De første spillene til en helt ny spillkonsoll har en spesiell funksjon. De er ikke bare vanlige spill, de er fanebærerne som skal (overbe)vise publikum hva neste teknologiske sprang skal tilføre spillhverdagen. I 2006 traff Nintendo blink med Wii Sports, som med sine enkle sportsspill – og bevegelseskontrollere – rekrutterte en helt ny gruppe mennesker inn i spillenes verden. Wii-konsollen ble en dundrende salgssuksess.
Knack er det første av to eksklusive spill til Sonys ferske Playstation 4-konsoll. Spillet inneholder få av de samme faktorene som gjorde ovennevnte spill til en unik opplevelse.
Det er ikke dermed sagt at jeg dømmer Playstation 4-konsollen til fiasko. Tvert imot. Men Knack står med en fot trygt plantet i forrige generasjon med spillkonsoller, og jeg ville ikke vært overrasket om spillet med noen tekniske justeringene kunne blitt gitt ut på Playstation 3. Berøringsflaten på midten av den nye håndkontrolleren – DualShock 4 – er for eksempel ikke engang tatt i bruk.
LES OGSÅ: Her er våre førsteinntrykk fra Playstation 4
Hvem? Hva? Hvor?
Gnomer har gjort opprør mot menneskene. For å stanse ødeleggelsene har en mann forsket på gamle, mystiske, fortidsminner, og funnet en måte å knytte disse sammen til en figur: Knack.
Med mystiske og overnaturlige krefter, blir Knack det fremste våpenet i kampen for menneskenes trygghet mot terrorgnomene.
På eventyret for å stanse den ondeste gnomen – Gundahar – må du, med kontroll over Knack, kjempe mot ulike skapninger og samle flere fortidsminner underveis for å bli sterkere.
Men bortsett fra helten selv er figurene anonyme, dårlig plassert og introdusert i historien, med vinglete allianser og tidvis ulogisk oppførsel.
Konseptet ligner på spill som Ratchet og Clank, to andre kjente Playstation-helter. I tredjepersons, fastlåst perspektiv, må du styre Knack gjennom lineære brett og områder for å nå slutten av ruta. Der venter gjerne en hovedmotstander eller en filmsekvens som drar fortellingen videre. I løpet av brettene kan du samle flere fortidsminner, og dermed vokser også Knack i størrelse etter hvert som du kjemper deg fremover.
INTERVJU: Sony-sjef til NRK: – Vi har lært mye av Playstation 3
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Repeterende
Nærmest som i Lego kan Knack altså samle brikker til seg selv, bli sterkere og innimellom få spesialkrefter ved å bygge på seg selv med ved å bruke for eksempel, ild, is og glass.
Dette skaper kontinuerlig variasjon i kampene og i spillopplevelsen, men bryter ikke opp følelsen av repeterende oppgaver som dukker opp med jevne mellomrom. Ulike verdenen, som igjen består av mindre brett, har hver sine unike skapninger du må kjempe mot. Men disse er ikke tallrike. Etter hvert møter du de samme fiendene i faste mønstre: Først en kriger, så en med pil og bue, så en kriger OG en med pil og bue, så en med magi, og så nye kombinasjoner av disse motstanderne.
Lagringspunktene under veis er også ujevnt plassert, er du uheldig kan du måtte finne deg i å kjempe gjennom flere titalls monstere du har forsøkt på før. Vanskelighetsgraden er likevel godt balansert, og innstilt på Normal opplever jeg fremdeles utfordrende situasjoner.
På tross av sin noe repeterende natur er alle klossene og elementene (fortidsminnene) jeg samler inn en drivende faktor for meg. Det er gøy å se Knack vokse og det er morsomt å merke at angrepene blir sterkere. De stadige endringene i spillestil, på grunn av forskjellige størrelser og egenskaper, gir en underholdende og lett tilgjengelig spillopplevelse.
LES OGSÅ: Playstation 4 er utsolgt
Playstation 4 sitt barnealibi
Den visuelle stilen er tegneserieaktig og barnevennlig. Hovedpersonen Knack er en heltefigur det er lett å kjenne igjen.
Rent teknisk er grafikken velpolert og teksturene er detaljrike, full HD-grafikk ser pent ut – men Knack er ikke spillet som dytter grensene i fotorealistisk retning. Med tanke på målgruppen er det riktig valg.
Og la det ikke være tvil – Knack er Sonys barnealibi for Playstation 4-lanseringen. På dette punktet lykkes de godt.
Ikke bare er spillet lett å plukke opp for store og små. Ved å stille systemspråket på konsollen til norsk blir også tekst og tale heloversatt. Alle dialog og menyer preges av et godt og solid oversettingsarbeid (kan sees i motsetning til på storspillet Assassin’s Creed IV: Black Flag).
Men med språkbyttet forandrer også spillet markant stil. På norsk er stemmeskuespillerne lette å kjenne igjen fra Disney Channel og NRK Super sine dubbede programmer, mens på engelsk er stemmene mørkere og voksnere. Forskjellen er faktisk så stor at jeg lurer på om det er tilsiktet. For voksne spillere anbefaler jeg uansett originalspråket.
Få ting i Knack gir meg følelsen av å spille et toppmoderne spill på en splitter ny spillkonsoll. Jo da, den tegneserieaktige grafikken er polert og teksturene er detaljrike, men en ny generasjon spillkonsoller trenger signalspill som peker ut en ambisiøs vei fremover. Knack er underholdende, men ikke et fyrtårn for fremtiden.
