Oppgradert grafikk i Pokémon X og Y til tross, kjernen i det globale spillfenomenet har vært uendret siden debuten i 1996: Gotta catch ’em all!

Konseptet er det samme snart 20 år etter Pokémon Blue og Red: Velg din figur. Små skapninger – Pokemons – må samles inn, tren og bruk dem i en avansert form for stein-saks-papir-lek.

Beseir åtte hovedmotstandere, redd verden, og bli en Pokémon-mester. Pokémon X og Y, første spill i serien til 3DS– og 2DS-konsollene og etterlengtede som sådan, følger seriens tradisjonsrike historie til punkt og prikke.

I «Pokémon X» kan du helt i starten velge mellom Chespin, Fennekin og Froakie. (Foto: Nintendo)
I «Pokémon X» kan du helt i starten velge mellom Chespin, Fennekin og Froakie. (Foto: Nintendo)

3D-modeller presenterer Pokémon-skapningene og kampene på en helt ny måte, og resten av verdenen ser bedre ut enn tidligere.

Nytt er også «Mega Evolutions» som legger til enda en mulighet til å utvikle og tilpasse Pokémon-skapningene til vanskelige kampsituasjoner.

Det som ikke har blitt forbedret fra tidligere spill i serien er dialogen, den er elendig.

Et ganske kritisk punkt for et rollespill av denne størrelsen. Kanskje det er en sjargong – en måte å snakke på – som er kjent for fans av spillserien, men den er overforklarende og jeg opplever det som om Nintendo har brukt Google Translate.

ANMELDELSE: Pokémon Black & White Version 2 – monstertråkk i velkjende farvatn

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

 Ny type Pokémon

Det høres kanskje ut som en liten nyhet, men introduksjonen av «Fairy»-skapninger i spillet endrer den kjente balansen i spillserien. For erfarne Pokémon-spillere betyr det nye utfordringer, mens for ferske spillere byr det på større variasjon. For veteraner er det 69 nye skapninger å fange.

En stor del av opplevelsen er å oppdage på egen hånd hvilke Pokémon-skapninger som er best i ulike situasjoner, og læringskurven er ekstremt bratt for nybegynnere. En rekke minispill lar deg trene opp og leke med Pokémon-skapningene, som for eksempel «Pokémon Ami». Her kan du i ren Tamagochi–stil få ekstra bonuser ved å knytte bånd til skapningene du har i din stall. Dette gir god variasjon for dem som trenger tid til å lære seg de forskjellige figurene å kjenne.

Kompliserte og kaotiske menysystemer gjør likevel terskelen svært høy. Valgmulighetene er mange og presenteres på innviklet vis. For å hente opp noe så grunnleggende som et kart over området må jeg trykke hele fire ganger innover i menyene, men mindre du definerer snarveier.

Flerspillermulighetene, som er mer omfattende enn noensinne, blir også unødvendig utilgjengelig på grunn av dette. Både via internett og StreetPass kan du møte andre spillere, og ikke minst handle eller utfordre dem til kamp.

Eh, ok? Professor Sycamore fra «Pokémon X og Y». (Foto: Nintendo)
Eh, ok? Professor Sycamore fra «Pokémon X og Y». (Foto: Nintendo)

Sammen med den elendige dialogen utgjør dette de mest kritiske svakhetene til Pokémon X og Y, for spillene inneholder mye mer enn hva første øyekast gir inntrykk av. Det er lett å overse eller gå glipp av sentrale deler av spillet.

Takket være spillseriens gamle mantra – gotta catch ’em all – er jeg likevel ikke i tvil.

De åpenbare svakhetene falmer i møte med den fengende spillopplevelsen som ligger til grunn.

Pokémon X og Y finner sin plass på Nintendos håndholdte 3DS- og 2DS-konsoller, tilhengere har timevis med underholdning i vente.

Denne anmeldelsen er basert på «X»-utgaven av spillet. Forskjellene mellom «X»- og «Y»-utgaven er minimale og dreier som om et knippe unike skapninger.

Er du enig i min kritikk? Legg inn din mening om spille(ne) i kommentarfeltet.

Om SPILLET

Pokémon X og Y

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.