— Det var ikke sånn at Norge kun besto av Max Manuser. Det var flere som tjente på Østfronten enn på den andre fronten, så vi må ikke lulle oss inn i en sannhet som kanskje ikke er så sann som den burde ha vært.

Per Olav Sørensen er regissøren for NRKs nye storsatsing Kampen om tungtvannet, som har premiere til jul i år. Han er lei av at nazister fremstilles som selve inkarnasjonen av menneskelig ondskap, og når sabotasjeaksjonen mot tyskernes tungtvannanlegg på Rjukan nå fortelles på nytt, ønsker han å vise et mer realistisk og nyansert bilde av nazistene.

— Hva gjør man i en krigssituasjon, hvordan blir man fanget i et nazi-Tyskland og de ideene som eksisterte? Hvem rømte, hvem rømte ikke, hvorfor rømte de ikke? Hva slags Tyskland hadde man tro på, hva visste man om konsentrasjonsleirene, hvem fortrengte det og hvorfor, spør Sørensen når Filmbonanza er med under innspillingen av Kampen om tungtvannet, med Vegard Larsen som statist.

— Det er ekstremt mange spennende spørsmål, og jeg synes det er interessant å se på resonnementene bak de avgjørelsene folk tar, enten de har en svart uniform eller ikke.

Regissøren mener det var tøffe og brutale mennesker på alliert side også, og at vi må huske på at metodene de allierte satt igang mot Tyskland mot slutten av krigen også var ekstreme.

— Det var ren terrorbombing av sivile. Man kjenner historien, krig er ikke sort-hvitt, her er alle katter grå.

Les også: Matt Damon: — Om du først skal ha en «bad guy» på film kan du ikke ta feil med nazister

Artikkelen fortsetter under bildet.

Filmbonanzas Vegard Larsen stilte som statist i Kampen om Tungtvannet. (Foto: Filmbonanza, NRK).
Filmbonanzas Vegard Larsen stilte som statist i Kampen om Tungtvannet. (Foto: Filmbonanza, NRK).

Vil se personen på innsiden av uniformen

I Kampen om tungtvannet vil du ikke få se stramme SS-soldater utføre nazihilsen med morskt blikk. Denne fremstillingen av soldatene er en klisjé, ifølge Sørensen.

— Det er oppbrukt og det var veldig få som gjorde det, først mot slutten av krigen begynte det å bli obligatorisk. Folk hilste vanlig, så det gjør vi, forteller han.

Han mener nazihilsenen gjerne legges inn i filmer for å fremheve det skumle, men det er for Sørensen helt uinteressant å gjøre i Kampen om tungtvannet. Alle skal ikke spille slemme kun på grunn av en uniform de har på.

— Som jeg sa til en skuespiller her om dagen, du trenger ikke å spille uniformen din, den er der og alle vet hva den symboliserer. Historien til SS er som den er, du trenger ikke å spille det, spill heller personen som er inni uniformen.

Når nazistene fremstilles på denne måten synes regissøren også at nazistene blir mer uhyggelige enn når de er åpenbart onde.

— Det blir nifsere fordi vi blir likere. Menneskene som krøp inn i Vemork (Norsk Hydros fabrikk på Rjukan, jorn.anm.) og de som tjente i Tyskland blir likere, og det er hele poenget.

Les også: Nazizombier kombinerer de beste skurkene i filmhistorien

Torsdag kveld, klokken 20.55, kan du se Filmbonanzas nazispesial på NRK2. Der får du en titt på hvordan nazister har blitt fremstilt på film om gjennom historien.

Hva synes du om hvordan filmhistorien fremstiller nazistene? Si din mening i kommentarfeltet!