Hyppige utgivelser av nye Call of Duty-spill til tross, kvaliteten har holdt seg på et høyt nivå. De tre siste årene har Black Ops, Modern Warfare 3 og Black Ops II fått terningkast fem fra Filmpolitiet.

I årets Call of Duty: Ghosts sprekker den velholdte fasaden – en uinspirert og lite overraskende fortelling, og en motvilje til å utvikle spillserien, drar ned en god flerspilleropplevelse.

Du styrer Logan – en testosterondampende amerikaner som lever i en nær, men alternativ fremtid. Søramerikanske land har slått seg sammen i en ny organisasjon, The Federation, og brutt alle bånd med landene nord for Det karibiske hav. Et djervt angrep på en av USAs hemmelige romvåpen, en kanon i bane rundt jorden, resulterer i ødeleggende angrep på store byer over hele det nordamerikanske kontinentet.

Spillet sparker i gang med dramatiske scener fra USAs hemmelige forsvarsanlegg i verdensrommet. Bilde fra «Call of Duty: Ghosts». (Foto: Activision)
Spillet sparkes i gang med dramatiske scener fra USAs hemmelige forsvarsanlegg i verdensrommet. Bilde fra «Call of Duty: Ghosts». (Foto: Activision)

Årene går, krigen fortsetter, kampene mot en fullskala invasjon av moderlandet består, og i frontlinjene kjemper «The Ghosts». En gruppe spesialsoldater som bruker geriljataktikker for å beskytte de gjenlevende amerikanerne.

LES OGSÅ: Xbox One vil ikkje drive «Call of Duty: Ghosts» i full HD

Motstandere dukker opp som perler på en snor

Logan reiser fra sted til sted i høyt tempo, sammen med broren Hesh og hunden, for å skyte ned det som finnes av motstand. De imponerende scenebyttene byr på en variert visuell opplevelse, med oppdrag over og under vann, og med bikkja Riley som en av Ghosts største spillmekaniske nyvinninger.

Følelsen av at jeg står foran en skytebane på et tivoli er likevel det som står igjen. Ulike soldatdukker hopper opp på forutsigbare plasser omkring meg, og det oppleves som om jeg kan sikte meg inn på neste motstander før jeg har sett ham (eller henne).

I min anmeldelse av Battlefield 4 understreket jeg hvor fascinerende kontrafaktiske fortellinger er for meg, det fungerer godt i svenske DICE sin Call of Duty-konkurrent. Men bruken av slike virkemidler fordrer også at de er troverdige. Der lykkes nettopp Battlefield 4 sitt fokus på Kinas enorme vekst og hva som skjer når makthaverne mister kontrollen, Call of Duty: Ghosts-utviklerne i Infinity Ward makter ikke å gi en solid grunnmur til sin fortelling.

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Bedre med hund – men for lite

De beste øyeblikkene er når spillet sømløst og i godt tempo bygger opp spenningen, som i oppdraget hvor du under dekke må ta deg inn i et snøfylt fjellområde. Men disse øyeblikkene drukner i mengden oppdrag som ikke tar seg bryet med å veve en solid historie ut av spillet. Mer enn en gang måtte jeg spørre meg selv: «Hvor er jeg?».

Riley, den lojale hunden ved din side, er et ypperlig verktøy for å skape nære emosjonelle bånd til spillets fortelling. Slik er det jo, numne av krigsskildringer i popkulturen, har vi kanskje lettere for å knytte oss til dyr. Perspektivendringen du får ved å ta kontroll over Riley gir Call of Duty: Ghosts tiltrengt variasjon, men dyrekompanjongen til Logan brukes ikke ofte.

Som med Battlefield 4 er ikke historien det viktigste for de mest hardbarkede tilhengerne av Call of Duty-spillene.

Med Black Ops II åpnet Activision opp muligheten for å tilpasse din figur med et enkelt system som bestod i å fordele 10 poeng mellom ulike egenskaper. I Ghosts tas alt enda ett steg lengre med et «Perks»-system som gir enda større frihet (og mer forvirring for ferske spillere).

ANMELDELSE: Battlefield 4 – best i sin klasse

Best med andre

Ved siden av allerede etablerte flerspilleroppdrag, som «Domination» og «Kill Confirmed», er det et lass av nye modi som gir god variasjon. Det er ikke snakk om noen revolusjon, og jeg savner «Ground War» fra tidligere spill i serien, men den Halo-lignende «Infected» (hvor spillere blir til zombier etter hvert som de dør) er intens. I «Extinction» må du sammen med tre andre spillere bekjempe en romveseninvasjon i en søvnig amerikansk småby. Kartet er stort, og du må gjøre en rekke taktiske valg med dine medspillere for å rydde byen og fjerne redene til de fremmede vesenene.

Sammensetningen av laget og godt samarbeid er helt nødvendig, og derfor også den beste biten av flerspillermulighetene i Call of Duty: Ghosts. Også «Squads» er underholdende, hvor du kan tilpasse et lag datastyrte soldater og teste dem i kamp mot andre.

Skjermbilde fra «Extinction»-delen av «Call of Duty: Ghosts». (Foto: Activision)
Skjermbilde fra «Extinction»-delen av «Call of Duty: Ghosts». (Foto: Activision)

Måten nivåene og brettene endrer seg i løpet av kampens hete har blitt hentet frem av Activision sin markedsføring av spillet. Ikke ulikt konkurrenten Battlefield 4 sine «Levolution»-øyeblikk, men med mindre dynamiske omgivelser er det langt mellom de avgjørende øyeblikkene i flerspillerkampene.

Mer vekt er også lagt på faktiske spillervalg og -handlinger i flerspillerdelen, hvor en rekke luftvåpen (ubemannede droner) har blitt erstattet med støttefunksjoner som «SatCom» som lar deg se fiendene på minikartet. Lange poengstrekk etter bruk av droner i Black Ops II er med andre ord en saga blott.

På randen av en ny konsollgenerasjon er det tydelig av Activision og utvikleren Infinity Ward har latt innovasjonen bli igjen på stasjonen. Call of Duty: Ghosts er et spill som serverer alt hva tilhengerne ønsker seg – med en solid flerspillerdel – men en enkeltspillerhistorie som lar klisjeene dominere.

Spillet stiller seg ikke på skuldrene til sine forgjengere, men ved siden av, og neste spill i serien bør klatre et par meter opp på stigen om Call of Duty skal beholde sin enorme popularitet også de kommende årene.

Spillet er anmeldt på Xbox 360, men finnes også til Playstation 3, Wii U og PC. Samt at spillet blir sluppet på Playstation 4 og Xbox One ved lansering.

Hva mener du om årets «Call of Duty»-spill? Legg inn dine kommentarer under.

TOPP 5: FPS-spill – del dine favoritter med oss her

Om SPILLET

Call of Duty: Ghosts

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.