Enough Said

Enough Said er både morsom og trist. Morsom, fordi den er søt, smart og sympatisk, uten å revolusjonere rom-com-sjangeren. Trist, fordi det er første film på kino med James Gandolfini etter hans død.

Her ser vi ham som en varm bamsemann sammen med sprudlende Julia Louis-Dreyfus i romantiske forviklinger med flere gjenkjennelige punkter.

Dialogen er spenstig, spekket med gode poenger, og sørger for at filmen blir lett å like.

En umiddelbart sympatisk figur

Eva (Julia Louis-Dreyfus) jobber som massør, er singel og mor til ei datter som straks skal begynne på college.

På en fest treffer hun Albert (James Gandolfini), som er i samme situasjon. Samtidig møter hun Marianne (Catherine Keener), som blir en god massasjekunde og venn.

Men når det viser seg at hun faktisk er Alberts eks-kone, holder Eva tett om at hun dater ham, for å finne ut mer om mannen hun er i ferd med å involvere seg med.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Eva er en umiddelbart sympatisk figur, en hverdagslig skrue som har det med å rote det til for seg selv.

Intrigen er selvsagt noe søkt, men det går an å forstå Evas motiver. Hun har et havarert ekteskap bak seg, og er lite lysten på å begi seg ut på nytt eventyr med feil prins.

At hun ikke kaster kortene umiddelbart, er selvsagt moralsk forkastelig, men samtidig skaper det en interessant situasjon med forviklinger som er dømt til å gå galt.

Morsom og rappkjefta

De fleste har et forhold til Julia Louis-Dreyfus fra en viss tv-serie, men det er lenge siden, og hun er en god nok skuespiller til å få oss til å glemme Elaine fra Seinfeld.

Utseendet er mer eller mindre det samme, men hun gir Eva en distinkt personlighet. Hun er morsom og rappkjefta, men leverer filmens beste dialog når hun ligger utmattet etter en runde i senga og innrømmer at hun er lei av å være morsom.

Men når problemene tårner seg opp, føler jeg at Louis-Dreyfus ikke helt strekker til, og tullespiller med en anstrengt geip i stedet for å formidle ekte følelser. Der gruses hun av James Gandolfini, som opptrer avmålt og kalkulert, men avslører med blikk og ansiktsuttrykk hva som rører seg der inne.

Filmens handling forteller mye om voksne relasjoner som virker sant, som hvordan en partners små vaner kan bli problematiske for den andre.

Hvordan uskyldige kommentarer kan oppfattes helt annerledes enn tenkt. Og hvordan jakten på kjærlighet får oss til å begå dumheter.

Det skjer også en del i Enough Said som strekker troverdigheten i lengste laget, men filmen er kompetent skrevet og regissert av Nicole Holofcener.