lage kakao. Da de møttes falt de hodestups for hverandre, historikere flest mener det var forelskelsen som overbeviste Bonnie til å følge Clyde på en vill bølge av ran, drap og andre kriminelle aktiviteter.

I 1934 ble de to tatt i et bakholdsangrep og skutt nord i delstaten Louisiana. En gruppe på seks politimenn gjemte seg i noen busker langs en øde landevei på morgenen den 23. mai og var klare til å gi opp en flere måneder lang jakt på de to ettersøkte rømlingene, men plutselig kommer Barrow og Parker kjørende.

En lastebil ble plassert i veien for å distrahere de to, og ved første anledning fyrte de seks politimennene av omkring 130 skudd og gjorde slutt på eventyret til Bonnie og Clyde.

Tre filmer har blitt laget for å fortelle historien om det ville livet til, og den sterke kjærligheten mellom, Bonnie og Clyde. Best av dem alle er Arthur Penns versjon fra 1967 med Warren Beatty og Faye Dunaway i hovedrollene. Filmen slutter like tragisk som virkelighetens Bonnie og Clyde, men gir også en smak på galskapen i forelskelsens storm.

Les også: Topp 5: Gangsterfilmer


Richard Burton og Liz Taylor i Cleopatra. (Foto: 20th Century Fox)
Richard Burton og Liz Taylor i Cleopatra. (Foto: 20th Century Fox)

Cleopatra (1963)

Marte: Hollywoods fremstilling av historien om Kleopatra er nok ikke akkurat hundre prosent historisk korrekt, men forholdet mellom «Egypts siste farao» og den romerske generalen Marcus Antonius er like fullt en av historiens største og mest minneverdige kjærlighetshistorier.

Elizabeth Taylor og Richard Burton spilte paret i filmen fra 1963. Virkelighetens Kleopatra var nok ikke så vakker som Elizabeth Taylor er i filmen, men det sies at hun var svært intelligent og at hun hadde en forførerisk stemme og gnistrende øyne.

«Kjærligheten overvinner alt», heter det, og Kleopatra og Marcus Antonius sin kjærlighet er virkelig et eksempel på dette. De to trosset alt og alle og satte fremtiden til et helt land på spill, bare for at de skulle få være sammen.

I tillegg til Julis Cæcar sin maktarroganse så var visstnok hans affære med Kleopatra en av grunnene til at han ble myrdet av senatet. Da også Marcus Antonius falt for henne, og senere giftet seg med Kleopatra i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus – tross i at han allerede var gift med en romersk kvinne – fikk Roma nok og Octavian invaderte Egypt.

Kleopatra og Marcus Antonius sin kjærlighetshistorie er en fortelling full av intriger, og endte til slutt i at de begge tok sitt liv for å slippe unna ydmykelsen etter at romas styrker seiret. Det er en historie som har blitt fortalt av mange, blant annet av Shakespeare i tragedien Antonius og Kleopatra.

Filmen fra 1963 er et spektakulert eventyr, som den dag i dag er en av verdens dyreste filmer. Budsjettet lå i utgangspunktet på 2 millioner dollar, men endte opp på omtrent 44 millioner dollar, noe som tilsvarer omtrent 334 millioner i 2013.

Selv om Cleopatra ble en suksess senere kjørte produksjonen 20th Century Fox til konkursens rand. Studioet måtte stenge i seks måneder, noe som førte til at et par tusen mennesker mistet jobben. Filmen tjente til slutt alle pengene inn igjen, men det tok mange år.

Les også: Topp 5: Monarker


Walk the Line. (Foto: 20th Century Fox)
Walk the Line. (Foto: 20th Century Fox)

Walk the line (2005)

Andreas: Fleire av dei andre historiene på denne lista er storslåtte, dramatiske, intrigefylte og romantiske. Og joda, også Walk the Line – om musikarparet Johnny Cash og June Carter – er pynta på for Hollywoods del, men det hindrar den ikkje i å vere ei sterk historie, med beina på jorda.

På turné møter countryartisten Johnny Cash den lovande sangerinna June Carter. Trass at han alt er ein gift mann, oppstår det kraftige kjensler mellom dei. Cash er ein mann med mange laster, deriblant piller og alkohol. Men gjennom hardt arbeid dei imellom – og sjølvsagt kjærleiken – kjem han ut av det som ein betre mann.

Det er mange som har kritisert filmen for å karikere nokre av dei mindre figurane, og dottera frå Cash’ første ekteskap fekk faktisk fjerna scener frå filmen som ho meinte svartmåla mora sin person.

Det er likevel forholdet mellom Cash og Carter – Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon – som bér filmen, som held den saman og som gjer den til noko meir enn ei tam gjenskaping som kunne ha dukka opp nattestid på History Channel.

Joaquin Phoenix er fantastisk som den plaga Cash, og Witherspoon fekk ein fortent Oscar for si rolle som June Carter. Ein veit det er godt gjort når ein seinare ser ein dokumentar om paret, og kjenner igjen fakter frå skodespelarane i båe dei verkelege personane.

Les også: Topp 5: Musikkfilmer


La Vie En Rose. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
La Vie En Rose. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

La vie en rose (2007)

Birger: Jeg husket Edith Piaf fra mine foreldres slitte LP-plater i barndommen. Jeg husket henne fra gjentatte radiospillinger av hennes største hits. Men etter La Vie en Rose husker jeg henne som et levende menneske, takket være Marion Cotillards fantastiske rolleprestasjon. Tenk hvilken umåtelig stor oppgave det må ha vært å gestalte Frankrikes nasjonalikon i filmen om hennes liv!

Cotillard greide imidlertid å skildre Piafs oppturer og nedturer på en høyst menneskelig måte. Vi føler hvordan smerten hun synger har sitt opphav i et ektelevd liv. Hun vant både en engelsk BAFTA, en fransk César og en amerikansk Oscar for sin hovedrolle.

Edith Piafs store kjærlighet var bokseren Marcel Cerdan, som dessverre allerede var gift. I filmen ser vi hvordan hun bestandig synger La Vie en Rose med ham i tankene. Forholdet får dessverre en tragisk slutt, da Cerdan omkommer i en flyulykke i 1949.

– Jeg vil at du skal være min hele livet. Ingenting eksisterte før deg. Alt er borte.

Vi ser hvordan hun senere gifter seg med Jacques Pills, men Olivier Dahans flotte film viser med all tydelighet at hun aldri kommer over tapet av Cerdan.

Anmelding: La vie en rose: – Piaf fortjener en film og denne er den rette filmen til å fortelle hennes historie

Kva er din favoritt blant verkelege kjærleikshistorier fanga på film?